Når det gjelder overføring og forvaltning av landbrukseiendommer, er odelsretten et sentralt aspekt av norsk lov. Odelsretten gir rett til å kjøpe en landbrukseiendom hvis den ønskes solgt, og den kan ha stor innvirkning på eierskapet til slike eiendommer. Imidlertid er det situasjoner der eiere ønsker å frigjøre sine eiendommer fra odelsretten. Dette kan gjøres ved å tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odelsrett. Men når trer denne frigjøringen i kraft, og hva skjer videre?
Hva er en erklæring om frihet fra odelsrett?
En erklæring om frihet fra odelsrett er et juridisk dokument som eieren av en landbrukseiendom kan tinglyse. Denne erklæringen er en erklæring om at eiendommen ikke lenger skal være underlagt odelsretten, og den har som mål å frigjøre eiendommen fra kravet om at den må tilbys odelsberettigede personer før den kan selges til andre.
Når stanser odelsretten?
Odelsretten, som er retten til å kreve kjøp av eiendommen i samsvar med odelsretten, stanser når eieren tinglyser en gyldig erklæring om frihet fra odelsretten. Dette betyr at hvis en person ønsker å selge eiendommen sin til en ikke-odelsberettiget person, må de først sørge for å tinglyse denne erklæringen.
Ny hevd tar til når erklæringen slettes
Men hva skjer når en eiendom er blitt fri fra odelsretten, og eieren senere ønsker å gjenopprette den? I slike tilfeller kan ny hevd ta til når eieren tinglyser at erklæringen om frihet fra odelsretten skal slettes som hefte på eiendommen. Dette betyr at hvis eieren har tinglyst en erklæring om frihet fra odelsretten, men senere ønsker å reversere denne beslutningen, må de tinglyse en ny erklæring som opphever den tidligere frigjøringen.
Ektefeller og samboere under samodling
Det er også viktig å merke seg at dersom eiendommen er under samodling av ektefeller eller samboere, må begge parter signere erklæringen om frihet fra odelsretten. Dette er i samsvar med paragraf 15 i odelsloven, som regulerer odelsretten i tilfeller der eiendommen er under samodling.