Ferieloven

Forståelse av Norsk Ferielov § 8: En Guide til Ferieavvikling i Oppsigelsestid

22. mai 2023 av Advokaten

Å navigere i norsk arbeidslov kan være utfordrende, spesielt når det gjelder feriebestemmelser i forbindelse med oppsigelse. Ferieloven § 8, som handler om ferieavvikling i oppsigelsestid, er en slik kritisk bestemmelse. I dette innlegget skal vi nøye gå gjennom denne bestemmelsen for å gjøre den lettere å forstå.

Oppsigelse fra arbeidsgiver

Når en arbeidsgiver gir en oppsigelse, kan de ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor oppsigelsesfristen løper. Dette gjelder med mindre oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre. Arbeidstakeren har også rett til å motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i slike tidsrom før fratreden.

Oppsigelse fra arbeidstaker

I tilfelle av oppsigelse fra arbeidstakerens side, kan ferie fastsettes og avvikles i henhold til §§ 6 og 7 i ferieloven. Dette betyr at arbeidstakeren kan avvikle ferien i løpet av oppsigelsestiden, forutsatt at de vilkårene som er satt i de nevnte paragrafene, er oppfylt.

Endring av tiden for fastsatt ferie

Tiden for fastsatt ferie kan ikke endres uten arbeidstakers samtykke på grunn av oppsigelse, med mindre vilkårene i § 6 nr. 3 er oppfylt. Dette sikrer at arbeidstakerens rettigheter blir ivaretatt, selv i tilfelle oppsigelse.

Rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid

Arbeidstakeren har rett til å kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, jf § 7 nr. 1 og 2. Imidlertid kan ikke en arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Fravikelighet

Reglene i denne paragrafen kan ikke ved avtale fravikes til skade for arbeidstaker før oppsigelse har funnet sted. Dette betyr at ingen avtale kan endre eller omgå disse reglene på en måte som er skadelig for arbeidstakeren.

Å forstå disse bestemmelsene er avgjørende for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det sikrer at alle parter er klar over sine rettigheter og forpliktelser i forbindelse med ferieavvikling i oppsigelsestid. Dette kan bidra til å minimere konflikter og misforståelser, og sikre en jevn overgang i tilfelle oppsigelse.

Forstå Norsk Ferielov § 6: Veiledning i Feriefastsetting, Endring og Erstatning

20. mai 2023 av Advokaten

Navigere gjennom lovens komplekse detaljer kan være en utfordring, spesielt når det kommer til ferielovgivning. En av de mest sentrale bestemmelsene er Ferieloven § 6, som handler om feriefastsetting, endring og erstatning. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og belyse dens betydning i enklere termer.

Hvem som bestemmer tiden for ferie

Ifølge Ferieloven § 6, har arbeidsgiveren ansvaret for å diskutere fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom enighet ikke oppnås, har arbeidsgiveren rett til å fastsette tiden for ferien innenfor grensene som er angitt i §§ 7-9.

For arbeidstakere over 60 år er det spesielle bestemmelser. De kan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre noe annet er avtalt. Denne ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Underretning

Arbeidstakere har rett til å bli informert om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest 2 måneder før ferien begynner, med mindre det er særlige grunner til at dette ikke er mulig. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiveren minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv.

Noen ganger kan uforutsette hendelser føre til at arbeidsgiveren må endre tiden for en allerede fastsatt ferieperiode. Dette kan bare skje når avvikling av den opprinnelig fastsatte ferien vil føre til betydelige driftsproblemer, og det ikke er mulig å finne en stedfortreder.

Arbeidsgiveren skal drøfte en slik endring med arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren har rett til å ha en tillitsvalgt til stede under denne drøftingen. Arbeidstakeren har også rett til å kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien.

Fravikelighet

Reglene i Ferieloven § 6 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Dette betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå individuelle avtaler som avviker fra standardbestemmelsene, så lenge de er i samsvar med tariffavtaler og ikke bryter med andre lover.

Å forstå disse reglene er avgjørende for både arbeidsgivere og arbeidstakere, for å sikre at rettighetene og forpliktelsene som gjelder ferie blir fulgt. Ved å ha en grundig forståelse av Ferieloven § 6, kan du være trygg på at dine rettigheter og plikter blir ivaretatt, og at eventuelle uenigheter eller misforståelser kan løses på en rettferdig og lovlig måte.

Det er viktig å merke seg at selv om arbeidsgiver har rett til å fastsette ferietidspunktet, skal dette gjøres i samråd med arbeidstakeren. Åpen kommunikasjon og forståelse for hverandres behov kan bidra til en smidig og problemfri ferieplanlegging.

For arbeidstakere over 60 år gir Ferieloven § 6 en unik mulighet til selv å bestemme når ekstraferien skal avvikles. Dette gir en større grad av fleksibilitet og anerkjenner behovet for hvile og avslapning i denne aldersgruppen.

Når det gjelder endringer i ferieplanen, er det avgjørende å forstå at disse bare kan gjøres under visse forutsetninger, og at arbeidstaker har rett til erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en slik endring. Dette sikrer at arbeidstaker ikke lider økonomisk tap på grunn av uforutsette hendelser som kan påvirke virksomhetens drift.

Fravikeligheten i Ferieloven § 6 gir også rom for skreddersydde løsninger gjennom tariffavtaler eller individuelle avtaler. Dette gir arbeidsgivere og arbeidstakere frihet til å tilpasse feriebestemmelsene til deres spesifikke behov og forhold, uten å bryte loven.

Å navigere gjennom Norsk Ferielov kan være en utfordring, men en dyptgående forståelse av Ferieloven § 6 kan være en verdifull ressurs. Enten du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, vil denne kunnskapen hjelpe deg å forstå dine rettigheter og plikter, sikre en rettferdig og lovlig avvikling av ferien, og bidra til et positivt og produktivt arbeidsmiljø.

Hvem er omfattet av den norske ferieloven?

18. mai 2023 av Advokaten

matloven, næringsmiddeltrygghet, etterlevelse av matloven, matproduksjon, mattrygghet, lov om matproduksjon, kontrolltiltak, matvaresikkerhet, hygienisk drift, matkvalitet, matvareproduksjon, lovkrav for matindustrien, matproduksjonsregulering, mattrygghetsforskrifter, næringsmiddelindustri, matvaresikkerhetsstandarder, matsikkerhet, matindustriens ansvar, matlovgivning, mattrygghetskontroll, etterlevelsesplikt, matproduksjonskjeden, matvarekontroll, matindustrielle retningslinjer, matvareetikettering, lovkrav for næringsmidler, matlovgivning i Norge, mattrygghetsforvaltning, matindustrielle standarder, næringsmiddelproduksjon, advokat

Den norske ferieloven er en viktig del av arbeidslivet i Norge. Den sørger for at alle arbeidstakere har rett til en viss mengde ferie hvert år, og at de får feriepenger for å dekke utgiftene sine i ferien. Men hvem er det egentlig loven omfatter? La oss se nærmere på dette.

Arbeidstakere

Først og fremst omfatter ferieloven alle som utfører arbeid i annens tjeneste, eller med andre ord, alle arbeidstakere. Dette betyr at uansett hva slags arbeid du gjør, og uavhengig av om du jobber fulltid eller deltid, har du rett til ferie etter denne loven.

Arbeidstakere på skip

For arbeidstakere på skip har Kongen rett til å fastsette de nærmere regler som er nødvendige på grunn av forholdene i sjøfarten. Dette betyr at loven kan fravike noe for disse arbeidstakerne, men noen viktige bestemmelser kan ikke fravikes. Disse inkluderer lengden på feriefritiden og prosentsatsene for feriepenger.

Svalbard

Når det gjelder Svalbard, kan Kongen ved forskrift bestemme at loven eller deler av den skal få anvendelse på øygruppen. Dette betyr at det kan være noen forskjeller i hvordan loven anvendes der sammenlignet med fastlandet.

Likeverdige ordninger

Det er også viktig å merke seg at Departementet kan bestemme at loven eller enkelte av dens bestemmelser ikke skal gjelde for grupper av arbeidstakere som ved regulativ, tariffavtale eller på annen måte er sikret en ferieordning som etter en helhetsvurdering er minst like fordelaktig som ordningen etter denne lov. Dette betyr at noen grupper av arbeidstakere kan ha en annen type ferieordning, så lenge den samlede ordningen er like god som den loven foreskriver.

Utsendte arbeidstakere

Til slutt, gjelder loven også for utsendte arbeidstakere. Dette er arbeidstakere som er sendt til Norge for å jobbe, og som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 1-7. Departementet gir forskrift om lovens anvendelse for disse arbeidstakerne.

27. mars 2018 av Marita Pedersen

Det går mot lysere tider, og for mange bedrifter er blir sommerferien planlagt før 1. mai. Da er det greit å vite hva man har krav på og hva arbeidsgiver kan bestemme. Ferieloven har bestemmelser om hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.

Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.

Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.

Ferieloven – Hva har du rett på?

1. mars 2016 av Advokaten

Lov om ferie [ferieloven] inneholder bestemmelser om rett til feriedager og feriepenger. I tillegg inneholder ferieloven bestemmelser om fastsettelse av ferie.

Hovedregelen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5 hvor det fremgår at det skal gis 25 virkedager ferie hvert år. Altså har man et krav på 5 uker ferie i løpet av hele året. «Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.» Det vil si at selv om arbeidsplassen holder stengt mandag, tirsdag og onsdag i stille uke i påsken, så er dette å regne som 3 av de 25 feriedagene. Det er ikke uvanlig at man har fri disse 3 dagene samt dager i mellomjulen. Det er derfor ikke uvanlig at sommerferien da blir 3-4 uker.

Ferieloven § 5.Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.

Ferieloven § 7.Tiden for ferie

(1) (Hovedferien)

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret. Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

(2) (Restferien)

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

(3) (Forskuddsferie og overføring av feriedager)

Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

(4) (Fravikelighet)

Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

Lover og lovendringer som ble satt i kraft 1. juli 2014

10. juli 2014 av Advokaten

Lovdata.no skriver på sine nettsider;

«Blant lovene og endringslovene, som er listet under, er det svært variert hva som endres og hvilke virkninger dette får for den enkelte. For eksempel politiregisterloven som skal regulere politiets behandling av opplysninger. Det innføres røykeforbud i lokaler og transportmidler og tobakksforbud i barnehager og skoler ved å endre tobakksskadeloven. Andre endringer får virkning for småbarnsforeldre, den forbeholdte mødrekvoten og fedrekvoten blir redusert, dette gjøres ved å endre folketrygdloven. Ved å endre legemiddelloven beskyttes befolkningen mot falske legemidler, og endringen i ferieloven gir rett til å overføre ferie til neste år hvis man blir syk i ferien. Til nå har det vært forbudt å fremstille alkohol på Svalbard, loven som regulerte dette blir opphevet, så nå vil det bli etablert bryggeri både i Longyearbyen og i Barentsburg. Lov om konfliktrådsbehandling innfører to nye strafferettslige reaksjoner, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktrådet, i tillegg til at loven tar mer hensyn til offeret og andre berørte i sakene. Alvorlige forbrytelser vil ikke lenger foreldes, dette gjøres ved å endre straffeloven fra 1902. Dette er noen eksempler på endringene som settes i kraft, ved å gå inn på artikler publisert på Lovdata finnes mer informasjon om de enkelte lovene.»

Du finner hele saken og listen over lover og endringer hos Lovdata.no

Hva sier ferieloven?

22. juni 2014 av Advokaten

Ja, det finnes en egen lov om ferie, eller Ferieloven som den også kalles.

Den mest brukte bestemmelsen og den de fleste leter er hovedregelen om hvor mange feriedager man har rett til i vanlig fall. Første ledd i § 5 lyder:

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Hovedregelen er altså at i løpet av et kalenderår så har arbeidstaker rett til 25 dager fri på dager hvor bedriften holder åpent.

Hovedregelen er at arbeidsgiver bestemmer når ferien skal tas ut, men arbeidstaker «kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.»