ekteskapsloven – Advokatfirmaet Wulff

Ekteskap – Økonomiske aspekter og forskjeller mellom felleseie, særeie og sameie

1. februar 2024 av Advokaten

Hva er eneeie og sameie, hva er forskjellen mellom felleseie og særeie, hvordan påvirker ekteskap økonomien, hvilke rettigheter har ektefellene ved oppløsning, kan kreditorene ta beslag i felles eiendeler, hva er formuesordninger i ekteskapet, hvordan fungerer sameie mellom ektefeller, hva er skjevdelingskrav, hva er forskjellen mellom eiendomsrett og deling, hva er hovedregelen i ekteskapsloven?

Når to personer inngår ekteskap, bringer de med seg sine liv, deres historie og deres økonomiske forhold inn i en juridisk ramme som kan være komplisert. Dette blogginnlegget vil utforske de økonomiske sidene av ekteskap, spesielt med tanke på forskjellene mellom felleseie, særeie og sameie.

Eneeiendom og sameie

For det første, la oss se på forskjellen mellom eneeie og sameie. Eneeiendom refererer til eiendeler som tilhører kun en av ektefellene. Dette betyr at hvis du eier noe før ekteskapet, forblir det din eiendom under ekteskapet. På den annen side er sameie når ektefellene eier noe sammen, vanligvis med en 50/50-deling, men det kan også være en annen fordeling av eierskapet.

Den viktige tingen å merke seg her er at eneeiendom er beskyttet mot den andre ektefellens kreditorer. Dette betyr at hvis den ene ektefellen har økonomiske problemer, kan ikke kreditorene ta beslag i eiendeler som tilhører den andre ektefellen, selv om de er i sameie i noe annet.

Formuesordninger: Felleseie og særeie

Når det gjelder formuesordninger, er det to hovedalternativer: felleseie og særeie. Felleseie er den vanligste formuesordningen i henhold til ekteskapsloven. Dette betyr at alt som ektefellene eier ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felleseie. Ved oppløsning av ekteskapet, enten ved skilsmisse eller død, deles denne formuen likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie, derimot, innebærer at ektefellene avtaler at deler eller hele deres formue skal være adskilt. Dette kan også fastsettes av giver eller arvelater. Med særeie beholdes eiendelene atskilt, og de deles ikke ved ekteskapets opphør.

Sameie mellom ektefeller

Sameie mellom ektefeller refererer til situasjonen der ektefeller eier en gjenstand sammen. Dette kan være alt fra en bil til en hytte eller en bolig. Sameiere har vanligvis like rettigheter til å bruke og råde over den felles eiendelen, og kostnader og utgifter for vedlikehold deles også vanligvis likt mellom dem.

Sameie kan oppstå på forskjellige måter, for eksempel gjennom en avtale mellom ektefellene, gaver, arv eller bidrag til anskaffelsen av eiendelen. Det er viktig å merke seg at inngåelsen av ekteskapet ikke automatisk gjør eiendelene til et sameie mellom ektefellene. Hver ektefelle beholder eierskapet til det de har brakt inn i ekteskapet og de eiendelene de skaffer seg underveis.

Hvor mye koster det å begjære offentlig skifte?

9. januar 2024 av Advokaten

offentlig skifte, skilsmissekostnader, rettsmøtegebyr, sikkerhet for omkostninger, bostyrerutgifter, offentlig vs. privat skifte, ekteskapsoppgjør, skifteprosessen, rettsgebyr, forberedende rettsmøte, økonomiske konsekvenser av skilsmisse, rettslig separasjon, skifteavtale, ekteskapsloven, rettssaker ved separasjon, deling av formue, offentlig skifteprosess, skilsmisseavtale, skiftegebyrloven, bobehandling, økonomisk rådgivning ved skilsmisse, skilsmisseprosess, rettssystem i ekteskap, samlivsbruddsadvokat, rettssystemet for skilsmisse, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, økonomisk uenighet ved skilsmisse, samlivsbrudd og formuefordeling, økonomiske utfordringer ved skilsmisse, juridisk rådgivning ved skilsmisse, økonomisk planlegging for skilte par.

Mange par som står overfor en skilsmisse eller separasjon, lurer på hva kostnadene ved å begjære offentlig skifte vil være. Det er viktig å forstå at det er noen utgifter knyttet til denne prosessen, og i dette innlegget vil vi se nærmere på hva du kan forvente i form av kostnader.

Utgifter ved det forberedende rettsmøtet

Når du sender en begjæring om offentlig skifte, må du betale et forskudd for gebyret knyttet til det forberedende rettsmøtet. Dette gebyret tilsvarer 2 ganger “rettsgebyret,” som er fastsatt i forskrift i henhold til rettsgebyrloven § 16 tredje alternativ. Det er viktig å merke seg at hvis du og din tidligere ektefelle blir enige om oppgjøret under det forberedende rettsmøtet, vil det ikke være nødvendig med offentlig skifte, og du kan derfor se bort fra utgiftene som er knyttet til de neste trinnene.

Sikkerhet for omkostninger ved offentlig skifte

Før offentlig skifte kan åpnes, må den som begjærer det, betale sikkerhet for de forventede omkostningene ved skiftet. Dette beløpet varierer avhengig av situasjonen og typen bo. For bobehandling av et felleseiebo betales normalt 25 ganger “rettsgebyret,” i henhold til rettsgebyrloven § 16 første alternativ. Imidlertid kan den enkelte tingrett fastsette forskuddssatsen for å dekke boomkostninger, og denne kan variere. Derfor bør du kontakte din lokale tingrett for å få nøyaktig informasjon om beløpet du må betale som sikkerhet.

Utgiftene til bostyreren

I tillegg til gebyrene knyttet til det forberedende rettsmøtet og sikkerheten for omkostninger, må partene også dekke utgiftene knyttet til bostyreren som tingretten oppnevner. Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye denne bobehandlingen vil koste på forhånd, da kostnadene kan variere avhengig av flere faktorer. Dette kan inkludere kostnader knyttet til bobestyrers salær, eventuelle takster, forsikringer og mer.

Det er viktig å merke seg at offentlig skifte under normale omstendigheter kan være betydelig dyrere enn å gjennomføre skiftet privat. Derfor er det viktig å nøye vurdere alternativene og søke juridisk rådgivning hvis du er usikker på hvilken vei du skal velge.

Husk at denne informasjonen gir en generell oversikt over kostnadene ved offentlig skifte, og at det kan være variasjoner basert på individuelle omstendigheter. Det beste rådet vi kan gi er å søke juridisk veiledning og kontakt din lokale tingrett for nøyaktig informasjon om kostnadene knyttet til din spesifikke situasjon.

Hvordan deles formuen ved ekteskapets opphør

8. januar 2024 av Advokaten

Ved oppløsning av ekteskapet, enten det er på grunn av død eller skilsmisse, står ektefellene overfor en rekke økonomiske spørsmål. Sentralt i denne prosessen er hvordan formuen skal fordeles mellom ektefellene. I dette innlegget vil vi utforske de viktige aspektene ved økonomisk oppgjør i ekteskap, med fokus på formuesordninger som felleseie, særeie, og skjevdelingskrav.

Felleseie: deling i likhetens navn

Ekteskapsloven fastsetter at ekteskapets normalordning er felleseie. Dette betyr at alle midler og eiendeler som ektefellene har ved inngåelsen av ekteskapet og alt som blir ervervet under ekteskapet, betraktes som felles eiendom. Ved ekteskapets opphør, enten det er ved død eller skilsmisse, skal denne felles formuen deles likt mellom ektefellene, med mindre det foreligger spesielle skjevdelingskrav.

Særeie: bevaring av individuell eiendom

Særeie er en alternativ formuesordning som ektefellene kan avtale. Dette innebærer at enkelte deler eller hele formuen til hver ektefelle beholdes som deres individuelle eiendom. Særeie kan også fastsettes av giver eller arvelater. Når særeie er avtalt, blir eiendelene ikke delt ved ekteskapets opphør.

Skjevdelingskrav: unntak fra hovedregelen

Selv om hovedregelen er felleseie, gir loven rom for unntak i form av skjevdelingskrav. Dette er viktige bestemmelser som gir ektefeller muligheten til å beholde en større del av sin individuelle eiendom ved ekteskapets opphør. Skjevdelingskrav kan være basert på spesielle bidrag til formuen, som arv eller gave, og gir en viss grad av fleksibilitet i fordelingen av eiendeler.

Private eller offentlige eiendelsfordeling: Hva er den beste tilnærmingen?

4. januar 2024 av Advokaten

Eiendelsfordeling, Privat skifte, Offentlig skifte, Ektefeller, Skilsmisse, Separasjon, Eiendelsavtale, Skifterett, Juridisk rådgivning, Fordeling av verdier, Formuesgjenstander, Ektepakt, Avtalefrihet, Forhandlinger, Konflikthåndtering, Rettslig bindende, Juridiske spørsmål, Rettferdig fordeling, Økonomisk sårbarhet, Beskyttelse, Eiendelsfordelingssaker, Ekteskapsloven, Likedeling, Advokathjelp, Avtalevilkår, Rettslige beslutninger, Rettslige prosesser, Familiejuridikk, Privat avtale, Offentlig rett, Eiendelskonflikter.

Ektefeller som står overfor eiendelsfordeling etter en separasjon eller skilsmisse, har ofte valget mellom to hovedmetoder: privat skifte eller offentlig skifte. Hva er forskjellene, fordelene og ulempene ved hver tilnærming? Dette blogginnlegget vil utforske disse spørsmålene og hjelpe deg med å ta en informert beslutning om hvilken vei du bør gå.

Privat skifte: Ektefellenes autonomi

De fleste ektepar velger å gjennomføre et privat skifte. Dette alternativet gir ektefellene full kontroll over hvordan de ønsker å fordele sine verdier og formuesgjenstander, i henhold til ekteskapsloven § 65. Med mindre det foreligger lovbestemte krav, ektepakt eller spesifikke vilkår fra givere eller arvelaters testament, har ektefellene betydelig frihet til å bestemme fordelingen på egen hånd.

Fordeler med privat skifte:

Avtalefrihet: Ektefellene har stor frihet til å tilpasse skifteavtalen til deres spesifikke behov og ønsker, så lenge det overholder gjeldende lover og begrensninger.
Forhandlingsmuligheter: Privat skifte gir rom for konstruktive forhandlinger mellom ektefellene. Målet bør være å oppnå en løsning som begge parter er tilfredse med.
Lavere kostnader: Privat skifte involverer vanligvis mindre juridiske kostnader enn offentlig skifte. Advokathjelp er valgfritt, ikke pålagt.

Offentlig skifte: Når konflikter ikke kan løses

I noen tilfeller er det nødvendig med offentlig skifte. Dette kan være når ektefellene ikke kan bli enige om fordelingen av verdier og eiendeler, til tross for forsøk på forhandlinger. Offentlig skifte utføres av skifteretten, og resultatet er en rettslig bindende beslutning om eiendelsfordelingen.

Når bør du vurdere offentlig skifte?

Manglende enighet: Hvis ektefellene ikke kan komme til enighet om fordelingen gjennom private forhandlinger eller med bistand fra advokater.
Komplekse juridiske spørsmål: Når det er komplekse juridiske spørsmål knyttet til eiendelsfordelingen som krever rettens inngrep.
Behov for beskyttelse: Hvis en ektefelle føler seg økonomisk sårbar eller truet i prosessen.

Offentlig skifte kan være en nødvendig mekanisme for å sikre en rettferdig eiendelsfordeling når privat skifte ikke er en levedyktig løsning.

Konklusjon

Valget mellom privat skifte og offentlig skifte avhenger av de spesifikke omstendighetene i din situasjon. Mens privat skifte gir frihet og kontroll, er offentlig skifte et viktig redskap når konflikter ikke kan løses på annen måte. Uansett hvilken tilnærming du velger, er det viktig å søke juridisk rådgivning for å sikre at dine rettigheter og interesser blir ivaretatt under prosessen.

Trenger vi en ektepakt?

17. desember 2023 av Advokaten

Ektepakt, Ekteskap, Økonomi, Formuefordeling, Særeie, Skjevdeling, Juridisk avtale, Arv, Gaver, Skilsmisse, Uskiftet bo, Ektefeller, Økonomisk trygghet, Familiejuss, Ekteskapsloven, Formkrav, Rådgivning, Deling av verdier, Eiendeler, Økonomisk avtale, Ektepar, Økonomisk planlegging, Ekteskapskontrakt, Juridisk beslutning, Arverett, Gaveoverføring, Formuesforhold, Økonomisk frihet, Familierett, Ekteskapsrådgivning

Når vi inngår ekteskap, er det mange aspekter å vurdere, og en av dem er spørsmålet om vi trenger en ektepakt. En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer økonomiske forhold i ekteskapet. Men er det virkelig nødvendig å ha en ektepakt? La oss utforske forskjellene mellom å ha en ektepakt og ikke ha en.

Uten ektepakt gjelder felleseie som hovedregel. Dette betyr at all formue i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller i tilfelle en av ektefellene dør, etter at gjeld er trukket fra. Selv om dere fortsatt har råderett over de eiendelene dere eier hver for dere, er det viktig å merke seg at det finnes unntak, særlig når det kommer til felles bolig og innbo.

En fordel ved å ikke ha ektepakt er muligheten til å kreve skjevdeling. Dette innebærer at du kan kreve å beholde visse deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor den vanlige delingen. Dette kan gjelde verdier du hadde med deg inn i ekteskapet eller verdier du har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Videre har du rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler hvis din ektefelle skulle dø. Dette betyr at du kan overta alt dere sammen eier, og arveoppgjøret blir utsatt. Imidlertid må eventuelle barn fra avdødes tidligere forhold samtykke til dette.

På den annen side kan en ektepakt gi dere muligheten til å tilpasse ekteskapets økonomiske rammer mer etter deres eget ønske. Dere kan avtale fullt særeie, delvis særeie, eller til og med særeie i live med overgang til felleseie ved død. Dere kan også regulere gaver mellom dere som ektefeller og til og med avstå fra retten til å kreve skjevdeling.

Det er viktig å forstå at en ektepakt er en bindende avtale, og den må signeres i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Imidlertid betyr ikke opprettelsen av en ektepakt at dere mister all fleksibilitet. Selv om dere har en ektepakt, har dere fremdeles avtalefrihet ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at dere kan endre fordelingen av verdier hvis dere begge er enige om det.

Så, trenger vi en ektepakt? Svaret avhenger av deres individuelle omstendigheter og ønsker. Det kan være lurt å diskutere dette grundig og eventuelt konsultere med en juridisk rådgiver for å ta en informert beslutning som passer best for dere som ektepar.

Innsikt i situasjoner der anerkjennelse er aktuelt

11. desember 2023 av Advokaten

Anerkjennelse, Gjengifte, Fylkesmannen, Ekteskapsloven, Utenlandsk ekteskap, Familieinnvandring, Bigami, Utenlandsk skilsmisse, Utenlandsk separasjon, Anerkjennelsesloven, Ugyldig vedtak, Forvaltningsloven, Folketrygdloven, Stønad til enslig mor eller far, Formell separasjon, Sivilstatus, NAV, Barnetrygd, Utlendingslovgivningen, Familie- og sivilrettslige saker

Anerkjennelse er et begrep som ofte kommer i spill når det gjelder juridiske spørsmål. I dette innlegget skal vi fokusere på hvordan og når anerkjennelse kommer til anvendelse i forskjellige scenarioer, hovedsakelig i forbindelse med skilsmisse og ekteskap, og spesielt i tilfeller der internasjonale elementer er involvert.

Et av de mest åpenbare scenarioene for anerkjennelse er gjengifte. Når et individ ønsker å inngå ekteskap for andre gang, krever ekteskapsloven § 10 anerkjennelse fra Fylkesmannen for utstedelse av prøvingsattest. En annen situasjon som ofte oppstår er når anerkjennelse av et ekteskap inngått i utlandet er avhengig av om en av partene tidligere har oppnådd skilsmisse fra en annen ektefelle.

I slike tilfeller vil det være nødvendig å anerkjenne den utenlandske skilsmissen for å vurdere søknaden om anerkjennelse av det nye ekteskapet. Hvis den utenlandske skilsmissen blir anerkjent, vil det bekrefte at det nyinngåtte ekteskapet ikke er bigamt, og det kan fortsettes med søknaden om anerkjennelse av ekteskapet.

I noen tilfeller har partene også oppnådd norsk skilsmisse etter å ha inngått et nytt ekteskap. Dette skaper en situasjon hvor parten har blitt skilt to ganger, først i utlandet og deretter i Norge. I disse situasjonene vil den utenlandske skilsmissen fortsatt måtte realitetsbehandles for å unngå å betrakte det nye ekteskapet som inngått i strid med norsk lov.

Når det gjelder folketrygdloven kapittel 15 (stønad til enslig mor eller far), har det også vært tilfeller hvor det er søkt om anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse eller separasjon. Dette er viktige eksempler på hvordan anerkjennelsesprinsippet kan spille en rolle i videre søknadsprosesser.

Når det gjelder ekteskapssaker, er bestemmelsene i anerkjennelsesloven først og fremst gitt med tanke på ekteskapsinngåelse eller ekteskapssak i Norge. Disse reglene kan ikke fullt ut imøtekomme stønadssøkere og trygdeetatens behov ved behandling av stønadssaker.

Det er også verdt å merke seg at søknad om anerkjennelse kan oppstå i en rekke andre sammenhenger. For eksempel kan folkeregistermyndigheten ønske anerkjennelse før det tas stilling til hvorvidt en utenlandsk skilsmisse eller separasjon skal registreres.

Til syvende og sist er anerkjennelse et komplekst juridisk begrep som kan ha betydelige konsekvenser for enkeltpersoners liv og status i samfunnet. Det er viktig å forstå betydningen og anvendelsen av dette begrepet for å kunne navigere effektivt i juridiske scenarier.

Anerkjennelsesloven og Fylkesmannens Rolle: En Innsikt

4. desember 2023 av Advokaten

Anerkjennelsesloven, Fylkesmannens rolle, Utenlandsk separasjon, Utenlandsk skilsmisse, Norsk rettsorden, Ekteskapsloven, Rettskraftig avgjørelse, Skilsmisse i Norge, Skilsmisse i utlandet, Domisil, Bopel, Rettslig prøving, Forvaltningsvedtak, Tvisteloven, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Nordisk lov, Rettsorden, Haag-konvensjonen, Rettslig separasjon, Forskrift om anerkjennelsesloven.

Anerkjennelsesloven § 4 første ledd er en sentral bestemmelse for fylkesmannens praksis. Denne loven gir fylkesmannen myndighet til å bestemme om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.

Fylkesmannens kompetanse og anerkjennelsesloven

Før, ble fylkesmannens kompetanse delegert fra departementet gjennom forskrift 27. mars 1992 nr. 292. Senere, ved lov 18. september 2015 nr. 92, ble fylkesmannens kompetanse inkludert direkte i anerkjennelsesloven § 4.

Hvis en utenlandsk avgjørelse skal brukes som bevis for avslutning av et ekteskap for å inngå et nytt, er det nødvendig at fylkesmannen anerkjenner skilsmissen. Det er viktig å merke seg at kun statusavgjørelsen – separasjonen eller skilsmissen – som anerkjennes, og ikke andre aspekter som kan ha blitt avgjort i saken, slik som foreldreansvar, samværsrett til barn, bidragsspørsmål, eller skiftespørsmål.

Betingelsene for anerkjennelse av utenlandsk separasjon eller skilsmisse

I følge anerkjennelsesloven § 1, er det visse betingelser som må oppfylles for at en utenlandsk separasjon eller skilsmisse skal gjelde i Norge. Skilsmisse eller separasjon må være endelig i den fremmede staten, med bindende virkning. Videre er det et vilkår at en av ektefellene på den tiden saken ble reist, hadde bopel i den fremmede staten, eller var statsborger der.

Unntak og begrensninger i anerkjennelsesloven

Anerkjennelsesloven § 2 bestemmer at en utenlandsk separasjon eller skilsmisse ikke kan anerkjennes i Norge dersom dette strider mot norsk rettsorden (ordre public). Anerkjennelsesloven § 3 derimot, gir en ektefelle rett til å inngå nytt ekteskap i Norge etter at skilsmisse er oppnådd i fremmed stat, selv om vilkårene i § 1 og/eller § 2 ikke er oppfylt.

Anerkjennelsesloven og norsk rett

Ifølge anerkjennelsesloven § 4 andre ledd, kan en utenlandsk separasjon som er anerkjent, legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett. Dessuten, ifølge anerkjennelsesloven § 4 tredje ledd, kan domstolene avgjøre spørsmålet om anerkjennelse etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.

I alt er det viktig å forstå de komplekse vilkårene og betingelsene som følger med anerkjennelsesloven. Fylkesmannens rolle er avgjørende for hvordan disse lovene implementeres og praktiseres i Norge, og det er viktig at alle parter forstår deres rettigheter og plikter i henhold til denne loven.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

16. november 2023 av Advokaten

vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

16. november 2023 av Advokaten

forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Skjevdeling etter ekteskap: Hvordan fungerer det juridisk?

16. november 2023 av Advokaten

skjevdeling, ekteskapsloven, formuefordeling, arv og gave, økonomiske rettigheter, rettferdig fordeling, skjevdelingsregler, verdifastsettelse, skjæringstidspunkt, skjevdelingskrav, økonomisk oppgjør, juridisk rådgivning, skjevdeling av eiendeler, særeie, skjevdeling av gjeld, ekteskapsoppløsning, skjevdelingsprosessen, rettslig prosess, skilsmisse og formue, nettoverdi, skjevdelingsrett, skjevdeling av arv, skjevdeling av gaver, arv og formue, skjevdeling av eiendom, arv og rettigheter, skjevdeling av verdiøkning, skjevdeling av avkastning, ekteskap og verdifordeling, økonomisk tvist.

Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.

I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: “Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”

Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.

Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.

Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.

Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.