Forskrift – Advokatfirmaet Wulff

Har du blitt kredittvurdert?

9. mars 2024 av Advokaten

Hva er en kredittvurdering, hvem bestiller kredittopplysninger, hva er kredittopplysningsforetak, hvordan påvirker kredittvurdering kredittkort og lån, hva er betalingsanmerkninger, hva er de vanligste årsakene til at man får høyere rente på lånet, hva er rettslige grunnlag for kredittvurdering, hva er interesseavveining, når kan kredittopplysningsvirksomheter utlevere kredittopplysninger, hva innebærer saklig behov for å sjekke kredittevne, hva er formålet med kredittopplysningsvirksomhet, hvordan avgjøres kredittverdighet, hva er forskjellen mellom kredittopplysningsvirksomhet og kredittopplysningsforetak, hva er kredittopplysningsloven og forskrift, hva betyr overgangsbestemmelser, hva er personvernforordningen, hvordan kan man unngå å få betalingsanmerkninger, hva gjør Datatilsynet i forbindelse med kredittvurdering, hva innebærer gyldig rettslig grunnlag for kredittvurdering, hva er kredittevne, hva er kredittvurderingsprosessen, hva er den viktigste informasjonen i en kredittopplysning, hvordan sikrer man at kredittopplysninger behandles lovlig, hva er kredittopplysningsbyrå, hva er betalingsevne, hvordan kan man forbedre sin kredittverdighet, hva er konsekvensene av å ha for stort lån, hvordan håndterer man kredittopplysninger ansvarlig, hva er forskjellen mellom kredittvurdering og betalingsanmerkning, hva er en konsesjonsordning, hva skjer hvis man ikke betaler regninger i tide, hvordan kan man unngå å få avslag på lånesøknader, hvilken rolle spiller kredittopplysninger i finansielle transaksjoner, hva er hensikten med ny kredittopplysningslov og forskrift, hva er vanlige feil ved behandling av kredittopplysninger, hvordan påvirker kredittvurdering rentebetingelser, hva er det som vurderes ved kredittvurdering, hvilke rettigheter har en person som er underlagt kredittvurdering, hva er en kontrollsanksjon, hvordan påvirker kredittvurdering låneopptak, hvordan kan man klage på en kredittvurdering, hva er en berettiget interesse i forbindelse med kredittvurdering, hva er formålet med kredittopplysninger, hva skjer hvis man ikke betaler tilbake et lån i tide

Kredittvurdering er et tema som angår mange, enten det er privatpersoner som blir kredittvurdert, virksomheter som gjennomfører slike vurderinger, eller kredittopplysningsforetak som er involvert i prosessen. Det er viktig å ha kjennskap til de reglene og retningslinjene som gjelder for kredittopplysningsforetak og deres kunder.

Den nye kredittopplysningsloven som trådte i kraft 1. juli 2022, markerte en endring i reguleringen av dette området. Tidligere konsesjonsordninger ble erstattet, og det ble gjort klart at kredittopplysningsforetak ikke lenger kunne holde tilbake kjøretøy eller andre eiendeler som et ledd i innkrevingen av gjeld.

Spørsmålet om hva en kredittvurdering egentlig er, er også av betydning. Kort fortalt innebærer det at en virksomhet, for eksempel en bank, innhenter informasjon om deg fra et kredittopplysningsbyrå før de fatter beslutninger om kreditt. Dette kan være avgjørende for om du får innvilget et lån, og i så fall til hvilken rente.

Det er også viktig å forstå når en kredittvurdering kan bestilles av en person. Her må den som bestiller vurderingen kunne dokumentere et gyldig rettslig grunnlag, vanligvis basert på interesseavveining i henhold til personvernforordningen.

Når det gjelder utlevering av kredittopplysninger, må kredittopplysningsvirksomhetene være sikre på at mottakeren har et saklig behov for informasjonen. Dette handler om å sikre at opplysningene brukes i forbindelse med en reell vurdering av kredittevnen til den det gjelder.

Kredittopplysningsvirksomhet, kredittopplysningsforetak og kredittopplysninger er også begreper som det er viktig å ha kjennskap til. Disse utgjør fundamentet for hvordan kredittvurderinger gjennomføres, og hva slags informasjon som blir benyttet i prosessen.

Kort oppsummert er kredittvurdering et komplekst område med mange juridiske og praktiske aspekter. Å ha kjennskap til regelverket og de ulike aktørene er avgjørende for å sikre at prosessen gjennomføres på en rettferdig og forsvarlig måte.

Ekskludering av eiendeler med lav verdi

13. februar 2024 av Advokaten

Hva er en eiendel av ubetydelig verdi, Hvordan påvirker eiendeler av lav verdi booppgjøret, Hva er kriteriene for å ekskludere eiendeler fra oppgjøret, Hvilken rolle spiller verdigrenser i denne sammenhengen, Hvilke regler fastsetter departementet for slike eiendeler, Hvordan defineres ubetydelig verdi i loven, Hva er formålet med å ekskludere slike eiendeler, Hvordan håndteres eiendeler som ingen ønsker, Hvilke konsekvenser har dette for arvingene, Hvordan sikres en rettferdig fordeling av eiendeler, Hva er forskjellen mellom ubetydelig verdi og verdiløse eiendeler, Hvordan påvirker dette arveoppgjøret, Hva er de økonomiske implikasjonene av slike regler, Hvilken rolle spiller regelverket for booppgjøret, Hva skjer med eiendeler som blir ekskludert fra oppgjøret, Hvordan påvirker dette boets forvaltning, Hvordan fastsettes verdigrenser for slike eiendeler, Hvordan unngå uforholdsmessige kostnader i oppgjøret, Hvordan sikre at alle arvinger behandles rettferdig, Hvilke muligheter har arvingene når eiendeler ekskluderes, Hva er kravene for å få eiendeler ekskludert, Hva er den juridiske prosessen bak ekskludering av eiendeler, Hva skjer med eiendeler som ikke kan selges, Hvordan påvirker dette arvingenes rettigheter, Hvilken innvirkning har eksklusjon av eiendeler på boets utfordringer, Hvilke alternativer har arvingene når eiendeler utelates, Hvordan sikres eiendomsrett og rettighetsavklaring ved eksklusjon, Hva er de vanligste typene eiendeler som utelates, Hvorfor er det viktig å ha en klar regel om eksklusjon av eiendeler, Hvordan påvirker dette arv og skifte prosessen, Hva er de vanligste misforståelsene rundt eksklusjon av eiendeler, Hvordan påvirker reglene om eiendeler av ubetydelig verdi arvefordelingen, Hvordan unngå feil ved ekskludering av eiendeler, Hva er de vanligste utfordringene ved håndtering av slike eiendeler i booppgjøret.

I booppgjørets komplekse verden er det ofte nødvendig å navigere gjennom ulike regler og bestemmelser for å sikre en rettferdig og effektiv fordeling av eiendeler blant arvingene. Én slik bestemmelse som kan komme til nytte er muligheten til å ekskludere eiendeler av ubetydelig verdi fra oppgjøret.

Ifølge loven kan en eiendel av ubetydelig verdi utelates fra booppgjøret hvis utdelingen av denne eiendelen ville føre til uforholdsmessig ulempe eller kostnad. Dette gir en praktisk tilnærming til situasjoner der verdien av eiendelen ikke står i forhold til kostnaden eller bryderiet med å inkludere den i oppgjøret.

Departementet har myndighet til å fastsette nærmere regler i forskrift for å utfylle denne bestemmelsen og kan også fastsette verdigrenser. Dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse reglene til ulike situasjoner og kontekster.

Denne bestemmelsen erstatter tidligere regler i skifteloven og samsvarer med anbefalinger fra Skiftelovutvalget. Typisk sett er det eiendeler som ingen arvinger ønsker å motta, og som derfor må selges i henhold til lovens bestemmelser, som vil bli vurdert for utelatelse. Ikke alle eiendeler egner seg imidlertid for salg, og kostnadene ved å omsette eiendelen kan til og med overstige verdien av selve eiendelen.

Ekskludering av eiendeler med lav verdi gir derfor en fornuftig tilnærming til booppgjøret, og sikrer at verdifull tid og ressurser ikke blir brukt unødvendig på administrasjon av eiendeler med minimal økonomisk betydning. Ved å benytte denne bestemmelsen på en hensiktsmessig måte, kan man oppnå en mer effektiv og rettferdig fordeling av boets eiendeler.

Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse: Hva endrer seg?

27. oktober 2023 av Advokaten

tvangsfullbyrdelse, sakskostnader, erstatning, tvangsfullbyrdelsesloven, saksøktes ansvar, rettsgebyrloven, tvangssalg, fast eiendom, borettslagsandeler, merverdiavgift, kostnader, begjæring, tvangsdekning, registre, attester, rettsgebyr, forskrift, Justis- og beredskapsdepartementet, tvangsbruk, fravikelse, gebyr, oppmøte, salgspanthaver, løsøre, verdipapirer, prosessfullmektig, unntak, mer arbeid, hovedregel, klart, begrunnelse

Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Virkeområdet for forskriften

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Hovedregelen for erstatning

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Tvangsdekning i spesifikke tilfeller

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Avsluttende merknader

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.

Odelsfrigjæring: En viktig prosess for jordbrukseiendommer i Norge

6. oktober 2023 av Advokaten

vedtatt gjeldsordning, konkursloven, gjeldsnemnda, fordringshavere, frivillig gjeldsordning, rettigheter, gjeldsforhandling, gjeldsproblemer, økonomisk vanskeligheter, gjeldsordningsprosess, prosedyre, gjeldsordningsforslag, rettssystem, økonomisk rehabilitering, gjeldsbyrde, gjeldsmestring, kreditorkommunikasjon, gjeldsforpliktelser, skyldners rettigheter, gjeldsavvikling, økonomisk beslutning, insolvens, kreditorene, konkursbeslutning, gjeldsordningsevaluering, skifteprotokollen, gjeldsordningssuksess, kreditorsamarbeid, gjeldsordningseffekt, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når man snakker om jordbrukseiendommer i Norge, kommer begrepet «odel» ofte opp. Odel er en særegen norsk rettsinstitusjon som gir visse arvinger en fortrinnsrett til å overta gården etter at eieren dør. Imidlertid kan det oppstå situasjoner der noen ønsker å frigjøre seg fra odelsretten. Dette kalles odelsfrigjering, og det er regulert av Lov om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) §§ 30 og 32.

For å sikre en effektiv og forsvarlig saksbehandling i disse tilfellene, er det fastsatt en forskrift om saksbehandling i saker om odelsfrigjering. Forskriften har til hensikt å sikre at søknader om odelsfrigjering behandles på en ryddig og rettferdig måte. Denne forskriften er underlagt lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, heretter kalt odel.

Forskriften definerer ulike begreper som er relevante for forståelsen av prosessen. For eksempel er «odelseigedom» den eiendommen det blir søkt om odelsfrigjering av, mens «odelsfrigjering» er et vedtak som innebærer at hver odelsberettiget mister sin odelsrett. «Odelssløysar» er den som har tatt ut stevning mot eieren etter odel § 60.

Søknaden om odelsfrigjøring må være skriftlig og sendes til kommunen der odelsgården ligger. Ved søknaden skal det legges ved kopier av odelsfrigjøringssøkerens ervervsdokumenter og stevningen i odelssløysingssaken. Søknaden skal også inneholde opplysninger om formålet med odelsfrigjøringen.

Hvis kommunen selv er odelsfrigjører, skal saken, etter vanlig saksforberedelse, sendes til Statsforvaltaren, som tar stilling til om det skal tas skritt for odelsfrigjering.

Det er viktig å være oppmerksom på fristen for å søke om odelsfrigjøring. Søknaden må fremsettes innen to måneder etter at stevningen i løysingssaken ble forkynt for eieren. Kommunen kan gi oppfrisking for oversitting av fristen.

Kommunen har også en plikt til å varsle odelsrettshaverne om deres rett til å gi uttalelse. Odelsrettshaverne skal få en måned til å gi sin uttalelse, enten individuelt eller gjennom kunngjøring i Norsk Lysingsblad og en avis som er allment lest på stedet.

Når kommunen mener at saken er tilstrekkelig opplyst, skal den uten unødig opphold avgjøre om det skal tas skritt til odelsfrigjering. Kommunen skal kontrollere om søknaden om odelsfrigjering er fremsatt av eieren innen to måneder etter at stevningen i løysingssaken ble forkynt for ham eller henne.

Dersom vilkårene er oppfylt for søknaden, skal kommunen varsle retten om at det vil bli tatt skritt for odelsfrigjering, og løysingssaken blir stanset. Hvis vilkårene ikke er oppfylt, skal kommunen avslå søknaden om odelsfrigjering. Avslaget kan påklages til Statsforvaltaren.

Kommunen skal også gi sin uttalelse om spørsmålet om odelsfrigjøring (realiteten) når det er aktuelt. Dersom kommunen bestemmer at det skal tas skritt for odelsfrigjøring, skal den sende saken til Statsforvaltaren, og kopier av uttalelsen skal sendes til partene og andre odelsrettshavere.

Endelig avgjørelse om odelsfrigjøringssøknaden tas av Statsforvaltaren når saken er så godt opplyst som mulig. Statsforvaltaren skal også innhente uttalelse fra det departementet som odelsfrigjøringsformålet hører under.

Om vedtaket blir påklaget, skal Statsforvaltaren behandle klagen i tråd med reglene i forvaltningsloven. Hvis klagen ikke blir tatt til følge, sendes klagesaken til Landbruksdirektoratet, som igjen skal legge klagen fram for det departementet som odelsfrigjeringsformålet hører under.

Det endelige organet som treffer vedtaket om odelsfrigjering, skal varsle retten om utfallet av saken.

Odelsfrigjøring er en viktig prosess som gir muligheter for endringer i jordbrukseiendommer. Denne forskriften legger til rette for en grundig saksbehandling, og det er viktig at søknader blir behandlet med respekt for de rettighetene som er knyttet til odel. Ved å følge denne forskriften, sikrer man en god og rettferdig håndtering av slike saker.

Definisjonene som Former Forskrift om Organisering, Ledelse og Medvirkning

25. august 2023 av Advokaten

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning er et robust rammeverk som gir veiledning for å sikre et trygt og produktivt arbeidsmiljø. Denne forskriften, sammen med dens definisjoner, er en nøkkel til forståelse og effektiv implementering av forskriftens krav og mål.

Det er viktig å forstå at «arbeidsplass» som nevnt i § 1-4 i forskriften, er definert bredt. Den inkluderer ethvert sted hvor arbeid utføres, enten det er innendørs, utendørs, under jord, av permanent eller midlertidig natur. Dette sikrer at forskriften er anvendelig på en rekke arbeidsmiljøer og situasjoner.

En annen nøkkeldefinisjon er «arbeidsutstyr», som refererer til tekniske innretninger og andre gjenstander som brukes i utførelse av arbeid eller produksjon. Denne definisjonen understreker forskriftens omfang i å sikre sikkerheten ved bruk av en rekke utstyr i arbeidsmiljøet.

Definisjonene for «asbest», «ioniserende stråling» og «kjemikalier» belyser de potensielle farer som kan være til stede på arbeidsplassen og som forskriften tar hensyn til. Disse definisjonene illustrerer det brede spekteret av potensielle risikofaktorer som arbeidstakere kan bli utsatt for.

Den omfattende definisjonen av «bygge- og anleggsvirksomhet» viser forskriftens relevans for et bredt spekter av arbeid som er involvert i bygge- og anleggsindustrien, mens definisjonene for «elektromagnetisk felt» og «hånd- og armsignal» gir innsikt i de spesifikke områdene som forskriften dekker.

Definisjonen av «personlig verneutstyr» gjør det klart at alt utstyr som bæres eller holdes av en arbeidstaker for å beskytte seg selv er underlagt forskriften. Dette omfatter også hva personlig verneutstyr ikke inkluderer.

Til slutt, «risiko» defineres som en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensene av dette for arbeidstakernes liv eller helse. Dette er kanskje en av de mest kritiske definisjonene, ettersom risikovurdering er en sentral del av å skape og opprettholde et sikkert arbeidsmiljø.

Krav til uavhengighet og integritet i eiendomsmegling

19. august 2023 av Advokaten

eiendomsmegling, eiendomsmeglingsloven, uavhengighet, integritet, krav, tillatelse, Finanstilsynet, advokatbevilling, domstolloven, rettshjelpsvirksomhet, naturlig sammenheng, tillit, begrensninger, virksomhet, tillatte virksomheter, forskrift, register over rettigheter, egenhandel, opplysningsplikt, ansatte, tilknytning, forbud, egen eiendom, familiemedlemmer, inntektskilder, fordeler, tjenesteytere, transparens, profesjonell, pålitelig, tillitsvekkende.

Eiendomsmegling er en kompleks og tillitsbasert bransje som krever høy integritet og uavhengighet fra de aktørene som driver virksomheten. Lov om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) har derfor klare krav og begrensninger for å sikre denne uavhengigheten og integriteten. I denne artikkelen skal vi se nærmere på kravene i loven og hvilke begrensninger som gjelder.

Krav til uavhengighet i eiendomsmeglingsforetak og advokatvirksomhet

Ifølge eiendomsmeglingsloven kan eiendomsmegling kun drives av foretak som har tillatelse fra Finanstilsynet. Dette sikrer at det kun er seriøse og pålitelige aktører som får lov til å drive med eiendomsmegling. Videre kan advokater også drive eiendomsmegling, men de må ha en norsk advokatbevilling og ha stilt sikkerhet etter domstolloven. Disse kravene sikrer at både eiendomsmeglingsforetak og advokater opprettholder sin integritet og uavhengighet.

Begrensninger og tillatte virksomheter

Eiendomsmeglingsloven tillater eiendomsmeglingsforetak og advokater å drive annen næringsvirksomhet som har en naturlig sammenheng med eiendomsmegling og ikke svekker tilliten til foretakets integritet og uavhengighet. Dette betyr at de kan tilby tjenester og aktiviteter som støtter opp under deres hovedvirksomhet som eiendomsmeglere. Departementet kan imidlertid fastsette nærmere regler om denne adgangen gjennom forskrifter og unntak.

Begrensninger for ansatte og tilknyttede personer

I tillegg til kravene for eiendomsmeglingsforetak og advokater, gjelder det også begrensninger for ansatte og personer med tilknytning til disse foretakene. De kan ikke direkte eller indirekte drive handel med fast eiendom eller annen virksomhet som svekker tilliten til foretakets integritet og uavhengighet. Dette gjelder spesielt for personer som er involvert i den daglige driften og som utfører arbeid knyttet til eiendomsmegling. Departementet kan fastsette regler for føring av register over rettigheter i fast eiendom og gi nærmere regler om adgangen til å drive annen virksomhet for disse personene.

Forbud mot egenhandel og opplysningsplikt om egeninteresse

For å sikre integriteten i eiendomsmeglingsvirksomheten, er det også et forbud mot at ansatte og tilknyttede personer selger egen eiendom gjennom foretaket. Dette forbudet gjelder også for kjøp av eiendom eller ervervelse av rettigheter som formidles av foretaket. Det er også begrensninger for kjøp og salg for nære familiemedlemmer og foretak der personer med tilknytning til eiendomsmeglingsforetaket har innflytelse. Videre kan eiendomsmeglingsforetak ikke formidle bud eller opptre som mellommann når personer knyttet til foretaket er involvert. Det er også restriksjoner for mottak av oppdrag fra visse personer og foretak.

For å sikre åpenhet og transparens, er det en opplysningsplikt om personlig eller økonomisk interesse i handel som foretaket er involvert i.

Begrensninger i inntektskilder og fordeler

For å sikre uavhengighet og integritet, er det også begrensninger for eiendomsmeglingsforetak og advokater når det gjelder inntekter og fordeler fra andre enn oppdragsgiver. Dette inkluderer tjenesteytere som benyttes i forbindelse med oppdraget.

Opprettholdelse av integritet og uavhengighet i eiendomsmegling

Eiendomsmeglingsloven har tydelige krav og begrensninger for å sikre integritet og uavhengighet i eiendomsmeglingsbransjen. Disse reglene er avgjørende for å opprettholde tilliten til bransjen og sikre at kundene får trygge og pålitelige tjenester. Det er viktig for både eiendomsmeglingsforetak, advokater og ansatte å være kjent med og etterleve disse kravene for å sikre en profesjonell og tillitsvekkende virksomhet.

Eiendomsmegling i Norge: Lovkrav og tillatelsesprosesser

17. august 2023 av Advokaten

Lov om eiendomsmegling regulerer virksomheten knyttet til eiendomsmegling i Norge og setter klare krav til de som ønsker å drive denne typen virksomhet. I henhold til § 2-1 i eiendomsmeglingsloven må enhver form for eiendomsmegling mot godtgjørelse kun drives av foretak som har fått tillatelse fra Finanstilsynet som eiendomsmeglingsforetak, eller av advokater med norsk advokatbevilling som har stilt sikkerhet i samsvar med domstolloven.

Det finnes imidlertid unntak fra kravet om tillatelse for banker som utfører oppgjør som nevnt i § 1-2 annet ledd. Departementet har også anledning til å fastsette i forskrift at rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse.

Videre gir loven departementet myndighet til å utstede forskrifter som tillater midlertidig drift av eiendomsmegling mot godtgjørelse av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat, med sikte på å drive denne virksomheten der. Departementet kan også gi nærmere regler om utøvelsen av slik virksomhet, herunder unntak fra de vanlige reglene i eiendomsmeglingsloven.

Når det gjelder rettshjelpsvirksomhet, tillater eiendomsmeglingsloven også at foretak som driver rettshjelpsvirksomhet kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse. Dette gjelder under visse forutsetninger, som at rettshjelpsvirksomheten er organisert som enkeltpersonforetak i henhold til domstolloven § 219a første ledd, og at rettshjelperen har drevet rettshjelpvirksomhet etter tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i minst tre år i samsvar med advokatforskriften § 1-1.

Det er viktig å merke seg at bestemmelser i eiendomsmeglingsloven og relevante forskrifter gjelder også for eiendomsmeglingsvirksomhet drevet av advokater i henhold til eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2.

Lov om eiendomsmegling gir dermed et solid regelverk som sikrer at eiendomsmeglere og rettshjelpere som driver med eiendomsmegling, har nødvendig tillatelse og oppfyller visse krav for å sikre kvalitet og trygghet i eiendomstransaksjoner. Det er viktig å være kjent med disse bestemmelsene for å sikre en trygg og profesjonell eiendomshandel i Norge.