fast eiendom – Advokatfirmaet Wulff

Hva er formålet, virkeområdet og definisjonene i Matrikkelloven?

20. september 2023 av Christian Wulff Hansen

Matrikkellov, eiendomsregistrering, geodetisk grunnlag, fast eiendom, matrikkelen, eiendomsopplysninger, grenseavklaring, matrikkelnummer, matrikkelbrev, grunneiendom, geodetiske koordinater, oppmåling, sentral matrikkelstyresmakt, matrikkelføring, matrikulering, norske biland, Antarktis, Svalbard, Jan Mayen, nautisk mil, sjøområder, juridisk rammeverk, eiendomsforvaltning, offisiell register, bygninger, boliger, adresser, definisjoner, fastmerke, signal, grunnlagsmåling, eiendomstransaksjoner.

Matrikkelloven, som trådte i kraft i 2009, utgjør en sentral lovgivning i Norge når det gjelder registrering og forvaltning av fast eiendom. Denne loven har som hensikt å etablere en enhetlig og pålitelig registrering av alle faste eiendommer i landet, samtidig som den bidrar til å avklare grenser og eiendomsforhold. Men hva er egentlig hensikten med denne loven, hvilket geografisk område omfatter den, og hvilke nøkkelbegreper benyttes i dens kontekst?

Formålet med Matrikkelloven (§ 1):

Formålet med Matrikkelloven er todelt. For det første skal den sikre allmenn tilgang til viktige opplysninger om eiendom. Dette oppnås ved å opprette og vedlikeholde en enhetlig og pålitelig database kjent som «matrikkelen,» som inneholder informasjon om fast eiendom, bygninger, boliger og adresser. For det andre har loven til hensikt å sikre et felles geodetisk grunnlag, som er nødvendig for nøyaktig geografisk plassering og koordinering.

Geografisk Verkeområde (§ 2):

Matrikkelloven gjelder for hele Norge, inkludert landarealene. Den har også en utvidet gyldighet til sjøområdene, som strekker seg en nautisk mil fra grunnlinjene. Kongen kan imidlertid bestemme at loven skal gjelde helt eller delvis for andre sjøområder, Svalbard, Jan Mayen eller norske biland i Antarktis, og kan i slike tilfeller fastsette spesifikke tilpasninger basert på lokale forhold.

Definisjoner (§ 3):

For å oppnå klarhet og enhetlig forståelse av lovens terminologi, er det viktig å merke seg de følgende definisjonene:

Matrikkelen: Dette er Norges offisielle register over fast eiendom, som også inkluderer bygninger, boliger og adresser. (jf. § 4)
Matrikkeleining: Dette begrepet refererer til ulike typer eiendom, inkludert grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjoner, jordsameier og festegrunn. (jf. § 5)
Matrikkelnummer: Dette er den offisielle betegnelsen for hver enkelt matrikkeleining.
Matrikkelbrev: Dette er en bekreftet utskrift fra matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkeleining på en angitt dato.
Matrikkelføring: Dette innebærer å registrere opplysninger i matrikkelen.
Matrikulering: Dette er prosessen med å inkludere en ny matrikkeleining i matrikkelen.
Sentral Matrikkelstyresmakt: Dette er det offentlige organet som administrerer matrikkelen.
Oppmålingsforretning: Dette refererer til prosessen med å avklare og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring. (jf. § 33)
Geodetisk Grunnlag: Dette er en referanseramme som gjør det mulig å fastslå nøyaktige geodetiske koordinater.
Grunnlagsmåling: Dette innebærer etablering, kontroll og vedlikehold av det geodetiske grunnlaget.
Fastmerke: Dette er et varig merket punkt som brukes i grunnlagsmålinger eller for å gjøre det geodetiske grunnlaget tilgjengelig for kart- og oppmålingsarbeid.
Signal: Dette kan være et merke, et instrument eller en konstruksjon som brukes til å indikere eller kontrollere plasseringen av et fastmerke.

Matrikkelloven utgjør dermed en viktig juridisk ramme for å sikre strukturert forvaltning av fast eiendom i Norge, samtidig som den gir nødvendige definisjoner for å unngå tvetydighet i lovens anvendelse. Denne loven har stor relevans for både offentlige myndigheter og private aktører som er involvert i eiendomsforvaltning og -transaksjoner.

Må oppmålingsforretning gå foran matrikkelføring?

20. september 2023 av Christian Wulff Hansen

oppmålingsforretning, matrikkelføring, eiendomsregistrering, grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn, jordsameie, oppmåling, eiendomsforvaltning, matrikkelsystem, grensejustering, registrering av eiendom, rettsgrunnlag for oppmåling, eksklusiv bruk av uteareal, matrikkeloppdatering, norske eiendomslover, eiendomsinformasjon, matrikkelforskrifter, oppmålingsprosess, arealoverføring, fast eiendom, matrikkelføringsoppgaver, sameigelov, grunneierrettigheter, kommunal matrikkelstyresmakt, grensemåling, norske eiendomsregister, oppmålingstjenester, eiendomsrettslige spørsmål, matrikkelmyndighet, matrikkeldata.

Oppmålingsforretning er en essensiell prosess som må utføres før visse typer opplysninger kan registreres i matrikkelen. Men hvordan fungerer denne prosessen, og når er den nødvendig? Dette blogginnlegget tar en nærmere titt på kravene om oppmålingsforretning før matrikkelføring og gir deg en bedre forståelse av denne viktige delen av eiendomsforvaltningssystemet.

Når Kreves Oppmålingsforretning?

Oppmålingsforretning må utføres før følgende opplysninger kan føres inn i matrikkelen:

1. Ny Grunneigedom, Anleggseigedom, Festegrunn eller Jordsameige: Dette gjelder når nye eiendommer opprettes. Opprettelsen av en ny enhet (matrikulering) innebærer opprettelse av nye grenser som må merkes og måles under oppmålingsforretningen før de kan registreres i matrikkelen.

2. Umatrikulert Grunneigedom eller Festegrunn: Umatrikulerte eiendommer må også gjennomgå oppmålingsforretning før de kan registreres.

3. Registrering av Uregistrert Jordsameige eller Endringer i Registrert Sameigefordeling: Ved registrering av uregistrerte jordsameier eller endringer i eksisterende sameigefordeling, kreves også oppmålingsforretning.

4. Arealoverføring, Endring av Grenser for Festegrunn, Grensejustering og Klarlegging av Eksisterende Grenser: Disse sakene krever også at oppmålingsforretning blir gjennomført før opplysningene kan bli registrert i matrikkelen.

5. Eigarseksjon som omfatter Uteareal, eller Nytt eller Endret Uteareal til Eksisterende Eigarseksjon: Oppmålingsforretning må også utføres for eiendomsseksjoner som inkluderer eksklusiv bruk av uteareal. Dette gjelder både når nye eiendomsseksjoner opprettes med slikt uteareal og når eksisterende eiendomsseksjoner får tillegg av slikt areal.

Unntak fra Kravet om Oppmålingsforretning

Det er viktig å merke seg at det finnes unntak fra kravet om oppmålingsforretning før matrikkelføring. Oppmålingsforretning er for eksempel ikke nødvendig for å registrere sammenslåing etter § 18 i matrikkelloven eller for fastsettelse av samlet fast eiendom etter § 20.

Departementet har myndighet til å gi forskrifter om oppmålingsforretning før matrikkelføring, inkludert bestemmelser om fullføring av slike oppmålingsforretninger.

Oppsummering

Oppmålingsforretning er en viktig del av eiendomsregistreringsprosessen som må utføres før visse typer opplysninger kan registreres i matrikkelen. Dette sikrer nøyaktige og pålitelige opplysninger om eiendomsgrenser og bidrar til effektiv eiendomsforvaltning. Det er derfor avgjørende å forstå kravene og prosessene knyttet til oppmålingsforretning i den norske matrikkelloven.

Forbrukerkjøpsloven: Anvendelse i spesielle situasjoner

17. september 2023 av Christian Wulff Hansen

Forbrukerklageutvalget, Vedtak, Avgjørelse, Bindende, Rettslige skritt, Overprøving, Søksmålsfrist, Gjenåpning, Implementering, Oppfyllelse, Forlik, Konkurs, Avvikling, Stevningsfrist, Partsevne, Namsmyndighetene, Namsmannen, Domstoler, Juridisk prosess, Oppgjør, Forbrukerrettigheter, Forbrukerklage, Klagesaker, Rettslig vei, Parters plikter, Tvisteloven, Forbrukerklageloven, Realitetsbehandling, Avvisning, Forbrukerrådet, Advokatordning. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Lov om forbrukerkjøp, også kjent som forbrukerkjøpsloven, har en omfattende anvendelse når det kommer til å regulere handel mellom forbrukere og næringsdrivende. I § 2 fastsettes lovens anvendelse i noen særlige forhold, og her ønsker vi å utforske disse aspektene nærmere.

Forbrukerkjøpsloven gjelder først og fremst for bestilling av ting som skal tilvirkes, også kjent som tilvirkningskjøp. Dette innebærer at loven beskytter forbrukerne også i tilfeller hvor selgeren tilvirker en vare etter bestillingen fra forbrukeren. Endringen i loven har utvidet dens virkeområde ved å inkludere tilfeller der kjøperen selv skal skaffe en vesentlig del av materialet. Dette er et viktig skritt for å sikre forbrukerne trygg handel i ulike situasjoner.

Videre dekker forbrukerkjøpsloven også levering av vann, som tidligere har vært underlagt debatt om dens inkludering i loven. For å klargjøre lovens omfang, har det blitt gjort uttrykkelig at den gjelder for salg og levering av vann. Dette styrker forbrukernes rettigheter i slike transaksjoner og gir dem en klarere forståelse av deres beskyttelse i vannrelaterte kjøp.

En annen viktig bestemmelse i § 2 er at forbrukerkjøpsloven også dekker kjøp av fordringer og rettigheter. Dette betyr at en forbrukers kjøp av finansielle instrumenter er underlagt lovens bestemmelser. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at spesielle karakteristikker ved slike kjøp kan gi opphav til særskilte lovbestemmelser, som kan gå foran forbrukerkjøpsloven.

På den andre siden er det noen situasjoner hvor forbrukerkjøpsloven ikke gjelder. Loven gjelder ikke kjøp av fast eiendom, for dette er regulert av avhendingsloven. I tilfeller hvor avtalen omfatter oppføring av bygning eller anlegg på fast eiendom, gjelder forbrukerkjøpsloven heller ikke, og bustadoppføringslova vil være relevant.

Videre gjelder ikke forbrukerkjøpsloven avtaler som kombinerer levering av en ting med utførelse av arbeid eller annen tjeneste, dersom tjenesten utgjør den overveiende delen av forpliktelsene. Dette prinsippet sikrer at avtaler som fokuserer mer på tjenesteyting enn på varelevering, faller utenfor lovens omfang.

Forbrukerkjøpsloven er et viktig juridisk rammeverk som sikrer forbrukernes rettigheter i handelsforhold med næringsdrivende. Den har et omfattende anvendelsesområde som tar hensyn til ulike situasjoner og gir forbrukere den nødvendige beskyttelsen ved kjøp av varer og tjenester. Som forbrukere er det viktig å være oppmerksomme på disse bestemmelsene, da de legger grunnlaget for en trygg og rettferdig handelspraksis.

Hva regulerer servituttloven og hvordan påvirker den eiendomsrettigheter?

6. september 2023 av Christian Wulff Hansen

Servituttloven, Eiendomsrettigheter, Særrettigheter, Lov om råderett, Rettigheter over eiendom, Regulering av eiendom, Bruksrettigheter, Naturmangfold, Byggeskikk, Lovgivning om eiendom, Servitutter, Norsk eiendomsrett, Rådvelde, Rettslige bestemmelser, Eiendomslover, Norsk lovgivning, Fast eiendom, Servituttbegrensninger, Rettshavere, Eiendomsregler, Rettslige rammer, Juridiske retningslinjer, Lov om særrettigheter, Juridisk regulering, Servituttbegrensninger, Råderett over eiendom, Eiendomstransaksjoner, Servituttpåvirkning, Juridisk beskyttelse, Servituttregulering.

Servituttloven, også kjent som «Lov om særlege råderettar over framand eigedom,» er en rettslig ramme som regulerer spesielle rettigheter knyttet til fremmed fast eiendom i Norge. Denne loven sikrer at rettighetshavere og eiendomseiere forstår og følger reglene som gjelder for deres eiendomstransaksjoner.

Særrettigheter over fremmed eiendom: Ifølge § 1 i Servituttloven, gjelder denne loven for særrettigheter knyttet til fremmed fast eiendom. Dette kan inkludere spesifikke bruksrettigheter, utnyttelsesmuligheter eller rettigheter til å forby visse typer aktiviteter, bruk eller tilstand på eiendommen. Det er greit å merke seg at denne loven ikke omfatter generelle bruksrettigheter som pakting, tufteleie eller andre allmenne bruksrettigheter.

Begrensninger for rådighet: Servituttloven inneholder også bestemmelser som begrenser hvordan både rettighetshavere og eiendomseiere kan utøve sine rettigheter. Ifølge § 2 er det ikke tillatt å bruke rådigheten over eiendommen på en måte som er urimelig eller «uturvande» til skade eller ulempe for den andre parten. Vurderingen av hva som er urimelig tar hensyn til formålet med rettigheten, tidsforholdene og hensynet til naturmangfoldet på stedet.

Likeverdige rettigheter: Videre fastsetter § 3 at hvis både eiendomseieren og rettighetshaveren har rettigheter knyttet til eiendommen, har ingen av dem en førerett fremfor den andre. Dersom begge ikke kan utøve sine rettigheter fullt ut, må de begge redusere bruken i samme grad.

Bevarelse av spesiell byggeskikk: § 4 i Servituttloven gir muligheten for rettigheter som skal sikre spesielle bygnings- eller bebyggelsesmåter i et område. Denne retten gjelder for hver eiendom i området og er relevant så lenge den kan være til nytte for eiendommen.

Odelsrett og Åsetesrett

14. august 2023 av Christian Wulff Hansen

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, odelsrett, åsetesrett, odelsloven, lovparagraf, odelshevdstid, odlingsjord, odlar, odelsjord, fast eiendom, landbruksdrift, naturlige vilkår, bruksmåte, utnyttelsesmåte, grønnsakdyrking, gartneridrift, produksjonsgrunnlag, vurderingsmomenter, endringer, lovmessigheter, eierskap, landbruksjord, rettigheter, forpliktelser, reguleringer, definisjoner, norske lover, odelsretten, odelslov, jordbruk, norsk lov.

I den norske odelsloven, nærmere bestemt Lov om odelsretten og åsetesretten (odelsloven), finner vi interessante bestemmelser som regulerer odelsrettens omfang og definisjoner. I denne teksten skal vi dykke inn i § 1 i loven, som tar for seg hva det kan hevdes odel til, samt noen viktige definisjoner.

I henhold til § 1 i odelsoven kan odelsrett hevdes til fast eiendom som nevnt i § 2. Slik eiendom blir kalt odlingsjord, og den som eier odlingsjorden når odelshevdstiden går ut, blir omtalt som odlar.

Videre nevnes det at eiendom som det hviler odel på, blir kalt odelsjord. Her har vi allerede fått en viktig definisjon som vil komme til nytte senere i loven.

Når det gjelder kravet om at eiendommen må kunne brukes til landbruksdrift, så ligger det for det første i at det er de naturlige forholdene for landbruksdrift på eiendommen – og ikke den faktiske bruken – som i prinsippet er avgjørende. Landbruksdrift behøver ikke nødvendigvis være den eneste tenkelige utnyttelsesmåten, men det må være en forutsigbar bruksmåte. I grensetilfeller vil den faktiske bruken selvfølgelig ha stor betydning for vurderingen.

Begrepet «landbruksdrift» inkluderer både jordbruksproduksjon og/eller skogsdrift. Dette innebærer også at grønnsakdyrking og annen gartneridrift regnes som en del av jordbruksproduksjonen.

Ved vurderingen av om en eiendom kan brukes til landbruksdrift, må man ta hensyn til hele produksjonsgrunnlaget til eiendommen. De viktigste vurderingsmomentene er de som er nevnt i § 2 i loven.

Når vi ser på § 1 i odelsloven, er også begrepet «odlar» definert i § 14 første ledd. Det er verdt å merke seg at denne definisjonen er flyttet til § 1 i utkastet fra departementet, og nå er en del av tredje punktum i første ledd. Videre er definisjonen av «odelsjord» skilt ut som et eget andre stykke i § 1.

Dette gir oss en god innsikt i hvordan odelsretten fungerer i norsk lov og de nødvendige definisjonene for å forstå og anvende loven riktig.

Som en viktig bemerkning til utvalsutkastet § 1, er det verdt å merke seg at det er foreslått endringer i odelsloven § 1 første ledd. Etter forslaget er det ikke lenger et krav om at eiendommen må kunne brukes til landbruksdrift for å hevde odelsrett. Etter endringen skal odelsrett kunne hevdes til «fast eiendom» som nevnt i § 2, og det kan ikke dreie seg om eiendomsrett til andre formuesgoder, slik som regelen også er i gjeldende odelslov § 1. De nærmere kravene for odlingsjord er nå utelukkende regulert i §§ 2-5.

I sum gir § 1 oss en dypere forståelse av odel og dens omfang, samt nødvendige definisjoner for å navigere gjennom denne komplekse loven. Det er viktig å være oppmerksom på de foreslåtte endringene og hvordan de kan påvirke odelsretten i fremtiden. For de som er involvert i jordbrukssektoren og eierskap til landbruksjord, er det essensielt å ha kjennskap til disse lovmessighetene og definisjonene for å ivareta sine rettigheter og forpliktelser på en riktig og rettferdig måte.

Hvor langt ut i sjøen eier du?

10. juli 2023 av Christian Wulff Hansen

Hvor langt ut i sjøen går din eiendom? Dette er et spørsmål som mange norske sjøeiendomsbesittere har stilt seg. Svaret er ikke alltid like klart, og i mange tilfeller må det avgjøres i retten.

Hva sier Høyesterett?

Høyesterett har i flere avgjørelser (Rt. 2005 s. 1577 og Rt. 2011 s. 556) konkludert med at utgangspunktet for eiendomsrett ved sjø er at den strekker seg ut til marbakken. Men hva betyr egentlig det?

Hva er marbakken?

Marbakken er definert som stedet der sjøbunnen begynner å falle markant. Dette er typisk der sjøen går fra å være relativt grunn og flat, til å bli betydelig dypere. Det er altså en naturlig grense for eiendommen din i sjøen. Men det er viktig å understreke at ikke alle overganger til større dybder er marbakker. For at marbakken skal kunne danne grunnlag for eiendomsrett, må den dessuten ligge utenfor den aktuelle eiendommen.

Hva hvis det ikke er en marbakke?

Dersom det ikke er en marbakke, går eiendomsgrensen ved to meters dybde ved middels lav vannstand. Dette er en generell regel som er ment å gi en praktisk løsning i tilfeller der det ikke er en tydelig marbakke.

Hva med ferskvann?

Reglene for ferskvann er noe annerledes. Her er det ofte lokale og historiske forhold som bestemmer hvor langt ut i vannet eiendomsretten strekker seg. Dette kan variere fra sted til sted, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å søke juridisk rådgivning for å få en klarhet i saken.

Avslutningsvis

Hvor langt ut i sjøen eiendomsretten strekker seg kan virke som en enkel problemstilling, men det er et komplekst spørsmål som ofte krever juridisk ekspertise. Ved å forstå grunnleggende prinsipper som marbakken, kan du imidlertid få en bedre ide om hvor langt din eiendomsrett potensielt kan strekke seg. Det er viktig å huske at disse reglene kan variere, og at det i tvilstilfeller kan være nødvendig å søke juridisk rådgivning.

Husstandsfellesskapsloven § 2: Rett til felles bolig og innbo ved dødsfall – en grundig gjennomgang

23. juni 2023 av Christian Wulff Hansen

husstandsfellesskapsloven, § 2, rett til felles bolig, dødsfall, gjenlevende rettigheter, bo og innbo, særlige grunner, boligeiendom, felles hjem, husstandsmedlem, arvinger, løse inn andel, aksje, obligasjon, offentlig skifte, tingretten, lovlig skifte, arverett, felles bo, juridisk analyse, norsk lov, booppgjør, arveoppgjør, familierett, fast eiendom, livsarvinger, samlivsbrudd, samboerskap, rettslig vurdering, bofordeling.

Husstandsfellesskapsloven er en viktig lov som har stor betydning for rettigheter ved opphør av husstandsfellesskap. I denne bloggposten skal vi dykke ned i bestemmelsen i § 2, som omhandler retten til felles bolig og innbo når et av husstandsmedlemmene dør.

1. Hovedinnholdet i § 2

Loven fastslår at gjenlevende husstandsmedlemmer, under visse omstendigheter, kan få rett til å overta felles bolig og innbo etter avdød husstandsmedlem. Det er tre hovedrettigheter som kan bli gitt til gjenlevende:

Rett til å løse inn andel, aksje, eller obligasjon som var knyttet til den avdøde og retten til felles bolig,
Rett til å overta boligeiendom eller tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som hovedsakelig har tjent som felles bolig, og
Rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Disse rettighetene kan gis til én eller flere gjenlevende medlemmer. Arvingers rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett.

2. Vilkår: «Særlige grunner»

For at gjenlevende skal få disse rettighetene, er det et grunnleggende vilkår at «særlige grunner taler for det». Hva betyr så dette?

Særlige grunner vurderes ut ifra en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmene og arvingene til det avdøde medlemmet. Dette kan innebære flere faktorer, for eksempel varighet av samlivet, eventuelle barns behov, om boligen er bygget opp i fellesskap, gjenlevendes helse, alder og muligheter for å skaffe seg annen bolig.

Det vil også være relevant å vurdere arvingenes tilknytning til boligen, og eventuelle avtaler som er inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer.

3. Anvendelse av «felles hjem» og «bolig»

Når vi snakker om gjenlevendes rett til å overta «felles hjem» og «bolig», så er det viktig å forstå at fritidsboliger i utgangspunktet faller utenfor. Boligeiendommen må hovedsakelig ha tjent som felles bolig.

4. Flere enn to i et husstandsfellesskap

Hvis det er flere enn to som har bodd sammen, kan rettighetene etter første ledd gis til én eller flere sammen. Dette betyr at alle i husstandsfellesskapet potensielt kan få rettigh

eter til bolig og innbo.

5. Ved offentlig skifte

Dersom boet blir skiftet offentlig, er det tingretten som avgjør om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd.

I en såpass kompleks og individuell vurdering som retten til felles bolig og innbo ved dødsfall, er det viktig å kjenne til sine rettigheter. Husstandsfellesskapsloven § 2 gir oss en ramme for dette, men som vi har sett, er det mange hensyn som skal tas i betraktning. Lovens fleksibilitet gir rom for at hvert enkelt tilfelle kan bli behandlet med den nødvendige individuelle vurderingen.

Takk for at du leser. I fremtidige innlegg vil vi fortsette å utforske viktige emner rundt husstandsfellesskap og rettighetene som hører til. Følg med videre for mer dyptpløyende juridiske analyser.

Uskifte og Gaveoverføringer: En Dyptgående Tolkning av Arveloven

20. juni 2023 av Christian Wulff Hansen

Å navigere i arvejungelen kan være både utfordrende og komplisert, spesielt når man står overfor konseptet uskifte. Ett av de mest diskuterte områdene innen dette feltet er gaver gitt av gjenlevende i uskifte. Dagens blogginnlegg vil fokusere på å avklare dette komplekse juridiske aspektet i lys av arveloven.

Gaver fra Gjenlevende i Uskifte: En Oversikt

Arveloven § 19 første ledd er klar: gjenlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse uten samtykke fra arvingene. Med andre ord, verdien av gaven må være i samsvar med verdien av boet, og uten samtykke fra arvingene, kan gaver som overskrider denne grensen omstøtes.

Det antas at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Dette er en viktig tommelfingerregel for å unngå potensielle juridiske konflikter.

Omstøtelse og Konsekvenser

Hva skjer om en slik gave likevel er gitt? Hvis mottakeren forstod eller burde ha forstått at den gjenlevende ektefellen ikke hadde rett til å gi gaven, kan gaven omstøtes. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Dette er et viktig punkt å merke seg for både gjenlevende og potensielle mottakere av slike gaver.

Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement. Disse situasjonene kan være spesielt utfordrende å navigere.

Når og Hvordan Reise Søksmål

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det er viktig å merke seg at det ikke kreves at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere», ifølge Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Eiendomssalg uten bruk av megler

20. april 20213. mars 2021 av Marita Pedersen

I disse digitale tider blir det stadig mer vanlig å selge boligen selv. Mange banker krever at oppgjøret foretas gjennom såkalr oppgjørsmegler, dette kan da være enten en eiendomsmegler eller en advokat som oppfyller vilkårene. Bruk av megler- eller advokattjenester en sikkerhet ved transaksjoner som innebærer store formuesverdier. Både kjøper og selger får da en sikkerhet for at avtalen oppfylles, og banken er sikker på at deres panteobligasjoner tinglyses som forutsatt.

Vi i Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med eiendomsoppgjør. Vi utformer da dokumentene for handelen, tinglyser urådighetserklæring, avholder eventuelt kontraktsmøte, tinglyser skjøte og pantedokument, sletter heftelser, samt foretar oppgjør til selger. Oppdraget avsluttes ved at kjøper og selger mottar oppgjørsoppstilling og tinglyste dokumenter sendes til hhv. kjøper og bank. Vi har fast pris på eiendomsoppgjør, kr. 15 000 inkl. mva.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om prosessen og ønsker å vite mer.

Dokumentavgift

29. september 2017 av Marita Pedersen

Skal du overdra fast eiendom? Hovedregelen er at man må betale dokumentavgift når man skal tinglyse overdragelsen. Dokumentavgiften er p.t. 2,5 % av eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet.

I lov om dokumentavgift og i Stortingets vedtak om dokumentavgift er det gitt fritak i enkelte situasjoner. En fullstendig oversikt over alle fritaksgrunnene kan man finne i avgiftsrundskriv om dokumentavgift fra Skattedirektoratet.

Kartverket har fine nettsider der du kan lese mer om unntakene og fremgangsmåten dersom du skal påberope deg et slikt unntak.

I våre oppdrag som oppgjørsmegler vil vil kunne hjelpe deg å finne ut om du har krav på fritak fra dokumentavgiften.