Vergemål og Ekteskap: En grundig gjennomgang av Ekteskapsloven § 2 og Vergemålsloven

vergemål, ekteskapsloven, vergemålsloven, samtykke, ekteskapsinngåelse, personlig autonomi, juridisk beskyttelse, norske lover, umyndige personer, Statsforvalterens rolle, frivillighet i ekteskap, ekteskapets juridiske aspekter, samtykke fra verger, psykisk utviklingshemming og ekteskap, ekteskap og lovlig kompetanse, personlig forståelse av ekteskap, nektelse av samtykke, ekteskapelig velferd, personlige forhold, ekteskapets betydning.

I Norge gir både Ekteskapsloven og Vergemålsloven veiledning for personer som er satt under vergemål og ønsker å inngå ekteskap. Disse lovene inneholder viktige bestemmelser for å balansere rettighetene til personer med begrenset juridisk kapasitet med nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte deres interesser.

Ifølge Ekteskapsloven § 2, krever en person under vergemål samtykke fra sin verge for å inngå ekteskap. Dette forutsetter at vergens oppdrag eksplisitt omfatter å gi slikt samtykke. Gitt den personlige naturen til et ekteskap, vil det imidlertid sjelden være aktuelt å inkludere samtykke til ekteskapsinngåelse i vergeoppdraget. Dette ble påpekt i forarbeidene til Vergemålsloven, hvor det ble uttalt at dette «for eksempel [vil] kunne være aktuelt for enkelte yngre personer med psykisk utviklingshemming».

Selv i tilfeller hvor samtykke til ekteskapsinngåelse er inkludert i vergens mandat, er det viktig å merke seg at partene i ekteskapet også må gi sitt samtykke. Vergemålsloven § 21 fjerde ledd bekrefter dette ved å bestemme at et vergemål ikke kan omfatte kompetansen til å inngå ekteskap, eller kompetansen i andre særlig personlige forhold. Dette er i tråd med Ekteskapsloven § 1b, som fremhever absolutt frivillighet som et krav for ekteskapsinngåelse.

I tillegg til samtykke, er det et krav at personen har evnen til å forstå hva et ekteskap innebærer. Dette er presisert i Ekteskapsloven § 9.

Skulle det være slik at en verge nekter å gi samtykke til ekteskapsinngåelse, kan Statsforvalteren gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er en rimelig grunn for nektelsen. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis nektelsen ikke er basert på hensynet til den umyndiges velferd og interesser, men på uvedkommende motiver.

I sum, både Ekteskapsloven og Vergemålsloven har som mål å sikre både autonomi og beskyttelse for personer under vergemål som ønsker å inngå ekteskap. Lovene anerkjenner den personlige og betydningsfulle naturen til ekteskapsinngåelse, og har derfor strenge bestemmelser for å sikre at alle ekteskap er basert på et fullstendig og informert samtykke.

Vigselsmyndighet i kommunen: En gjennomgang av lovgivningen

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

Det å inngå ekteskap er en høytidelig seremoni som symboliserer kjærlighet og forpliktelse mellom to personer. I Norge er det ikke bare religiøse ledere og domstolene som har myndighet til å vie par. I denne bloggposten skal vi ta for oss en viktig endring i lovverket som utvider vigselsmyndigheten til også å inkludere kommunale aktører.

Denne lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, nå har vigselsmyndighet. Det betyr at de kan gjennomføre ekteskapsinngåelse. Beslutningen om hvem som skal ha denne myndigheten, utover ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre.

Når det gjelder hvem som kan bli tildelt vigselsmyndighet, stilles det ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. Med “ansatt” menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen spesifikt for denne oppgaven. Det er kommunen selv som må vurdere hvem som er egnet til å ivareta denne viktige rollen. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale.

Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt, eller hvis vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Myndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen.

Det er viktig at kommunen til enhver tid har oversikt over hvem som har vigselsmyndighet. Dette er fordi gyldigheten av ekteskapsinngåelsen er betinget av at vigsleren har vigselsmyndighet. For å unngå hyppige skifter og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode.

Kommunen bør også informere om hvem som er vigslere på sine nettsider. Dette vil være til hjelp for innbyggerne, slik at de vet hvem de kan henvende seg til.

Når det gjelder dokumentasjon, skal vigsleren sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Tildelingen av vigselsmyndighet må derfor være skriftlig.

En viktig detalj er at en kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han eller hun er folkevalgt eller ansatt i.

For kommuner som ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, beholder sin vigselsmyndighet, og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene.

Endringen i loven gir kommunene en viktig rolle i det høytidelige øyeblikket når to personer gifter seg. Dette gir mulighet for større fleksibilitet og tilgjengelighet for par som ønsker å gifte seg, og bidrar til å styrke den lokale forankringen av viktige samfunnstjenester.

Fremgangsmåten ved Inngåelse av ekteskap

Inngåelse av ekteskap (vigsel) er regulert i ekteskapslovens kapittel 3 og den konkrete fremgangsmåten under vigselen er regulert i ekteskapsloven § 11.

 

Ekteskapsloven § 11. Fremgangsmåten ved vigsel.

Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk.

Minst to vitner skal være til stede under vigselen.

 

Hvilke rettsvirkninger har en forlovelse?

 

Forlovelse er ikke definert i norsk rett, men det er vanlig å betegne to personer som forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Et slikt løfte om ekteskap er ikke bindende slik at enhver av dem kan til enhver tid heve forlovelsen.

Forlovelse har etter norsk rett få rettsvirkninger. De tilfeller hvor forlovelse er gitt rettsvirkninger er bakgrunnen at personene anses å stå hverandre nær slik som for eksempel ved slektskap og ekteskap.

En rettsvirkning finner i i domstolloven § 106  om habilitet:

§ 106. Ingen kan være dommer:

1. naar han selv er part  i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig  i forhold til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling;

2. naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

3. naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;

4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 

5. når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet;

6. naar han har handlet i saken  for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

7. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler  i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede;

8. når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer  eller i lavere rett som dommer eller lagrettemedlem;

9. naar han er i slegt eller svogerskap  i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret.

I bestemmelsens punkt 3 fastsettes det at ingen kan være dommer i en sak hvor man er eller har vært forlovet med en av partene.

En forlovede kan derimot godt være testamentsvitnet. Arveloven § 61 har ikke med forlovede blant de vitner som gjør testamentet ugyldig:

§ 61.Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn​1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida.

En annen rettsvirkning som følge av forlovelse ligger i reglene om omstøtelse av gaver i dekningsloven § 5-2 :

 5-2.Gaver.

Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen,​3 kan omstøtes.

Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen,​ hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.

Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen,​ dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.

Formue som en ektefelle får ved skifte av ekteskapelig​ felleseie,​  anses som gave for så vidt han eller hun har fått overført formue fra den annen ektefelles rådighetsdel som han eller hun ikke har krav på etter loven. Det samme gjelder dersom ektefellene har opprettet ektepakt om hel eller delvis opphevelse av formuesfellesskapet, og dette har ført til en formuesforskyvning fra skyldnerens rådighetsdel til den annen ektefelles særeie.

Unntatt fra omstøtelse etter denne paragraf er leilighetsgaver og liknende gaver og stønader som er av rimelig omfang hensett til forholdene da gaven eller stønaden ble ydet.

I bestemmelsen tredje ledd fremgår det at gave til forlovede kan omstøtes når det er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen.

Ring oss