eiendom

Det er vesentlig å skille mellom arv og ektefellers rettigheter

av
Hvordan påvirker arv ektefellers rettigheter?, Hva er felleseie ved arv?, Hvordan fordeles arv ved skilsmisse?, Er arv automatisk felleseie?, Kan ektefellen kreve del av arven?, Hva skjer med arven ved død?, Hvordan påvirker arv fordelingen av eiendeler?, Hva er rettslig råderett over arv?, Kan jeg gi bort arv uten ektefelles samtykke?, Hva er skjevdeling ved arv?, Hva er arv i samlivsbrudd?, Hvordan påvirker arv fordelingen ved skilsmisse?, Kan arv bli skjevfordelt?, Hvordan forvaltes arv ved død?, Er arv felleseie ved skilsmisse?, Hvordan behandles arv i retten?, Hvilke rettigheter har ektefeller ved arv?, Hvordan deles arv mellom ektefeller?, Er arv arvelig?, Hva er arv og gave?, Kan jeg selge arv uten ektefelles samtykke?, Hva skjer med arven ved arvingens død?, Hvordan håndteres arv juridisk?, Hva er arv og skifte?, Hvordan skilles arv ved skilsmisse?, Hvordan skilles arv ved død?, Kan arv bli urettferdig forfordelt?, Hvordan fordeles arv mellom barn og ektefelle?, Hvordan påvirker arv formuen?, Hva er arvepraksis i Norge?, Hvordan unngå konflikt om arv?, Hvordan sikre rettferdig fordeling av arv?, Hva er arvefordeling?, Hvordan sikre arvepenger?, Hvilke arveregler gjelder?, Kan arv deles ulikt?, Hva er rettferdig arvefordeling?, Hvordan forvalte arveeiendommer?, Hva er rettigheter ved arv og skilsmisse?, Hvordan håndtere arv i samlivsbrudd?, Kan arv fordeles ulikt mellom ektefeller?, Hva er arv og deling?, Hvordan håndtere arv ved samlivsbrudd?, Hvordan sikre rettferdig skifte av arv?, Kan jeg gi bort arv til barn uten samtykke fra ektefelle?, Hvordan behandles arv ved skilsmisse i Norge?

Når eiendommer og penger arves, reises ofte spørsmål om den rettslige og faktiske råderetten over arven i forhold til ektefeller. Dette temaet berører flere juridiske prinsipper som er viktige å forstå.

Grundig forståelse av arveretten er avgjørende. Arv innebærer at arvingen blir den rettmessige eieren av eiendelene eller pengene. Dette gir arvingen fullstendig råderett over arven, inkludert muligheten til å gi den bort, selge den eller beholde den.

Det er vesentlig å skille mellom arv og ektefellers rettigheter. Ektefeller blir ikke automatisk medeiere av arven. Selv om felleseie ofte gjelder for ektefeller, betyr ikke dette at arven automatisk blir en del av det felleskapet. Felleseie regulerer primært fordelingen av eiendeler ved skilsmisse eller ved død, uten å endre den grunnleggende eierstrukturen av arven.

Selv om arv i utgangspunktet anses som felleseie, kan verdier som tydelig kan knyttes til arven, skjevdeles ved oppgjør, enten det er ved skilsmisse eller ved død. Dette innebærer at selv om ektefeller ikke automatisk blir medeiere av arven, kan det likevel oppstå spørsmål om hvordan verdier skal fordeles i tilfelle av juridisk tvist.

I lys av dette er det viktig å ha klarhet i den juridiske konteksten ved arv av eiendommer og penger. Konsultasjon med en juridisk ekspert kan være hensiktsmessig for å avklare rettigheter og plikter i en slik situasjon. En solid forståelse av arveretten kan bidra til å sikre en rettferdig og problemfri forvaltning av arven.

Odelsfrigjæring: En viktig prosess for jordbrukseiendommer i Norge

av
vedtatt gjeldsordning, konkursloven, gjeldsnemnda, fordringshavere, frivillig gjeldsordning, rettigheter, gjeldsforhandling, gjeldsproblemer, økonomisk vanskeligheter, gjeldsordningsprosess, prosedyre, gjeldsordningsforslag, rettssystem, økonomisk rehabilitering, gjeldsbyrde, gjeldsmestring, kreditorkommunikasjon, gjeldsforpliktelser, skyldners rettigheter, gjeldsavvikling, økonomisk beslutning, insolvens, kreditorene, konkursbeslutning, gjeldsordningsevaluering, skifteprotokollen, gjeldsordningssuksess, kreditorsamarbeid, gjeldsordningseffekt, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når man snakker om jordbrukseiendommer i Norge, kommer begrepet «odel» ofte opp. Odel er en særegen norsk rettsinstitusjon som gir visse arvinger en fortrinnsrett til å overta gården etter at eieren dør. Imidlertid kan det oppstå situasjoner der noen ønsker å frigjøre seg fra odelsretten. Dette kalles odelsfrigjering, og det er regulert av Lov om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) §§ 30 og 32.

For å sikre en effektiv og forsvarlig saksbehandling i disse tilfellene, er det fastsatt en forskrift om saksbehandling i saker om odelsfrigjering. Forskriften har til hensikt å sikre at søknader om odelsfrigjering behandles på en ryddig og rettferdig måte. Denne forskriften er underlagt lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, heretter kalt odel.

Forskriften definerer ulike begreper som er relevante for forståelsen av prosessen. For eksempel er «odelseigedom» den eiendommen det blir søkt om odelsfrigjering av, mens «odelsfrigjering» er et vedtak som innebærer at hver odelsberettiget mister sin odelsrett. «Odelssløysar» er den som har tatt ut stevning mot eieren etter odel § 60.

Søknaden om odelsfrigjøring må være skriftlig og sendes til kommunen der odelsgården ligger. Ved søknaden skal det legges ved kopier av odelsfrigjøringssøkerens ervervsdokumenter og stevningen i odelssløysingssaken. Søknaden skal også inneholde opplysninger om formålet med odelsfrigjøringen.

Hvis kommunen selv er odelsfrigjører, skal saken, etter vanlig saksforberedelse, sendes til Statsforvaltaren, som tar stilling til om det skal tas skritt for odelsfrigjering.

Det er viktig å være oppmerksom på fristen for å søke om odelsfrigjøring. Søknaden må fremsettes innen to måneder etter at stevningen i løysingssaken ble forkynt for eieren. Kommunen kan gi oppfrisking for oversitting av fristen.

Kommunen har også en plikt til å varsle odelsrettshaverne om deres rett til å gi uttalelse. Odelsrettshaverne skal få en måned til å gi sin uttalelse, enten individuelt eller gjennom kunngjøring i Norsk Lysingsblad og en avis som er allment lest på stedet.

Når kommunen mener at saken er tilstrekkelig opplyst, skal den uten unødig opphold avgjøre om det skal tas skritt til odelsfrigjering. Kommunen skal kontrollere om søknaden om odelsfrigjering er fremsatt av eieren innen to måneder etter at stevningen i løysingssaken ble forkynt for ham eller henne.

Dersom vilkårene er oppfylt for søknaden, skal kommunen varsle retten om at det vil bli tatt skritt for odelsfrigjering, og løysingssaken blir stanset. Hvis vilkårene ikke er oppfylt, skal kommunen avslå søknaden om odelsfrigjering. Avslaget kan påklages til Statsforvaltaren.

Kommunen skal også gi sin uttalelse om spørsmålet om odelsfrigjøring (realiteten) når det er aktuelt. Dersom kommunen bestemmer at det skal tas skritt for odelsfrigjøring, skal den sende saken til Statsforvaltaren, og kopier av uttalelsen skal sendes til partene og andre odelsrettshavere.

Endelig avgjørelse om odelsfrigjøringssøknaden tas av Statsforvaltaren når saken er så godt opplyst som mulig. Statsforvaltaren skal også innhente uttalelse fra det departementet som odelsfrigjøringsformålet hører under.

Om vedtaket blir påklaget, skal Statsforvaltaren behandle klagen i tråd med reglene i forvaltningsloven. Hvis klagen ikke blir tatt til følge, sendes klagesaken til Landbruksdirektoratet, som igjen skal legge klagen fram for det departementet som odelsfrigjeringsformålet hører under.

Det endelige organet som treffer vedtaket om odelsfrigjering, skal varsle retten om utfallet av saken.

Odelsfrigjøring er en viktig prosess som gir muligheter for endringer i jordbrukseiendommer. Denne forskriften legger til rette for en grundig saksbehandling, og det er viktig at søknader blir behandlet med respekt for de rettighetene som er knyttet til odel. Ved å følge denne forskriften, sikrer man en god og rettferdig håndtering av slike saker.

Skjevdeling og Forlodd

av
Skjevdeling, Forlodd, Analyse, Ekteskapslov, Økonomisk oppgjør, Skilsmisse, Konsepter, Norsk, Forvirring, Eiendeler, Gjeld, Deling, Verdi, Ektefeller, Aktiva, Delingen, Eiendom, Juridisk, Loven, Begrepene, Rettferdig oppdeling, Rettslig veiledning, Konsekvenser, Implikasjoner, Barnas eiendeler, Gjeldskrav, Økonomisk oppdeling, Juridiske konsepter, Navigere, Juridisk ekspert

Når vi ser på de komplekse prosessene rundt økonomisk oppgjør etter en skilsmisse, er det to konsepter i norsk ekteskapslov som ofte skaper forvirring: forloddskrav og skjevdelingskrav. Disse to elementene spiller en viktig rolle i hvordan eiendeler og gjeld fordeles mellom partene. La oss dykke dypere inn i disse konseptene og analysere deres betydning i lys av ekteskapsloven.

Forloddskrav og Skjevdelingskrav: En Grunnleggende Forklaring

Forloddskrav, i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav b) eller c), henviser til situasjonen hvor en verdi eller eiendel holdes utenfor delingen. Med andre ord, verdien av denne eiendelen blir ikke tatt i betraktning under den videre fordelingen av aktiva.

På den andre siden står skjevdelingskrav, som innebærer at en ektefelle beholder både verdien av eiendelen i sitt eget navn. Dette har spesiell relevans når det kommer til fradrag for gjeld, og ikke for eiendeler holdt utenfor som forlodd. Dette er klart definert i ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b).

Konsekvenser og Implikasjoner

En interessant konsekvens av disse lovmessige bestemmelsene er at gjeld knyttet til barnas eiendeler, som kan kreves uttatt som forlodd i henhold til ekteskapsloven § 61 bokstav e), blir regnet som annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 bokstav c). Dette kan ha betydelige effekter på den økonomiske oppdelingen etter en skilsmisse.

Det er viktig å forstå at disse reglene er designet for å sikre en rettferdig oppdeling av både eiendeler og gjeld mellom ektefeller ved en skilsmisse. Skjevdeling og forlodd er komplekse juridiske konsepter, og å navigere i dem kan være vanskelig uten riktig veiledning.

Konklusjon

Når man står overfor en skilsmisse, er det avgjørende å forstå de juridiske begrepene og deres konsekvenser, spesielt når det gjelder økonomisk oppgjør. Forloddskrav og skjevdelingskrav er to slike viktige konsepter i norsk ekteskapslov som påvirker fordelingen av eiendeler og gjeld mellom partene. Å ha en klar forståelse av disse vil hjelpe i å navigere i den juridiske labyrinten som en skilsmisse kan være.

Balansen mellom vern og nødvendighet: Naturmangfoldsloven § 17 og 17a

av
vern, nødvendighet, naturmangfold, avliving, balanse, biologisk mangfold, økosystemer, bestemmelser, § 17, § 17a, uttak av vilt, lakse- og innlandsfisk, skade, person, eiendom, aktuell fare, betydelig fare, produksjonsdyr, hund, rovdyr, rovdyrsikkert hegn, beskyttelse, konflikter, alternative løsninger, forebyggende tiltak, teknologi, etikk, dyrevelferd, human avliving, etisk forsvarlig, prioritering.


Naturmangfoldsloven i Norge er et viktig verktøy for å beskytte og bevare det biologiske mangfoldet og økosystemene våre. Loven har til hensikt å sikre at naturen blir bærekraftig brukt og vernet for fremtidige generasjoner. Disse bestemmelsene tar for seg uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk samt avliving av rovdyr i visse situasjoner. Vi vil utforske den delikate balansen mellom vern av naturmangfoldet og nødvendigheten av å beskytte personer, eiendom og produksjonsdyr.

§ 17: Avliving av vilt og lakse- og innlandsfisk:
I visse tilfeller kan avliving av vilt og lakse- og innlandsfisk være nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom. Dette gjelder spesielt når det er en aktuell og betydelig fare for skade. Videre gir bestemmelsen eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, anledning til å avlive vilt i tilfeller der det er et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Det er viktig å merke seg at avlivingen skal straks meldes til politiet, og det kan fastsettes forskrifter som fraviker bestemmelsene for spesielt truede arter eller bestander.

§ 17a: Rovdyrsikkert hegn og avliving av rovdyr:
En annen bestemmelse i loven, § 17a, omhandler avliving av rovdyr som befinner seg i rovdyrsikre gjerder. Dette gjelder når avlivingen er nødvendig for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. Hegnet må oppfylle kravene til rovdyrsikkert hegn fastsatt av myndighetene. Også her skal avlivingen straks meldes til politiet, og det kan gjøres unntak for spesielt truede arter eller bestander gjennom forskrifter.

Balansen mellom vern og nødvendighet:
Disse bestemmelsene illustrerer den delikate balansen mellom å beskytte og bevare det biologiske mangfoldet og å ivareta nødvendigheten av å beskytte personer, eiendom og produksjonsdyr. Naturmangfoldsloven erkjenner at det kan oppstå situasjoner der avliving av dyr er nødvendig for å forhindre skade eller beskytte produksjonsinteresser. Samtidig legger loven vekt på at slike tiltak skal være basert på nødvendighet og at avlivingen skal rapporteres og reguleres.

Vern av truede arter:
Det er viktig å merke at avliving av dyr kun bør skje når det er strengt nødvendig, og at det skal være et siste utvei. Naturmangfoldsloven setter klare begrensninger og vilkår for avliving, og det skal alltid tas hensyn til artenes genetiske mangfold og deres naturlige utbredelsesområder.

For å opprettholde en bærekraftig balanse mellom vern og nødvendighet, er det også viktig å understreke viktigheten av å utforske alternative løsninger. Dette kan inkludere forebyggende tiltak som styrking av gjerder og andre beskyttelsesmetoder for å minimere konflikter mellom mennesker og dyreliv. Utvikling av teknologi og metoder som kan avverge skader uten å måtte ty til avliving, bør også prioriteres.

En annen viktig faktor å ta hensyn til er at avliving av dyr skal skje på en etisk og human måte. Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) gir retningslinjer for hvordan avliving skal gjennomføres for å sikre at dyrene ikke lider unødig.

Konklusjon:
Naturmangfoldsloven § 17 og 17a tar sikte på å finne en balanse mellom vern av naturmangfoldet og nødvendigheten av å beskytte personer, eiendom og produksjonsdyr. Disse bestemmelsene gir rom for avliving i spesifikke situasjoner der det er en aktuell fare for skade, men det legges også vekt på at avliving kun skal utføres når det er strengt nødvendig og på en etisk forsvarlig måte. Samtidig oppfordres det til å utforske alternative løsninger og forebyggende tiltak for å minimere konflikter mellom mennesker og dyreliv. Gjennom en nøye avveining mellom vern og nødvendighet kan vi arbeide mot å bevare det biologiske mangfoldet samtidig som vi tar hensyn til andre viktige interesser.

Sikre en harmonisk naboskap: Viktigheten av nabovarsel

av
Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, forbrukerkjøp, forbrukerkjøpsloven, leveringstid, avtalefrihet, forbrukerbeskyttelse, leveringsbestemmelser, hentekjøp, rettferdige vilkår, avtale om levering, effektiv levering, kjøperens krav, rimelig tid, tidsrom for levering, påkravsregel, beskyttelse ved kjøp, konkret leveringstid, avtalefleksibilitet, rettidig melding, fleksibel levering, levering av varer, forbrukerrettigheter, leveringskrav, konkrete forhold, tilpasset levering, avtale om leveringstid, leveringsbetingelser, forbrukerkjøpers interesser, rettigheter ved kjøp, leveringstidspunkt

Innledning:
Et godt naboskap handler om gjensidig respekt, kommunikasjon og forståelse. Når det gjelder planlegging og gjennomføring av ulike tiltak som kan påvirke naboeiendommene, er nabovarsel en viktig prosess som bidrar til å opprettholde en fredelig sameksistens. I dette innlegget skal vi utforske betydningen av nabovarsel og de juridiske aspektene som regulerer denne praksisen.

  1. Nabovarsel: En formell kommunikasjon
  2. Naboloven og plan- og bygningsloven: Rettslige rammer for nabovarsel
  3. Hva krever loven? Kravene til innhold og tidspunkt for varsling
  4. Varsling av naboer og gjenboere: Vurdering av merknader og interesseberørte parter
  5. Unntak fra nabovarsel: Når er det ikke påkrevd?
  6. Konsekvensene av manglende nabovarsel: Retting etter naboloven § 10
  7. Viktigheten av tydelig og omfattende nabovarsel
  8. Gode naborelasjoner: Kommunikasjon og samarbeid

Konklusjon:
Et vellykket naboskap bygger på gjensidig respekt og god kommunikasjon. Nabovarsel er en sentral del av denne prosessen og gir naboer muligheten til å uttrykke sine bekymringer og bidra til en balansert og rettferdig utvikling av nærmiljøet. Ved å følge lovens krav og vise hensyn til naboene, kan vi skape et harmonisk og trygt nabolag der alle trives og respekterer hverandres eiendommer.

Har du spørsmål om nabovarsel eller ønsker å lære mer om hvordan du kan opprettholde gode naborelasjoner? Ta gjerne kontakt eller les våre andre artikler om naboskap og eiendomsrett.

Gaver mellom ektefeller – Ektepakt

av
odelsrett, odelsloven, etterkommere, arverett, jordbruk, eiendomsrett, odelsarv, norsk lov, odelsberettiget, jordeiere, odelshevd, odelsrettshavere, familiearv, juridiske rettigheter, nedarving, eiendomsarv, odelsrettigheter, odelslovgivning, odelsrettstvister, odelsrettslige krav, samboere, ektefeller, odelsloven § 8, unntak fra odelsrett, odelsrett i praksis, odelsrett og sameie, odelsrett og samlivsbrudd, odelsrettshjemmel, odelslovgivning i Norge. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når ektefeller ønsker å gi hverandre gaver av større verdi, som eiendom, båt eller bil, er det viktig å være oppmerksom på hvordan dette skal dokumenteres og sikres. For å sikre at gaven er gyldig og rettskraftig, må den inkluderes i en ektepakt. Tinglysing av ektepakten er nødvendig for å oppnå rettsvern for gaven.

Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder gaver som anses som vanlige, eller gaver som består av pensjon, livsforsikring, livrente eller lignende økonomiske ordninger som sikrer den andre ektefellen.

Dere kan også avtale spesifikke vilkår for gaven, slik som borett, bruksrett og forkjøpsrett. Imidlertid er det ikke tillatt å avtale at gaven skal returneres til giveren dersom ekteskapet skulle ta slutt.

Hvis du planlegger å gi eiendom i gave til din ektefelle, må du også huske på å tinglyse det nye eierforholdet hos Kartverket for å sikre rettsvern for gaven.

Det er viktig å huske at når dere gir hverandre gaver, er det eiendomsretten til gaven som overføres. Med mindre gaven er gjort til mottakerens særeie, vil verdien av gaven være en del av felleseie som i utgangspunktet skal deles likt ved skifte. Så selv om gaven er gitt i kjærlighet og omtanke, er det viktig å tenke nøye gjennom hvordan den skal behandles juridisk og økonomisk for å unngå misforståelser og konflikter i fremtiden.

Verdistigning av bolig i ekteskap

av

Ektefeller som ikke har inngått ektepakt har som regel felleseie. For de fleste vil boligen være deres mest verdifulle eiendel. Men hvordan skal boligen deles hvis en av ektefellene dør eller hvis de skilles? Hvis boligen er skaffet av en av ektefellene før ekteskapets inngåelse, har denne ektefellen krav på å få skjevdelt den «forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse». Dette kommer frem av Rt. 2002 s. 1596. Hvis 75 % av eiendommens verdi var belånt ved inngåelsen av ekteskapet har den som eide boligen altså rett til å skjevdele 25 % av boligens verdi.

Hvis boligen er skaffet mens ektefellene var gift, så skal verdien av boligen i utgangspunkt likedeles. Hvis lånet på boligen er nedbetalt med skjevdelingsmidler som for eksempel arv, så vil den som har nedbetalt lånet ikke kunne kreve skjevdelt verdistigningen av boligen. Han kan imidlertid kreve en inflasjonsjustering av beløpet.

 

Tinglysning av servitutter

av

Et servitutt er en begrenset rettighet på en eiendom. Servitutter kan både være positive, som innebærer at man har lov til å gjøre noe på eiendommen som man ellers ikke ville hatt lov til. Eller de kan være negative, som innebærer at eieren av eiendommen er avskåret fra å gjøre noe som han ellers ville hatt lov til. Servitutter varierer veldig i omfang. Noen eksempler er hugstrett, rett til å bygge inntil grensen til naboen, beiterett, veirett, bebyggelse på naboens eiendom og bruksrett. For at et servitutt skal få rettsvern mot eierens kreditorer og godtroende erververe, så må servituttet tinglyses.

Ofte går et servitutt ut på at eieren av en eiendom har rett til å gjøre noe på eiendommen til en annen. Hvis du får bygge inn på eiendommen til naboen, så er din eiendom den herskende eiendom, og naboens eiendom er den tjenende. Servituttet skal tinglyses på den tjenende eiendom, altså naboens. Flere servitutter er uriktig tinglyst på den herskende eiendom, og dette gir ikke rettsvern. Uten rettsvern risikerer du at naboens kreditorer tar beslag i eiendommen til naboen og krever at du river det du har bygget der.

Rettsvern, tinglysning og hevd.

av

Hvis du kjøper en eiendom, så vil du være kjøper og den som solgte eiendommen vil være selger. Alle andre vil være tredjepersoner. Du trenger i utgangspunktet ikke å tinglyse for at kjøpet skal være gyldig, og for at du skal kunne gjøre dine rettigheter gjeldende overfor selger. Når en eiendom tinglyses får kjøperen rettsvern for ervervet av eiendommen. Rettsvern innebærer beskyttelse mot tredjepersoner.

Tredjeperson kan være godtroende erververe. Hvis selger etter at han solgt eiendommen til deg, selger eiendommen til en annen person, så vil den andre personen bli eier av eiendommen hvis han tinglyste sin rett før deg, og var i god tro. God tro vil si at han ikke viste at du allerede hadde kjøpt eiendommen. Tredjeperson kan også være selgers kreditorer. Kreditorer trenger ikke å være i god tro.

Utgangspunktet er altså at det er nødvendig med tinglysning for å få rettsvern mot tredjepersoner. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man har eid, og brukt eiendommen som en eier i 20 år. I så fall vil man ha vunnet rettsvern gjennom hevd.

 

Nabokrangel – felling av trær

av

Høye trær og mange trær på en eiendom er ofte en av årsakene til at det oppstår nabokrangler. Du kan få generell veiledning om hvilke rettigheter du har i en eventuell konflikt i grannelova. I grannelova § 3 står følgende:Sommerwulff

§3.    Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka            jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.

         Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.

         Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr. § 2.

Nabokrangler bør i første omgang forsøkes løst ved at du og din nabo kommer til enighet. Blir dere ikke enige kan du ta kontakt med advokat for veiledning og hjelp til å vurdere din sak og eventuelt ta den videre.

Ring oss