ekteskapsloven – Advokatfirmaet Wulff

Tilbud om vigsel i kommunen: En grundig gjennomgang av lovene og reglene

23. september 2023 av Christian Wulff Hansen

tilbud om vigsel, kommunal vigsel, ekteskapsloven, vigsel i Norge, vigsel for utlendinger, kommunens plikt, vigselstilbud, folkeregistrering, bostedsadresse, folkeregisterloven, vigsel for utenlandske statsborgere, borgerlig vigsel, vigsel for norske i utlandet, gratis vigsel, vigsel i kommunen, vigsel for andre kommuners innbyggere, inngå ekteskap i Norge, lovene om ekteskap, kommunal tjeneste, ekteskapsvilkår.

Det å inngå ekteskap er en av livets store begivenheter, og en rekke ulike aktører, inkludert kommunene, er involvert i prosessen. I denne bloggposten skal vi gå igjennom reglene og lovene som styrer kommunenes tilbud om vigsel.

Ifølge ekteskapsloven § 12 a, har kommunene plikt til å tilby vigsel til kommunens innbyggere, samt til personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Dette betyr at alle som er lovlig bosatt i en kommune, og som oppfyller kravene for ekteskap, skal kunne gifte seg i den kommunen.

Det er tilstrekkelig at kun én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at denne plikten skal gjelde. Hvem som regnes som bosatt i en kommune bestemmes av de generelle reglene for folkeregistrering av bostedsadresse, som er nedfelt i folkeregisterloven og dens forskrifter.

Ekteskapsloven legger til grunn at alle som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap, og som tilfredsstiller kravene til prøving, har rett til å gifte seg i Norge. Dette gjelder også for personer som kun er midlertidig i landet.

Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Dette er en videreføring av praksisen med borgerlige vigsler i domstolene. Dette betyr at også disse gruppene skal kunne benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale ekstra for dette.

Til slutt, det er viktig å merke seg at kommunen selv kan bestemme om de vil tilby vigsler for innbyggere i andre kommuner. Dette gir kommunene muligheten til å tilby et utvidet tjenestetilbud, og gir også brudefolkene større fleksibilitet.

Kommunene spiller en viktig rolle i å opprettholde og tilby disse livssyklustjenestene, og sikrer at alle har lik rett til å inngå ekteskap i Norge. De sørger for at alle, uavhengig av bosted, nasjonalitet, eller andre forhold, har muligheten til å inngå ekteskap i en verdig og høytidelig seremoni.

Vigselsmyndighet i kommunen: En gjennomgang av lovgivningen

19. september 2023 av Christian Wulff Hansen

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

Det å inngå ekteskap er en høytidelig seremoni som symboliserer kjærlighet og forpliktelse mellom to personer. I Norge er det ikke bare religiøse ledere og domstolene som har myndighet til å vie par. I denne bloggposten skal vi ta for oss en viktig endring i lovverket som utvider vigselsmyndigheten til også å inkludere kommunale aktører.

Denne lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, nå har vigselsmyndighet. Det betyr at de kan gjennomføre ekteskapsinngåelse. Beslutningen om hvem som skal ha denne myndigheten, utover ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre.

Når det gjelder hvem som kan bli tildelt vigselsmyndighet, stilles det ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. Med «ansatt» menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen spesifikt for denne oppgaven. Det er kommunen selv som må vurdere hvem som er egnet til å ivareta denne viktige rollen. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale.

Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt, eller hvis vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Myndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen.

Det er viktig at kommunen til enhver tid har oversikt over hvem som har vigselsmyndighet. Dette er fordi gyldigheten av ekteskapsinngåelsen er betinget av at vigsleren har vigselsmyndighet. For å unngå hyppige skifter og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode.

Kommunen bør også informere om hvem som er vigslere på sine nettsider. Dette vil være til hjelp for innbyggerne, slik at de vet hvem de kan henvende seg til.

Når det gjelder dokumentasjon, skal vigsleren sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Tildelingen av vigselsmyndighet må derfor være skriftlig.

En viktig detalj er at en kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han eller hun er folkevalgt eller ansatt i.

For kommuner som ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, beholder sin vigselsmyndighet, og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene.

Endringen i loven gir kommunene en viktig rolle i det høytidelige øyeblikket når to personer gifter seg. Dette gir mulighet for større fleksibilitet og tilgjengelighet for par som ønsker å gifte seg, og bidrar til å styrke den lokale forankringen av viktige samfunnstjenester.

Krav om dokumentasjon for lovlig opphold ved ekteskapsinngåelse i Norge

5. september 2023 av Christian Wulff Hansen

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på kravene i ekteskapsloven § 7 bokstav k, som gjelder for utenlandske statsborgere som ønsker å inngå ekteskap i Norge. I motsetning til kravene i § 7 bokstav h, som kun gjelder for utenlandske statsborgere som ikke er fast bosatt i Norge, er kravet om dokumentasjon av lovlig opphold relevant for alle utenlandske statsborgere som ønsker å binde seg i ekteskapets hellige bånd på norsk jord.

Det er viktig å være klar over at en gyldig ekteskapelig inngåelse krever at den utenlandske statsborgeren kan fremvise dokumentasjon som bekrefter vedkommendes lovlig opphold i riket. Denne bestemmelsen sikrer at ekteskapet blir anerkjent i tråd med norsk lov og internasjonale standarder.

For å få innsikt i hvilke dokumenter som kreves for å bevise lovlig opphold, henviser vi til rundskriv Q-2012-18, som er rettet mot kirkelige vigslere, tingretter, byfogdembeter, fylkesmenn, politimestre og Sysselmannen på Svalbard. Dette rundskrivet gir detaljert informasjon om de nødvendige dokumentene som må fremlegges. Det er viktig å merke seg at dette rundskrivet også gjelder for prøvingen utført av folkeregistermyndigheten.

Avgjørelsen om en utenlandsk statsborger har lovlig opphold i Norge blir basert på utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) og utlendingsforskriften (forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286). Disse lovene regulerer adgangen til Norge for utenlandske borgere og deres opphold her. Det er viktig å merke seg at enhver utlending som har en gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge, anses å ha lovlig opphold. Noen utlendinger kan imidlertid ha lovlig opphold uten å ha formell dokumentasjon, som nordiske borgere og de som oppholder seg i Norge uten visum i opptil tre måneder.

I tilfeller der folkeregistermyndigheten er usikker på om den utenlandske statsborgeren faktisk har lovlig opphold i Norge, bør vedkommende bli henvist til å skaffe ytterligere dokumentasjon fra politiet eller Utlendingsdirektoratet. Dette kan spesielt være aktuelt i situasjoner hvor det kan oppstå tvil om en person som har lovlig opphold på prøvingstidspunktet, vil fortsette å ha dette ved vigselstidspunktet.

Det er viktig å merke seg at det i visse situasjoner kan oppstå tvil om varigheten av lovlig opphold. For eksempel gjelder dette for asylsøkere med pågående søknadsprosesser hos utlendingsmyndighetene eller personer med tidsbegrensede oppholdstillatelser. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å skaffe ytterligere bekreftelse fra Utlendingsdirektoratet om vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å kreve fysisk tilstedeværelse under prøving av ekteskapsvilkårene. Dermed kan utenlandske statsborgere ha prøvingen utført før de ankommer Norge, noe som kan være praktisk for mange. Likevel kan det være situasjoner der fysisk tilstedeværelse er nødvendig for å vurdere om utlendingen har lovlig opphold for å inngå ekteskap i Norge.

I tilfeller hvor en visumpliktig utlending har fått et visum med spesifikke inn- og utreisemuligheter innenfor en tidsramme på 6 måneder, er det viktig å være oppmerksom på ankomstdatoen til Norge eller annet Schengen-land, da dette vil være avgjørende for vedkommendes lovlig opphold.

Ekteskapsloven § 11 – «Fremgangsmåten ved vigsel»

2. september 2023 av Christian Wulff Hansen

vergemål, samtykke, samtykkekompetanse, vergemålsloven, helsevesenet, autonomi, pasientrettigheter, sinnslidelse, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, helbred, integritet, fremtidsfullmakt, rettslig handleevne, helsepersonell, beskyttelse, vergemålsprosessen, forvaltningsloven, vergeoppdrag, myndighetsalder, individuell vurdering, pasientautonomi, helsetjenester, helseopplysninger, vergebeslutning, rettsgrunnlag, vergemålsvurdering, fremtidsfullmaktprosess, vergekompetanse, helseinformasjon, rettslig beslutning.

I det vi navigerer gjennom labyrinten av våre daglige liv, er det flere milepæler som markerer vår reise. En slik markant hendelse er inngåelsen av ekteskap, en tradisjon med røtter dypt forankret i vår samfunnsmessige struktur. I Norge reguleres dette av ekteskapsloven, som gir en omfattende veiledning om betingelsene og prosedyrene knyttet til inngåelse av ekteskap. I denne artikkelen vil vi dykke dypt inn i en spesifikk bestemmelse av ekteskapsloven, nemlig § 11, som omhandler «Fremgangsmåten ved vigsel».

Paragraf 11 i ekteskapsloven spesifiserer hvordan et ekteskap formelt skal inngås. Ifølge denne paragrafen må de to som skal gifte seg, det vil si brudefolkene, møte for en vigsler. Begge må være til stede og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Vigsleren skal da, i nærværet av minst to vitner, erklære dem som ektefolk.

Her er det viktig å merke seg en nøkkeldetalj – vigsleren og vitnene skal være fysisk tilstede under seremonien. Dette betyr at ekteskap inngått i Norge via stedfortreder, eller gjennom digitale løsninger som telefon eller Skype, ikke er gyldig ifølge loven. Dette er en streng regel og det finnes ingen unntak.

Vitnenes rolle i denne prosessen er like viktig, da de fungerer som uavhengige bekreftelser på at seremonien har funnet sted i henhold til loven. Ekteskapsloven krever at minst to vitner over 18 år skal være til stede under vigselen. Disse kan, men trenger ikke å være, forloverne til brudefolkene.

Dersom noen av kravene i Ekteskapsloven § 11 ikke overholdes, er vigselen ugyldig ifølge § 16.

Gjennom denne diskusjonen kan vi se at loven legger vekt på personlig deltakelse, ærlighet og klar hensiktserklæring fra brudefolkene, samt bekreftelse fra uavhengige vitner. Dette bidrar til å sikre at ekteskapet er basert på samtykke og fri vilje, verdier som er av grunnleggende betydning for det norske samfunnet.

I en tid hvor digitalisering har gjennomtrengt nesten alle aspekter av livet, kan det virke restriktivt å nekte muligheten for virtuelle bryllup. Men loven forsøker å opprettholde ekteskapets grunnleggende prinsipper, og sikrer at begge parter har en likeverdig mulighet til å uttrykke sin vilje til å binde seg i denne hellige foreningen.

Navigering av Likedelings- og Skjevdelingsmidler i Ekteskap

19. juni 2023 av Christian Wulff Hansen

Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.

Likedeing og Skjevdeling: En Innføring

I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.

Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander

Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.

Likdedelingsmidler og Særeie

Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Christian Wulff Hansen

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

17. mai 2023 av Christian Wulff Hansen

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Skjevdeling i ektepakt – Når og hvordan kan man fravike retten?

14. mai 2023 av Christian Wulff Hansen

Skjevdeling er en av de økonomiske ordningene som kan påvirke utfallet av et ekteskap når det opphører. Ved å inngå en ektepakt kan dere avtale om retten til skjevdeling og tilpasse den etter deres individuelle behov og ønsker.

Det er mulig å inngå en ektepakt hvor dere avtaler at retten til skjevdeling skal fravikes, helt eller delvis. Dette kan gjelde verdier dere hadde med inn i ekteskapet, samt verdier dere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.

Videre kan dere også avtale ulike betingelser for skjevdelingsformuen:

Tidsbegrensning: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt. Dette kan gi økonomisk trygghet for begge parter, spesielt i lengre ekteskap.
Ved felles barn: Dere kan avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis dere får barn sammen. Dette kan bidra til økonomisk stabilitet for familien og sikre en rettferdig fordeling av verdier.
Ulik rett ved skilsmisse og død: Dere kan avtale at retten til å kreve skjevdeling skal være ulik ved skilsmisse og død. Dette gir muligheten for å skreddersy avtalen etter deres personlige forhold og ønsker.

Det er viktig å merke seg at dere ikke kan avtale i en ektepakt hva som skal skjevdeles når ekteskapet opphører. Hensikten med skjevdeling er å bevare hver parts personlige verdier og beskytte dem mot deling ved ekteskapets opphør.

Konklusjon: En ektepakt gir dere muligheten til å tilpasse skjevdelingsreglene etter deres individuelle behov og ønsker. Ved å avtale ulike betingelser og kombinere alternativer, kan dere skape en avtale som passer deres unike situasjon og bidrar til en rettferdig og trygg økonomisk ordning ved ekteskapets opphør.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

11. mai 2023 av Christian Wulff Hansen

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Christian Wulff Hansen

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.