endringer – Advokatfirmaet Wulff

Tvangsakkord i arvesaker

12. februar 2024 av Advokaten

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Hvordan påvirker den siste forskriften regnskapsførerbransjen?

17. januar 2024 av Advokaten

regnskapsfører, regnskapsførerutdanning, praktisk opplæring, regnskapsførerbransjen, statsautorisert regnskapsfører, EØS-stat, Finanstilsynet, midlertidig virksomhet, utdanningskrav, regnskapsførerforskriften, revisjon, skatterevisjon, bokføring, årsregnskap, skattemelding, regnskapsloven, bokføringsloven, lov om regnskapsførere, Finansdepartementet, dokumentasjon, vitnemål, karakterutskrift, praksisvilkår, regnskapsføringsskikk, overgangsregler, yrkeskvalifikasjoner, språkkunnskaper, godkjenning, forskrifter, endringer, 2023, Norge.

Fra og med 1. januar 2023 trådte den seneste forskriften til lov om regnskapsførere, også kjent som regnskapsførerforskriften, i kraft. Denne forskriften, som ble fastsatt av Finansdepartementet den 16. desember 2022, har potensial til å endre landskapet for regnskapsførerbransjen betydelig. Spesielt bør både eksisterende og fremtidige regnskapsførere ta nøye notat av endringene, da de vil påvirke utdanningskravene, praksisvilkårene, og muligheten for midlertidig virksomhet i Norge.

Utdanningskravet for statsautoriserte regnskapsførere

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved den siste forskriften er kravet til utdanning og dokumentasjon for å bli statsautorisert regnskapsfører. Utdanningen må nå følge en anbefalt plan fastsatt av UHR-Økonomi og administrasjon, som inkluderer emner som finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett, og regnskapsførerregelverket. Dokumentasjonen av utdanningen må inkludere et fullstendig vitnemål og karakterutskrift for alle relevante eksamener.

Krav til variert praksis og dokumentasjon av praktisk opplæring

En annen viktig endring i forskriften er kravet til praktisk erfaring for regnskapsførere. Minstekravet til tre års praksis er nå tydelig definert, inkludert krav til både varighet og omfang. Dette innebærer at ett år tilsvarer 12 måneder og 1600 timer. Praksisen må også være relevant, med fokus på regnskapsføring etter bokføringsloven og regnskapsloven. Kravet til variert praksis krever erfaring innen utarbeidelse av årsregnskap og skattemelding for næringsdrivende. Det er også muligheter for praksis innen skatterevisjon, revisjon av årsregnskap og regnskapsføring etter statlige og kommunale regnskapsprinsipper, etter godkjenning fra Finanstilsynet.

Midlertidig virksomhet i Norge

Forskriften åpner også for midlertidig virksomhet i Norge for tjenesteytere som er lovlig etablert i en annen EØS-stat. Dette kan være av interesse for utenlandske regnskapsførere som ønsker å tilby tjenester i Norge. Kravene for slik virksomhet inkluderer melding til Finanstilsynet, overholdelse av lovbestemmelser og god regnskapsføringsskikk, samt tilstrekkelige språkkunnskaper.

Overgangsregler

Forskriften inneholder også overgangsregler som påvirker kravene til praksis for personer som søker godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Disse reglene gir visse unntak for de som søker godkjenning senest innen 1. januar 2025.

Ikrafttredelse og endringer i andre forskrifter

Det er viktig å merke seg at forskriften trådte i kraft den 1. januar 2023, samtidig som forskriften fra 1999 om autorisasjon av regnskapsførere ble opphevet. Videre gjør forskriften endringer i andre relaterte forskrifter, inkludert forskriftene om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker, tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt risikostyring og internkontroll.

Den seneste forskriften til lov om regnskapsførere gir et viktig rammeverk for regnskapsførerbransjen i Norge, med klare krav til utdanning, praksis og midlertidig virksomhet. Dette vil ha betydelige konsekvenser for alle som arbeider innenfor denne sektoren, og det er avgjørende å være oppdatert på forskriftens krav og bestemmelser for å kunne drive innenfor lovens rammer.

Odelsrett og Åsetesrett

14. august 2023 av Advokaten

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, odelsrett, åsetesrett, odelsloven, lovparagraf, odelshevdstid, odlingsjord, odlar, odelsjord, fast eiendom, landbruksdrift, naturlige vilkår, bruksmåte, utnyttelsesmåte, grønnsakdyrking, gartneridrift, produksjonsgrunnlag, vurderingsmomenter, endringer, lovmessigheter, eierskap, landbruksjord, rettigheter, forpliktelser, reguleringer, definisjoner, norske lover, odelsretten, odelslov, jordbruk, norsk lov.

I den norske odelsloven, nærmere bestemt Lov om odelsretten og åsetesretten (odelsloven), finner vi interessante bestemmelser som regulerer odelsrettens omfang og definisjoner. I denne teksten skal vi dykke inn i § 1 i loven, som tar for seg hva det kan hevdes odel til, samt noen viktige definisjoner.

I henhold til § 1 i odelsoven kan odelsrett hevdes til fast eiendom som nevnt i § 2. Slik eiendom blir kalt odlingsjord, og den som eier odlingsjorden når odelshevdstiden går ut, blir omtalt som odlar.

Videre nevnes det at eiendom som det hviler odel på, blir kalt odelsjord. Her har vi allerede fått en viktig definisjon som vil komme til nytte senere i loven.

Når det gjelder kravet om at eiendommen må kunne brukes til landbruksdrift, så ligger det for det første i at det er de naturlige forholdene for landbruksdrift på eiendommen – og ikke den faktiske bruken – som i prinsippet er avgjørende. Landbruksdrift behøver ikke nødvendigvis være den eneste tenkelige utnyttelsesmåten, men det må være en forutsigbar bruksmåte. I grensetilfeller vil den faktiske bruken selvfølgelig ha stor betydning for vurderingen.

Begrepet «landbruksdrift» inkluderer både jordbruksproduksjon og/eller skogsdrift. Dette innebærer også at grønnsakdyrking og annen gartneridrift regnes som en del av jordbruksproduksjonen.

Ved vurderingen av om en eiendom kan brukes til landbruksdrift, må man ta hensyn til hele produksjonsgrunnlaget til eiendommen. De viktigste vurderingsmomentene er de som er nevnt i § 2 i loven.

Når vi ser på § 1 i odelsloven, er også begrepet «odlar» definert i § 14 første ledd. Det er verdt å merke seg at denne definisjonen er flyttet til § 1 i utkastet fra departementet, og nå er en del av tredje punktum i første ledd. Videre er definisjonen av «odelsjord» skilt ut som et eget andre stykke i § 1.

Dette gir oss en god innsikt i hvordan odelsretten fungerer i norsk lov og de nødvendige definisjonene for å forstå og anvende loven riktig.

Som en viktig bemerkning til utvalsutkastet § 1, er det verdt å merke seg at det er foreslått endringer i odelsloven § 1 første ledd. Etter forslaget er det ikke lenger et krav om at eiendommen må kunne brukes til landbruksdrift for å hevde odelsrett. Etter endringen skal odelsrett kunne hevdes til «fast eiendom» som nevnt i § 2, og det kan ikke dreie seg om eiendomsrett til andre formuesgoder, slik som regelen også er i gjeldende odelslov § 1. De nærmere kravene for odlingsjord er nå utelukkende regulert i §§ 2-5.

I sum gir § 1 oss en dypere forståelse av odel og dens omfang, samt nødvendige definisjoner for å navigere gjennom denne komplekse loven. Det er viktig å være oppmerksom på de foreslåtte endringene og hvordan de kan påvirke odelsretten i fremtiden. For de som er involvert i jordbrukssektoren og eierskap til landbruksjord, er det essensielt å ha kjennskap til disse lovmessighetene og definisjonene for å ivareta sine rettigheter og forpliktelser på en riktig og rettferdig måte.

Leveringstidspunktet i forbrukerkjøpsloven

31. juli 2023 av Advokaten

Levering av varer er en viktig del av forbrukerkjøpsloven, og det er derfor nødvendig å ha klare og presise regler som beskytter både kjøperens og selgerens rettigheter. I henhold til loven, nærmere bestemt § 7, anses levering å ha funnet sted når tingen overtas av forbrukeren. Denne regelen gjelder for alle typer kjøp, enten det er hentekjøp, plasskjøp eller sendekjøp.

Utvalget har foreslått at begrepet «mottatt» skal brukes i stedet for «overtatt» for å definere tidspunktet for levering. Dette forslaget har til hensikt å forenkle leveringsreglene i kjøpsloven, uten å endre den materielle betydningen. Likevel bør det vurderes om begrepet «overtatt» er mer passende, da det allerede brukes i forbindelse med reklamasjonsbestemmelsene i loven.

Det er viktig å merke seg at leveringsbegrepet har konkrete rettsvirkninger i forbrukerkjøpsloven. For eksempel starter reklamasjonsfristen når tingen er overtatt (mottatt), og dette kan være avgjørende for kjøperens rett til å reklamere på eventuelle mangler ved varen.

Det er også viktig å være oppmerksom på at selv om levering ikke har skjedd på grunn av forhold på kjøperens side (kreditormora), vil selgeren likevel ikke ha risikoen for salgsgjenstanden. Dette innebærer at kjøperen må bære utgiftene selv, som fastsatt i forbrukerkjøpsloven § 8.

Samlet sett er leveringsbestemmelsene i forbrukerkjøpsloven essensielle for å sikre en smidig og rettferdig kjøpsprosess for både forbrukeren og selgeren. Ved å bruke klare definisjoner og ta hensyn til ulike kjøpstyper, kan loven sørge for at partene har klare rettigheter og plikter når det gjelder levering av varer. Dette bidrar til å skape tillit mellom forbruker og næringsdrivende og opprettholde en velfungerende handel.

Stiftelsesloven § 8 – Stiftelsesregisteret: En oversikt over registreringsplikt og oppdateringer

28. juni 2023 av Advokaten

søksmål, tingretten, overprøving av avgjørelse, Husleietvistutvalget, tvisteløsning, leietvister, juridisk prosess, rettssak, domstolloven, frister for søksmål, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-14, rettferdig rettssak, overprøving av tvist, tvisteprosedyre, husleietvist, søksmål etter Husleietvistutvalget, stevning, forkynt vedtak, domstolsbehandling, domstolprosedyre, rettssystem, foreldelse, oppfrisking av frist, partenes rettigheter, Husleieloven, effektiv tvisteløsning, juridisk veiledning, boligtvister, leieavtale.

Stiftelsesregisteret spiller en sentral rolle i reguleringen av stiftelser, da det sikrer oversikt og tilgang til viktige opplysninger om stiftelser i Norge. I henhold til Stiftelsesloven § 8 er det et krav at alle stiftelser skal være registrert i det sentrale Stiftelsesregisteret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet

Registreringsplikt og nødvendige opplysninger:
Ifølge Stiftelsesloven § 8 skal alle stiftelser være registrert i Stiftelsesregisteret. Ved opprettelsen av en stiftelse er det visse opplysninger som må meldes til registeret i henhold til § 11. Disse opplysningene inkluderer:

a. Datoen for opprettelsen av stiftelsen og oppretterens navn.
b. Stiftelsens adresse.
c. Medlemmer av stiftelsens styre, inkludert styreleder, varamedlemmer og observatører.
d. Navn på daglig leder, dersom stiftelsen har en.
e. Revisors navn, forretningsadresse og revisornummer.
f. Regnskapsførerens navn, adresse og registreringsnummer, hvis stiftelsen har en (i henhold til lov om autorisasjon av regnskapsførere).
g. Stiftelsens vedtekter.

I tillegg skal registeret inneholde fødselsnummer og adresse for styremedlemmer, varamedlemmer, observatører og daglig leder. Hvis en annen stiftelse er styre for stiftelsen, skal også stiftelsens navn og organisasjonsnummer registreres i Stiftelsesregisteret, i samsvar med § 21.

Oppdateringer og opphør:
Dersom en stiftelse opphører, må dette umiddelbart meldes til Stiftelsesregisteret, og stiftelsen vil bli slettet fra registeret. Det samme gjelder for endringer i allerede registrerte opplysninger eller nye forhold som stiftelsen har en plikt til å melde etter første ledd. Endring av adresse for andre enn stiftelsen er imidlertid ikke pålagt å melde.

Ved den første registreringen av en stiftelse i Stiftelsesregisteret, må det vedlegges dokumenter som nevnt i § 12. Ved endringsmeldinger må relevante dokumenter som nevnt i § 12 første ledd bokstav b, c og d også vedlegges, avhengig av endringens art.

Mulighet for elektronisk melding og relevante bestemmelser:
Meldinger til Stiftelsesregisteret kan sendes elektronisk, med mindre det er i strid med kravene i § 12. Dette gir en praktisk og effektiv måte å melde endinger eller oppdateringer til registeret.

Det er viktig å merke seg at visse bestemmelser i foretaksregisterloven gjelder tilsvarende for Stiftelsesregisteret, i henhold til Stiftelsesloven § 8. Dette inkluderer bestemmelser om blant annet registrering, endringsmeldinger, konsekvenser av endringer og tilgang til opplysninger. Stiftelsestilsynet har også myndighet til å gi forskrift om at de kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret på eget initiativ, samt fastsette konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.

Konklusjon:
Stiftelsesregisteret spiller en avgjørende rolle i å sikre oversikt og tilgang til informasjon om stiftelser i Norge. Ved opprettelsen av en stiftelse er det et krav om registrering i det sentrale registeret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet. Registreringsplikten omfatter viktige opplysninger om stiftelsens opprettelse, styre, ledelse, revisjon, regnskapsføring og vedtekter. Det er også viktig å melde endringer og opphør av stiftelser til Stiftelsesregisteret for å opprettholde nøyaktigheten og oppdatert informasjon. Elektronisk melding er en praktisk mulighet, og visse bestemmelser fra foretaksregisterloven gjelder tilsvarende. Stiftelsesregisteret er dermed et nødvendig verktøy for å sikre transparens og forsvarlig forvaltning av stiftelser i Norge.

Kilder:

Stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59
Foretaksregisterloven av 21. juni 1985 nr. 79