dødsbo – Advokatfirmaet Wulff

Hvem har partsevne under offentlig skifte av dødsbo?

14. februar 2024 av Advokaten

Hva er partsevnen til et dødsbo under offentlig skifte? Hvilke regler gjelder for tvister om krav mot et dødsbo? Hvem er parter i tvister om krav fra eller mot en arving? Hva er reglene for tvister som behandles av den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen? Hvordan er partsevnen i tvister som behandles av en annen tingrett? Hvilke endringer er det i forhold til tidligere lovgivning? Hvordan er partsevnen regulert i tvisteloven? Hva er hovedregelen for partsevne ved offentlig skifte? Hvordan er tvister om massekrav behandlet? Hvem er parter i tvister om krav fra en arving? Hva er forskjellen mellom første og andre ledd i denne sammenhengen? Hva regulerer tredje ledd av partsevnen? Hvordan skiller dette seg fra tidligere lovgivning? Hvem er parter i tvister som går for andre tingretter? Hvordan fungerer dette i praksis?

Hvem har partsevne under offentlig skifte av dødsbo? Dette spørsmålet er av avgjørende betydning i enhver skifteprosess og kan være avgjørende for hvordan en tvist behandles i rettssystemet. I følge tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav e har et dødsbo under offentlig skifte partsevne. Men hva betyr egentlig dette i praksis, og hvilke konsekvenser har det for arvingene og andre involverte parter?

I en tvist om krav mot boet, er boet i seg selv en part, uavhengig av reglene i annet til fjerde ledd. Dette betyr at boet som juridisk enhet må forsvare seg i rettssaker hvor det oppstår tvist om krav mot boet. Men hva med tvister som involverer arvinger eller tredjepersoner? Hvordan er partsevnen fordelt i disse situasjonene?

Når det gjelder tvister om krav fra eller mot en arving, eller krav på å være arving, blir de arvingene som bestrider kravet betraktet som motparter. Dette gjelder selv om kravet ikke nødvendigvis er knyttet til arvingens stilling. Det samme prinsippet gjelder også for tvister om krav fra eller mot en tredjeperson, forutsatt at saken behandles av den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen. I slike tilfeller er arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, parter, og de kan få dekket sine saksomkostninger som massekrav.

Men hva skjer hvis tvisten behandles av en annen tingrett? I slike tilfeller er boet bare en part hvis alle arvingene og den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, er enige om å bestride eller gjøre gjeldende kravet. Ellers vil bare de arvingene som faktisk er involvert i tvisten, være parter. Dette kan føre til ulike rettslige konsekvenser avhengig av situasjonen og de involverte partenes standpunkt.

Det er viktig å merke seg at disse reglene om partsevne i tvister knyttet til offentlig skifte av dødsbo også gjelder for tvister som behandles etter andre prosessregler, for eksempel etter allmennprosessen. Selv om reglene kan virke komplekse, er de avgjørende for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av skiftetvister.

I praksis er det ofte bostyreren som tar stilling til hvilke tvister som skal reises og hvem som skal være parter i slike tvister. Dette kan føre til utfordringer og uenigheter blant arvingene, spesielt hvis det er uenighet om hvordan en tvist bør behandles eller om et krav bør bestrides.

I lys av dette er det viktig for arvinger og andre involverte parter å forstå sin partsevne og rettigheter i en skiftetvist. Å få juridisk rådgivning og bistand kan være avgjørende for å sikre ens interesser og sikre en rettferdig utfall i en skiftetvist.

Prosessen med å levere boet tilbake for privat skifte eller uskifte

13. februar 2024 av Advokaten

Hva er prosessen for tilbakelevering av boet til privat skifte? Hvilke vilkår må være oppfylt for å kreve boet tilbakelevert til uskifte? Hvordan skjer tilbakeleveringen av boet i praksis? Hvilke regler gjelder for tvister knyttet til tilbakelevering av boet? Hvem kan kreve boet tilbakelevert til privat skifte eller uskifte? Hva er forskjellen mellom privat skifte og uskifte? Hva skjer med gjelden ved tilbakelevering av boet? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet arvingenes ansvar for arvelaterens forpliktelser? Hvordan fastsettes godtgjørelsen til bostyreren ved tilbakelevering av boet? Hva er fristen for å kreve tilbakelevering av boet til privat skifte? Hvordan behandles en tvist som er påbegynt under offentlig skifte ved tilbakelevering av boet? Hvordan kan arvingene uttale seg om bostyrerens forslag til godtgjørelse? Hvilke endringer har blitt gjort i lovforslaget angående tilbakelevering av boet? Hvilke rettigheter har ektefellen eller samboeren til arvelateren ved tilbakelevering av boet? Hvordan kan kreditorene sikres dekning ved tilbakelevering av boet? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet retten til å sitte i uskifte? Hvordan avgjør retten om tilbakelevering av boet skal skje? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet saksbehandlingen av en pågående tvist? Hvordan foregår prosessen med å utstede skifteattest etter tilbakelevering av boet? Hvordan kan en tapende part i en tvist om tilbakelevering av boet bli informert om rettens kjennelse? Hvordan kan arvingene anke rettens avgjørelse angående bostyrerens godtgjørelse? Hva skjer hvis arvingene har merknader til bostyrerens forslag til godtgjørelse? Hvordan kan arvingene og bostyreren komme til enighet om godtgjørelsen på forhånd? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet arvings ansvaret for gjeld etter arvelateren? Hvordan kan en tvist om tilbakelevering av boet løses utenfor retten? Hva skjer med arvingenes rettigheter ved tilbakelevering av boet? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet rettighetene til andre arvinger som ikke ønsker privat skifte eller uskifte? Hvilke hensyn tas det til ved fastsettelse av godtgjørelsen til bostyreren? Hvordan kan retten avgjøre om tilbakelevering av boet skal skje hvis det er uenighet blant arvingene? Hvordan påvirker tilbakelevering av boet behandlingen av krav fra kreditorene?

Når et dødsbo skal håndteres, kan det oppstå behov for å vurdere om det skal skje gjennom offentlig skifte eller om det kan leveres tilbake til arvingene for privat skifte eller uskifte. Dette er et viktig juridisk skritt som kan påvirke både arvingenes og kreditorenes rettigheter og ansvar. I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene rundt tilbakelevering av boet til privat skifte eller uskifte.

I henhold til lovens bestemmelser kan boet leveres tilbake til arvingene for privat skifte hvis grunnen som førte til offentlig skifte ikke lenger er til stede, og arvingene er enige om tilbakeleveringen. Dette forutsetter at kreditorene som har meldt krav i boet, får dekning eller at det blir stilt betryggende sikkerhet for kravene, spesielt hvis offentlig skifte ble krevd av kreditorene.

Dersom arvelaterens ektefelle eller samboer oppfyller vilkårene for å sitte i uskifte, har også vedkommende rett til å kreve boet tilbakelevert for overtakelse i uskifte.

Tilbakeleveringen av boet skjer ved en kjennelse fra retten. Denne kjennelsen skal umiddelbart meddeles arvingene og kreditorene som har meldt krav i boet. Dersom det har vært uenighet eller tvist om tilbakeleveringen, vil kjennelsen bli kunngjort for den tapende part.

Når boet leveres tilbake for privat skifte eller uskifte, vil behandlingen av eventuelle tvister som ble påbegynt under det offentlige skiftet, fortsette etter saksbehandlingsreglene i lovens paragrafer som omhandler dette.

Dersom det er oppnevnt en bostyrer, vil vedkommende utarbeide forslag til godtgjørelse som sendes til arvingene for kommentarer. Etter at kommentarene er mottatt, vil retten fastsette godtgjørelsen ved kjennelse.

Det er viktig å merke seg at disse reglene kan ha betydelige konsekvenser for arvingene og kreditorene, og det er derfor viktig å forstå sine rettigheter og plikter i en slik situasjon. Reglene rundt tilbakelevering av boet til privat skifte eller uskifte er utformet for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av dødsboets eiendeler og gjeld.

Forståelse av Arveloven § 122: Dekning av boets og arvelaterens forpliktelser

30. juli 2023 av Advokaten

Hvem er omfattet av Internkontrollforskriften

Arveloven § 122 står sentralt i norsk arverett og spiller en avgjørende rolle når det kommer til hvordan forpliktelser i et dødsbo skal håndteres. Dette er en kompleks og ofte misforstått del av loven som fortjener en mer inngående undersøkelse.

Hovedpoenget i Arveloven § 122 er å pålegge arvingene et ansvar for å sikre at alle forpliktelser knyttet til boet og den avdøde, arvelateren, blir dekket under skiftet. Dette inkluderer en bred vifte av potensielle forpliktelser, fra utestående gjeld til utgifter forbundet med avviklingen av boet. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke gjelder forpliktelser som er bortfalt ved dødsfallet eller ved proklama.

Bestemmelsen i Arveloven § 122 går også i detalj om hvordan disse forpliktelsene bør prioriteres. Først på listen står begravelsesomkostningene, som inkluderer utgifter til begravelsesbyrået, kiste eller urne, gravstein med inskripsjon og gravlegat. Det følger deretter skifteomkostningene og andre massekrav, som kan være alt fra husleie til kostnader ved salg av fast eiendom og betaling til ulike medhjelpere. Videre skal fortrinnsberettigede krav i henhold til dekningsloven §§ 9-3 og 9-4 dekkes, og til slutt skal andre krav adresseres.

Det er essensielt å understreke at prioriteringen av disse forpliktelsene har særlig betydning når eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelser, eller hvis det er uklarhet rundt dette. I slike tilfeller skal forpliktelsene dekkes i den rekkefølgen som er angitt i loven.

Arveloven § 122 er mer enn bare en juridisk tekst. Den er et verktøy for å sikre en rettferdig prosess og et uttrykk for våre kollektive verdier om rettferdighet og ansvar. Det er en nødvendighet for å sikre at arvinger oppfyller sine forpliktelser og at alle kreditorer får betalt det de har krav på.

Det er også verdt å merke seg at selv om loven gir retningslinjer for håndtering av forpliktelser, så gir den også rom for skjønn og fleksibilitet. Arvingene kan, for eksempel, velge å dekke begravelsesomkostningene og utgiftene til en minnestund hvis de er enige om dette, selv om utgifter til minnestunden i utgangspunktet ikke omfattes av definisjonen av begravelsesomkostninger.

Arveloven § 122 er en nøkkelbestemmelse i norsk arverett, og å forstå den fullt ut krever både juridisk innsikt og menneskelig forståelse. Det er mer enn bare et sett med regler; det er en veiledning for å navigere i de komplekse prosessene som følger etter et dødsfall.

Arveloven § 121: Kunngjøring av frist for å melde krav – proklama

26. juli 2023 av Advokaten

odselsrett, odelssaker, odellov, odlingsjord, arealstorleik, fulldyrka jord, overflatedyrka jord, produktiv skog, realsameie, jordbruksareal, landbruksdrift, odelsretten, bonitet, produksjonsevne, landbruksfaglig vurdering, odelsjordstatus, eldre rett, totalfredet skog, overgangsbestemmelser, høyesterettsdom, lovendring, eiendomssituasjon, naturgitte forutsetninger, krav til odlingsjord, gjødsla beite, innmarksbeite, jordbruksproduksjon, jordbrukseiendom, jordbruk, skogbruk, regelverk. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Proklama er en offentlig kunngjøring der kreditorer gis en frist for å melde sine krav i et dødsbo. Denne kunngjøringen er av stor betydning i arveprosessen, og reglene for dette er beskrevet i arvelovens § 121.

Det er ikke en plikt for arvingene å utstede proklama ved privat skifte, men det er en rettighet de har. Dette betyr at arvingene kan velge om de vil eller ikke vil utstede et proklama. En arving kan kreve at det kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav etter reglene om proklama, selv om dette ikke allerede er gjort.

Proklamaet utstedes av en som skifteattesten er utstedt til, eller av en denne har gitt fullmakt. Det er derfor viktig at de som har fått utstedt skifteattesten er klar over dette ansvaret.

Det interessante med bestemmelsen i § 121 er at kreditorene kan innkalles ved proklama selv etter at det private skiftet er avsluttet. Dette betyr at arvingene kan velge å gjøre dette selv om arveprosessen formelt sett er over.

Samlet gir § 121 en viktig rettighet til arvingene og bidrar til å sikre rettighetene til kreditorene. Som arving er det viktig å være klar over disse reglene og å ta en informert beslutning om hvorvidt man vil utstede et proklama eller ikke.

Forståelse av Arveloven § 14: Retten til uskifte

2. juli 2023 av Advokaten

Arveloven § 14 adresserer spørsmålet om retten til uskifte for den lengstlevende ektefellen når den andre ektefellen dør. Denne bestemmelsen, som i stor grad korresponderer med § 9 i tidligere arvelov og § 12 i Arvelovutvalgets lovforslag i NOU 2014:1, er sentral for forståelsen av hvordan felles eiendeler håndteres etter et dødsfall.

Ifølge denne bestemmelsen har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven. Imidlertid har den lengstlevende også rett til å sitte i uskifte med særeie under bestemte forutsetninger. Det innebærer at de private eiendelene til den førstavdøde ektefellen kan også inngå i uskifteboet, med mindre det er avtalt noe annet eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at for arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke både fra vergen og statsforvalteren for å inngå uskifte. I tillegg kan det settes vilkår for dette samtykket.

Hvis arvelateren eller den lengstlevende allerede sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres et nytt uskifte etter arvelateren.

Dersom den lengstlevende er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.

Denne bestemmelsen reflekterer en balanse mellom respekten for den lengstlevende ektefellens rett til å beholde familiens eiendeler, og behovet for å beskytte arvingene. Den legger også opp til en viss fleksibilitet ved at den tillater forutsetninger for uskifte å bli bestemt i ektepakt, avtale med arvingene, eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at det kan være betydelig juridisk kompleksitet forbundet med uskifte, og det kan være nyttig å søke juridisk rådgivning i forbindelse med denne prosessen. Som alltid er det viktig at alle berørte parter har forståelse for sine rettigheter og plikter under loven.

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

25. juni 2023 av Advokaten

Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Innsikt i Arveloven § 119: Veiledning ved Privat Skifte

4. juni 202328. april 2023 av Advokaten

Advokat i Mosjøen, Mosjøen advokater, Arv advokat Mosjøen, Advokater arv Mosjøen, Arverett advokat i Mosjøen, Skifteadvokat Mosjøen, Arvefordeling advokat Mosjøen, Arverettsadvokater Mosjøen, Advokattjenester arv Mosjøen, Juridisk hjelp arv Mosjøen, Advokatbyrå Mosjøen arv, Arveprosess hjelp Mosjøen, Arveplanlegging advokat Mosjøen, Arveprosess advokat Mosjøen, Advokater i Mosjøen Nordland, Advokat Helgeland, Helgeland arverett advokat, Advokater arv Helgeland, Arverettsadvokater Helgeland, Nordland advokater, Arv advokat Nordland, Arverett Nordland, Arvefordeling advokat Nordland, Arverettsadvokater Nordland, Skifteadvokat Nordland, Advokattjenester arv Nordland, Juridisk hjelp arv Nordland, Arveprosess hjelp Nordland, Arveplanlegging advokat Nordland, Arveprosess advokat Nordland.

Arveloven § 119 regulerer praktiske oppgaver ved privat skifte av dødsbo. Hensikten med denne bestemmelsen er å ivareta arvingenes og andre rettighetshaveres interesser under skiftebehandlingen. Dette innlegget vil forsøke å bringe klarhet i noen av bestemmelsene i denne paragrafen.

For det første, den eller de av arvingene som skifteattesten er utstedt til, har ansvaret for å gjennomføre det private skiftet. Imidlertid kan denne attesten også delegeres til andre, for eksempel til en advokat.

Viktige oppgaver i forbindelse med skiftebehandlingen inkluderer skaffe oversikt over arvingene i boet og omfanget av den enkeltes arverett, samt arvelaterens eiendeler og forpliktelser. I tillegg skal det sørges for at krav som følger av arvelaterens gyldige testament, blir oppfylt. Boets eiendeler skal også tas vare på og sikres på en passende måte.

Hvis det er nødvendig, bør det vurderes om det skal utstedes proklama. Det er også nødvendig å levere skattemelding for inneværende år og eventuelt for foregående år dersom denne ikke allerede er levert. Boets og arvelaterens forpliktelser skal dekkes, eller det skal settes av midler til dette.

Neste trinn er å klargjøre om arvinger ønsker å overta eiendeler på skiftet eller om eiendelene skal selges. Hvis det er enighet om salg, skal salget gjennomføres. Deretter bør det settes opp et forslag til fordelingen av eiendelene i boet. Når arvingene har blitt enige om fordelingen, bør det utarbeides et dokument som viser hvordan boet er fordelt, og dette dokumentet skal signeres av arvingene.

Til slutt skal eiendelene overføres til arvingene etter den fordelingen det er enighet om. Dokumentasjon som viser at kreditorene har fått dekning, bør oppbevares på en sikker måte.

I sum gir Arveloven § 119 en omfattende veiledning for gjennomføring av et privat skifte. Selv om mange oppgaver kan synes kompliserte, vil en strukturert tilnærming sikre en smidig prosess som ivaretar interessene til alle involverte parter.

Skiftetakst

5. juni 20239. januar 2023 av Advokaten

separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.

Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.

Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.

En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.

Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.

Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:

Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
Skiftetakst ved dødsbo
Skiftetakst ved konkurs
Skiftetakst ved odelsrett

For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.

Hva er sammensatt skifte?

7. januar 2019 av Advokaten

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør.

Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som satt i uskifte døde. Dødsboene gjøres opp på vanlig måte etter arveloven.

Det er på grunn av sammensatt skifte at ektefeller kan sikre hverandre ved død gjennom ektepakt. En ektepakt regulerer skiftet etter ekteskapsloven. Ektefellene kan også sikre hverandre ved død gjennom testament som regulerer skifte etter arveloven.

Har du spørsmål om skifte etter ekteskapsloven eller arveloven, eller spørsmål om ektepakt eller testament. Ta kontakt på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

Arveloven § 19 – Uskifte

3. juli 2014 av Advokaten

(Arveloven kapittel kapittel 3)

Arveloven § 19 regulerer hvilke grenser som gjelder for gjenlevende som sitter i usikftet bo. dette er en mye brukt bestemmelse da vi som advoater ofte møter på situasjoner der eiendom eller andre store verdier er ført ut av uskifteboet uten at betalingen står i forhold til verdien.

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.