Hvordan fungerer oppsigelse og avskjed i Forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning?

Oppsigelse, Avskjed, Arbeidsavtale, Arbeidsforhold, Oppsigelsesfrist, Saklig begrunnelse, Urettferdig oppsigelse, Erstatning, Skriftlig attest, Arbeidsgivers plikter, Arbeidstakers rettigheter, Arbeidsmiljø, Arbeidstidsregler, Forskrift om arbeid, Juridisk rådgivning, Arbeidsgiveransvar, Arbeidstakerrettigheter, Arbeidstid, Oppsigelsesprosess, Arbeidskontrakt, Arbeidsrett, Lovgivning om oppsigelse, Ansattes beskyttelse, Arbeidsjuss, Oppsigelsesgrunner, Arbeidstakeradvokat, Arbeidsmiljøloven, Arbeidsavslutning, Oppsigelsesperiode, Rett til permisjon.

I arbeidslivet er det viktig å forstå reglene som styrer oppsigelse og avskjed, spesielt når det gjelder arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning. Forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning har klare retningslinjer for disse aspektene, og det er viktig å kjenne til dem både for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Oppsigelse: En saklig begrunnelse er nødvendig

Først og fremst er det viktig å merke seg at en arbeidstaker ikke kan sies opp uten en saklig begrunnelse som er knyttet til enten arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Dette sikrer at oppsigelser ikke kan gjennomføres vilkårlig, og at det må foreligge gyldige grunner for å avslutte et arbeidsforhold.

Oppsigelsen skal alltid skje skriftlig. Dersom arbeidstaker krever det, må arbeidsgiver skriftlig oppgi de omstendighetene som begrunner oppsigelsen. Dette gir arbeidstakeren muligheten til å forstå grunnene bak avgjørelsen og eventuelt vurdere rettslige skritt.

Oppsigelsesfrist og avskjed

I henhold til forskriften kan arbeidsavtalen sies opp av begge parter med en frist på minst 14 dager. Denne oppsigelsesfristen begynner å løpe fra og med den dagen oppsigelsen blir mottatt av den andre parten. Dette gir begge parter en rimelig tid til å organisere overgangen til et nytt arbeidsforhold eller forberede seg på arbeidsløshet.

I tilfeller der det har oppstått grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, kan både arbeidsgiver og arbeidstaker heve avtalen med øyeblikkelig virkning. Dette kalles avskjed og kan kun gjøres når det er en klar og alvorlig kontraktsbrudd.

Erstatning ved usaklig oppsigelse eller avskjed

Dersom en oppsigelse anses som usaklig eller en avskjed som urettmessig, har arbeidstaker rett til å kreve erstatning. Erstatningen fastsettes av retten og tar hensyn til økonomisk tap, partenes forhold og omstendighetene rundt saken. Dette gir arbeidstaker en rettslig beskyttelse mot uberettigede oppsigelser eller avskjeder.

Rett til skriftlig attest

Til slutt har enhver arbeidstaker rett til å motta en skriftlig attest fra arbeidsgiver ved avslutningen av arbeidsforholdet. Attesten skal inneholde viktige opplysninger, inkludert arbeidstakerens navn, fødselsdato, en beskrivelse av arbeidsoppgavene og varigheten av arbeidsforholdet. Denne attesten kan være verdifull ved søking etter nytt arbeid.

I Forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning er reglene rundt oppsigelse og avskjed tydelig definert for å beskytte både arbeidstakeres rettigheter og arbeidsgiveres behov. Det er derfor viktig å være kjent med disse bestemmelsene og søke juridisk rådgivning ved behov for å sikre at alle rettigheter blir ivaretatt i samsvar med loven.

Hva regulerer Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) § 2?

Lov om rettshøve mellom grannar, grannelova § 2, naboers rettigheter, urimelig ulempe, naboforhold, skade og ulempe, tålegrense, miljøinteresser, juridisk regulering, nabolov, rettighetsplikter, ventelighet og vanlighet, spesiell urimelighet, ansvarsgrunnlag, erstatning, rettspraksis, tolkning av lov, tidsprioritet, tekniske faktorer, økonomiske hensyn, miljøaspekter, samfunnsharmoni, rettferdig behandling, nabokonflikter, eiendomsrettigheter, lovforståelse, rettshåndhevelse, balanse mellom naboer, nabolovbestemmelser. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Lov om rettshøve mellom grannar, også kjent som grannelova, er en viktig juridisk retningslinje som danner grunnlaget for forholdet mellom naboer. I denne artikkelen skal vi dykke dypere inn i § 2 i grannelova, som er den hovedbestemmelsen som fastsetter den alminnelige tålegrensen mellom naboer. Vi vil se nærmere på betingelsene, tolkningen og implikasjonene av denne bestemmelsen.

Bakgrunn og Formål:
Grannelova § 2 tar sikte på å regulere forholdet mellom naboer med tanke på hva som er rimelig og akseptabelt når det kommer til skade eller ulempe på naboeiendom. Den søker å oppnå en balanse mellom naboers rettigheter og plikter for å sikre en fredelig sameksistens og ivareta både eiendoms- og miljøinteresser.

Urimelighet og Ulempe:
I henhold til § 2 skal ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på naboeiendom. Her inkluderes også farlige forhold som kan utgjøre en risiko. For å avgjøre om noe er urimelig eller uturvande, tas det hensyn til hva som er teknisk og økonomisk mulig for å hindre eller begrense skaden eller ulempen. I tillegg vurderes naturmangfoldet på stedet.

Ventelighet og Vanlighet:
Ved vurderingen av urimelighet tar man også hensyn til hva som er ventelig etter forholdene på stedet og om det er verre enn det som vanligvis følger av bruks- eller driftsmåter på slike steder. Dette momentet søker å balansere naboers forventninger med hensynet til det som er normalt i området.

Spesiell Urimelighet:
Grannelova § 2 introduserer også begrepet «spesiell urimelighet» gjennom fjerde ledd. Dette ble innført for å håndtere situasjoner der noe som ellers ville være ventelig eller vanlig, likevel kan regnes som urimelig. Her vurderes blant annet om en ulempe rammer en avgrenset krets av personer og om det fører til en betydelig forverring av bruksforholdene.

Ansvarsgrunnlag og Erstatning:
Overtredelse av § 2 kan føre til retting, vederlag eller erstatning. Ansvarssubjektet er den som påfører skade eller ulempe, og det må være en årsakssammenheng mellom handlingen og resultatet. Både skade og ulempe omfattes av bestemmelsen. Skade kan være fysisk, som ras, sprekker eller jordtap, mens ulempe kan være støy, lukt, skitt eller estetiske forstyrrelser.

Rettspraksis og Tidsprioritet:
Rettspraksis spiller en viktig rolle i tolkningen av grannelova § 2. En viktig faktor som ofte blir vurdert er tidsprioritet, det vil si om naboen etablerte seg før eller etter det tiltaket som medførte ulempen. Dette kan være avgjørende for hvorvidt en ulempe anses som ventelig eller urimelig. Tidsprioriteten kan imidlertid variere avhengig av de konkrete omstendighetene og virkningene av tiltaket.

Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse: Hva endrer seg?

tvangsfullbyrdelse, sakskostnader, erstatning, tvangsfullbyrdelsesloven, saksøktes ansvar, rettsgebyrloven, tvangssalg, fast eiendom, borettslagsandeler, merverdiavgift, kostnader, begjæring, tvangsdekning, registre, attester, rettsgebyr, forskrift, Justis- og beredskapsdepartementet, tvangsbruk, fravikelse, gebyr, oppmøte, salgspanthaver, løsøre, verdipapirer, prosessfullmektig, unntak, mer arbeid, hovedregel, klart, begrunnelse

Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Virkeområdet for forskriften

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Hovedregelen for erstatning

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Tvangsdekning i spesifikke tilfeller

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Avsluttende merknader

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.

Er det lov å kutte trær som går over grensen?

naboloven, trær på grensen, naboeiendom, rettigheter, trær og greiner, nabolovens § 12, ulempe, skade, erstatning, konflikter, nabolovens bestemmelser, vederlag, kutte trær, grener, rett til å kutte, merketre, skog, grenselinje, røtter, naboskap, håndtering, unntak, fjerning, regler, eierskap, naboens eiendom, oppskjæring, juridisk ansvar, naboskikk, overhengende trær, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Hva gjør man når trær, greiner og røtter fra ens eget land går over grensen og begynner å forårsake skade eller ulempe på naboeiendommen? Dette er et spørsmål som kan oppstå i naboskapets dynamikk, og heldigvis gir naboloven noen klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner.

Ifølge naboloven § 12 har naboen rett til å kutte eller skjære av trær, greiner og røtter som strekker seg inn på hans eller hennes eiendom og forårsaker skade eller ulempe. Dette er et prinsipp som søker å balansere rettighetene til eiendomseiere og sikre at ingen blir unødig belastet av trær som utvider sitt territorium.

Det er imidlertid viktig å merke seg at denne retten kun gjelder under visse omstendigheter. Først og fremst må det gis varsel til eieren av trærne eller greinene. Varselet gir en mulighet for dialog og samarbeid mellom naboene før eventuelle handlinger blir utført. I tillegg må trærne og greinene ikke ha blitt fjernet innen en rimelig tidsramme etter at varselet ble gitt.

Det er viktig å merke seg at nabolovens § 12 har visse unntak. Regelverket gjelder for eksempel ikke for merketre – trær som er markert for å markere eiendomsgrenser. Disse trærne er ofte en del av den historiske identiteten til eiendommen og er beskyttet fra slike inngrep.

Videre gjelder § 12 heller ikke der det er skog på begge sider av grenselinjen. Dette tar hensyn til situasjoner der vegetasjonen på begge sider av grensen spiller en naturlig rolle i økosystemet og landskapet.

Naboloven har som formål å balansere rettigheter og plikter mellom naboer for å sikre et harmonisk naboskap. Regelverket tar hensyn til både eiendomsrettigheter og hensyn til miljøet. Det er derfor viktig å kjenne til de relevante bestemmelsene i loven og forstå rettighetene og pliktene som kommer med å være en ansvarlig eiendomseier.

Hva regulerer Grannelova? En oversikt over viktige bestemmelser

Grannelova, naboforhold, eiendomsgrenser, skadebot, nabolov, rettigheter, plikter, nabostrid, juridiske retningslinjer, erstatning, vederlag, granneskjønn, nabovarsel, byggeprosjekter, miljøhensyn, skader, ulemper, retting, tryggingsrådgjerder, lovlige tiltak, luftforurensing, lovbestemmelser, nabolovgivning, eigedomar, naboansvar, konflikthåndtering, forurensningslova, nabogrenser, serlege åtgjerder, terminvise ytelser. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Grannelova er en juridisk ramme som regulerer forholdet mellom naboer når det kommer til skade, ulempe og plikter knyttet til eiendomsgrenser og byggeprosjekter. Loven, som er inndelt i ulike kapitler, tar for seg ulike aspekter av dette naboforholdet og gir retningslinjer for hvordan slike situasjoner skal håndteres. Her er en oversikt over de viktigste bestemmelsene i Grannelova:

Ålmenne føresegner. (§§ 1 – 5)
De generelle bestemmelsene i loven fastslår at lovens regler gjelder med mindre det finnes avtaler eller spesielle rettsforhold som tilsier noe annet. Det slås videre fast at man ikke må gjøre noe som på urimelig vis forårsaker skade eller ulempe på naboeiendommen, og at dette også inkluderer farlige forhold. Avgjørelsen om hva som er urimelig eller uturvande skal ta hensyn til både tekniske og økonomiske faktorer, samt hensyn til naturmangfoldet på stedet.

Grannevarsel og førehandsavgjerder. (§§ 6 – 8)
Dersom man planlegger aktiviteter eller tiltak som kan forårsake skade eller ulempe på naboeiendommen, skal naboen varsles i rimelig tid på forhånd. Hvis det er vanskelig å varsle direkte, kan det også være nødvendig å offentliggjøre varslingen på et bredt lest sted. Grannevarsel er ikke påkrevd når tiltaket har en viss rett til ekspropriasjon eller er av en slik karakter at loven tillater det uten varsel.

Skadebot. (§9)
Loven fastsetter at den som påfører skade eller ulempe i strid med lovens bestemmelser, er ansvarlig for å erstatte det økonomiske tapet som følge av dette. Dette ansvaret gjelder uavhengig av om det er begått uaktsomhet eller ikke. Videre reguleres muligheten for å begrense erstatningsansvaret og vederlagsbetalinger i visse tilfeller.

Retting. (§§ 10 – 12)
Dersom tilstand eller forhold på en eiendom strider mot lovens bestemmelser, har naboen rett til å kreve at dette blir rettet opp. Unntak gjelder når tiltaket er gjort i samsvar med avgjørelser tatt etter lovens bestemmelser eller når det gjelder skader som omfattes av visse andre lover. Loven regulerer også forhold knyttet til ulovlige byggverk og retten til å kutte eller skjære av tre og røtter som vokser inn på naboeiendommen.

Eigedomar og anna som tòler serleg lite. (§13)
Bestemmelsen fastslår at den som planlegger et tiltak ikke er pliktig til å gjennomføre ekstraordinære tiltak som er nødvendige på grunn av naboeiendommens særegne begrensninger, med mindre det er rimelig å forvente at naboen ønsker og dekker kostnadene for slike tiltak.

Rett til serlege åtgjerder på granneeigedom. (§§ 14 – 15)
Loven gir regler for når man har rett til å gjennomføre tiltak på egen eiendom som kan påføre skade på naboeiendommen. Dette kan inkludere lovlig bygging, graving eller andre tiltak som er nødvendige for å sikre egen eiendom. For å få rett til slike tiltak må det være rimelig, og gevinsten for den som gjennomfører tiltaket må være betydelig større enn skaden som påføres naboeiendommen.

Fastsetjing av skadebot og vederlag. (§§ 16 – 17)
Loven fastsetter hvordan erstatning eller vederlag skal fastsettes ved skade eller ulempe. Som hovedregel skal dette være en engangssum, men det kan også fastsettes terminvise ytelser i visse tilfeller. Reglene for fastsettelse av terminvise beløp og varighet for slike ytelser er beskrevet i detalj.

Granneskjøn. (§18)
Bestemmelsen regulerer bruken av granneskjønn, hvor en av partene kan kreve at en uavhengig tredjepart avgjør spørsmål knyttet til utførelse av tiltak og mulige konsekvenser for naboeiendommen. Avgjørelsen kan blant annet omfatte spørsmål om erstatning, retting og tryggingsrådgjerder.

Løyvetvang og føresegner for luftforurensing. (§§ 19 – 23 f)
Disse bestemmelsene handler om tillatelser og reguleringer knyttet til luftforurensing og andre miljømessige hensyn.

Ikraftsetjing og overgangsføresegner. (§24)
Den siste bestemmelsen regulerer ikrafttredelse og overgangsbestemmelser fra tidligere lover.

Avsluttende bemerkninger
Grannelova er en juridisk ramme som bidrar til å sikre at naboforhold håndteres på en rettferdig og balansert måte. Den gir retningslinjer for hvordan man skal håndtere konflikter og situasjoner som kan oppstå når det gjelder bruken av eiendomsgrenser og utførelse av ulike byggeprosjekter. Loven er et resultat av både juridiske prinsipper og hensyn til å opprettholde gode naboforhold og verne om miljøet.

Hva dekkes av NPE ved pasientskade?

Av NPE dekkes det økonomiske tapet som følge av behandlingskaden. Det økonomiske tapet inkluderer tapt inntekt som er allerede lidt og tap i fremtidig inntekt. Videre inkluderer det utgifter man har hatt. I tillegg ytes ménerstatning ved medisinsk invaliditet over 15 %. Det ytes ikke oppreisning. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere tap og utgifter man har i forbindelse med en behandlingskade eller en for sen behandling. Det innebærer at personer som allerede er ufør sjeldent vil få de store utbetalingene, da skaden ikke har nedsatt deres inntektsevne.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe gjennom hele prosessen og kan også avklare om advokatbistand dekkes av NPE. Kontakt oss for en uforpliktende samtale.

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld.

Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte satser etter § 447 første ledd.

Hvis det er rimelig har man også krav på erstatning uten å ha vært varetekstfengslet etter § 447 andre ledd. Som regel vil det være rimelig med erstatning hvis man er blitt beskyldt for noe alvorlig.

Fri rettshjelp for voldsoffer

Det er ulike måter et voldsoffer kan få dekket advokatbistand på. Hvis saken blir en straffesak vil det i mange saker bli oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Bistandsadvokaten vil da fremme erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Det er imidlertid ikke alltid at voldssaker blir straffesaker. Det kan være at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt og at politiet derfor henlegger saken. Sakene kan dreie seg om voldtektssaker med ord mot ord og ingen andre til stede, eller slåsskamper på byen der det er uklart hva som skjedde fordi alle vitnene var beruset. Selv om man kan sannsynliggjøre at man er blitt utsatt for vold av en gjerningsperson, vil politiet henlegge saken hvis det er rimelig tvil som kan komme gjerningspersonen til gode.

Hvis politiet henlegger saken kan man fremme et sivilrettslig erstatningssøksmål mot gjerningspersonen. Voldsoffer har etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 4 krav på fritt rettsråd i forbindelse med erstatningssak mot gjerningspersonen. Voldsofferet må sannsynliggjøre at det har fått en personskade. Personskade inkluderer både fysiske og psykiske skader. En legeerklæring eller utskrift av legejournal vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette. Fritt rettsråd i en slik sak innebærer grovt sett at et voldsoffer kan få en gratis vurdering av advokat for å finne ut om han eller hun har en mulig erstatningssak, selv om politiet har henlagt saken. Bistanden fra advokaten kan også inkludere å innhente bevis i saken og å sette i gang prosessen mot et søksmål.

For selve erstatningssøksmålet mot gjerningspersonen har voldsofferet krav på fri saksførsel etter § 16. Dette innebærer i korte trekk at voldsofferet kan få dekket kostnadene til advokat i erstatningssaken. Det er ikke et vilkår at man vinner erstatningssaken. Dette kommer klart frem av Borgarting lagmannsretts kjennelse  LB-2009-182426.

Rettshjelp for erstatningssak mot gjerningsperson er ikke behovsprøvd. Dette innebærer at voldsofferet har krav på rettshjelp uavhengig av inntekt. Det er ingen egenandeler ved denne rettshjelpen.

Rettshjelp ved søknad om voldsoffererstatning er behovsprøvd og gis bare personer som er under inntektsgrensen fastsatt i rettshjelpsforskriften.

 

 

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Ring oss