forvaltning

Kan seksjonseiere ha eksklusiv bruksrett til visse deler av fellesarealene?

av
Hva er forskjellen mellom eierseksjonssameier og borettslag? Hvordan fungerer bruksrettigheter i eierseksjonssameier? Hvilke fellesarealer har seksjonseierne vanligvis tilgang til? Kan seksjonseiere ha eksklusiv bruksrett til visse deler av fellesarealene? Hvordan kan eksklusiv bruksrett til fellesarealene i borettslag oppnås? Er vedlikeholdsplikten for fellesarealene overført til seksjonseierne? Hva er betydningen av å ha klare vedtekter angående bruksrettigheter? Hvordan avgjøres eksklusiv bruksrett til fellesarealer i borettslag? Hvilke unntak finnes når det gjelder bruksrett til fellesarealer i eierseksjonssameier? Hvilken rolle spiller generalforsamlingen i reguleringen av bruksrettighetene? Er det forskjeller i reguleringen av bruksrettigheter mellom eierseksjonssameier og borettslag? Hvordan kan misforståelser om bruksrettigheter unngås i bofellesskap? Er det vanlig å ha fellesarealer i eierseksjonssameier? Hvordan påvirker høyden på etasjen eksklusiv bruksrett til fellesarealene? Hvordan kan eksklusiv bruksrett til fellesarealene dokumenteres? Er det mulig å endre reguleringen av bruksrett til fellesarealer i ettertid? Hva er konsekvensene av å ha uklare vedtekter angående bruksrettigheter? Hvordan kan en endring i bruksrett til fellesarealer påvirke sameiets dynamikk? Hvordan kan bruksretten til fellesarealene påvirke eiendomsverdien? Er det vanlig å ha hagearealer i borettslag? Hvilke prosedyrer må følges for å endre bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en generalforsamling endre bruksrettighetene i et borettslag? Er det mulig å overføre vedlikeholdsplikten til seksjonseierne i eierseksjonssameier? Hvordan kan man løse tvister om bruksrettigheter i bofellesskap? Hvordan kan man sikre en rettferdig fordeling av bruksrett til fellesarealer? Er det vanlig med hageflekker tilknyttet eierseksjonssameier? Hvordan kan man bevare harmonien mellom beboere og fellesskap i bofellesskap? Hvordan kan sameierne beskytte sine bruksrettigheter til fellesarealene? Hvordan kan man tolke privatrettslige avtaler om bruksrett til fellesarealer? Er det vanlig å ha restriksjoner på hva man kan gjøre med fellesarealer? Hvordan kan en sameier sikre sine rettigheter til fellesarealene? Hvordan kan man sikre en tydelig kommunikasjon om bruksrett til fellesarealer? Hvordan påvirker eksklusiv bruksrett til fellesarealer eiendomsverdien? Hvordan kan man unngå konflikter om bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan generalforsamlingen endre bruksrettighetene i et eierseksjonssameie? Hvordan kan man sikre at alle sameiere er klar over sine bruksrettigheter? Hvordan kan bruksrett til fellesarealer påvirke salgsprisen på en eiendom? Hvordan kan man endre vedtekter angående bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en sameier få godkjent endringer på fellesarealer? Hvordan kan en sameier dokumentere sin eksklusive bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan en sameier sikre at vedlikeholdsplikten overholdes? Hvordan kan man sikre at generalforsamlingen tar hensyn til alles interesser ved endringer i bruksrett til fellesarealer? Hvordan kan man sikre at bruksrett til fellesarealer blir rettferdig fordelt?

I eierseksjonssameier og borettslag, som representerer ulike former for bofellesskap, er det viktig å forstå forholdet mellom bruksenheter og fellesarealer. I eierseksjonssameier har hver seksjonseier eksklusiv bruksrett til sin enhet, inkludert hoveddelen og eventuelle tilleggsdeler. Fellesarealer, som gangveier og hageområder, deles vanligvis likt mellom seksjonseierne, men det er unntak fra denne hovedregelen. For eksempel kan førsteetasjens leilighetseiere ha eksklusiv bruksrett til hageflekker i tilknytning til sine seksjoner. Dette reguleres av vedtektene og situasjonsplanen for sameiet. Borettslag, derimot, består av andeler og fellesarealer.

I utgangspunktet er fellesarealene for alle andelseiere, men det er mulig å få eksklusiv bruksrett til deler av disse arealene. Slike ordninger må godkjennes av generalforsamlingen med 2/3 flertall. Ofte er det allerede ved stiftelsen av borettslaget bestemt at visse deler av hagen skal være forbeholdt spesifikke andeler. Det er viktig å merke seg at selv om en seksjonseier eller andelseier har eksklusiv bruksrett til et fellesareal, betyr ikke dette nødvendigvis at vedlikeholdsplikten også overføres til dem. Vedlikeholdsplikten forblir vanligvis hos sameiet eller borettslaget, med mindre det er spesifikt vedtektsfestet annerledes. I begge tilfeller er det avgjørende å klargjøre bruksrettigheter og eventuelle begrensninger for å unngå tvister og misforståelser i fremtiden. Gjennom klare vedtekter og fornuftig regulering av bruksrettigheter kan man sikre et harmonisk og rettferdig samspill mellom beboere og fellesskapet de er en del av.

Stiftelsesloven § 8 – Stiftelsesregisteret: En oversikt over registreringsplikt og oppdateringer

av
søksmål, tingretten, overprøving av avgjørelse, Husleietvistutvalget, tvisteløsning, leietvister, juridisk prosess, rettssak, domstolloven, frister for søksmål, tvisteloven § 16-12, tvisteloven § 16-14, rettferdig rettssak, overprøving av tvist, tvisteprosedyre, husleietvist, søksmål etter Husleietvistutvalget, stevning, forkynt vedtak, domstolsbehandling, domstolprosedyre, rettssystem, foreldelse, oppfrisking av frist, partenes rettigheter, Husleieloven, effektiv tvisteløsning, juridisk veiledning, boligtvister, leieavtale.

Stiftelsesregisteret spiller en sentral rolle i reguleringen av stiftelser, da det sikrer oversikt og tilgang til viktige opplysninger om stiftelser i Norge. I henhold til Stiftelsesloven § 8 er det et krav at alle stiftelser skal være registrert i det sentrale Stiftelsesregisteret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet

Registreringsplikt og nødvendige opplysninger:
Ifølge Stiftelsesloven § 8 skal alle stiftelser være registrert i Stiftelsesregisteret. Ved opprettelsen av en stiftelse er det visse opplysninger som må meldes til registeret i henhold til § 11. Disse opplysningene inkluderer:

a. Datoen for opprettelsen av stiftelsen og oppretterens navn.
b. Stiftelsens adresse.
c. Medlemmer av stiftelsens styre, inkludert styreleder, varamedlemmer og observatører.
d. Navn på daglig leder, dersom stiftelsen har en.
e. Revisors navn, forretningsadresse og revisornummer.
f. Regnskapsførerens navn, adresse og registreringsnummer, hvis stiftelsen har en (i henhold til lov om autorisasjon av regnskapsførere).
g. Stiftelsens vedtekter.

I tillegg skal registeret inneholde fødselsnummer og adresse for styremedlemmer, varamedlemmer, observatører og daglig leder. Hvis en annen stiftelse er styre for stiftelsen, skal også stiftelsens navn og organisasjonsnummer registreres i Stiftelsesregisteret, i samsvar med § 21.

Oppdateringer og opphør:
Dersom en stiftelse opphører, må dette umiddelbart meldes til Stiftelsesregisteret, og stiftelsen vil bli slettet fra registeret. Det samme gjelder for endringer i allerede registrerte opplysninger eller nye forhold som stiftelsen har en plikt til å melde etter første ledd. Endring av adresse for andre enn stiftelsen er imidlertid ikke pålagt å melde.

Ved den første registreringen av en stiftelse i Stiftelsesregisteret, må det vedlegges dokumenter som nevnt i § 12. Ved endringsmeldinger må relevante dokumenter som nevnt i § 12 første ledd bokstav b, c og d også vedlegges, avhengig av endringens art.

Mulighet for elektronisk melding og relevante bestemmelser:
Meldinger til Stiftelsesregisteret kan sendes elektronisk, med mindre det er i strid med kravene i § 12. Dette gir en praktisk og effektiv måte å melde endinger eller oppdateringer til registeret.

Det er viktig å merke seg at visse bestemmelser i foretaksregisterloven gjelder tilsvarende for Stiftelsesregisteret, i henhold til Stiftelsesloven § 8. Dette inkluderer bestemmelser om blant annet registrering, endringsmeldinger, konsekvenser av endringer og tilgang til opplysninger. Stiftelsestilsynet har også myndighet til å gi forskrift om at de kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret på eget initiativ, samt fastsette konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.

Konklusjon:
Stiftelsesregisteret spiller en avgjørende rolle i å sikre oversikt og tilgang til informasjon om stiftelser i Norge. Ved opprettelsen av en stiftelse er det et krav om registrering i det sentrale registeret, som opprettholdes av Stiftelsestilsynet. Registreringsplikten omfatter viktige opplysninger om stiftelsens opprettelse, styre, ledelse, revisjon, regnskapsføring og vedtekter. Det er også viktig å melde endringer og opphør av stiftelser til Stiftelsesregisteret for å opprettholde nøyaktigheten og oppdatert informasjon. Elektronisk melding er en praktisk mulighet, og visse bestemmelser fra foretaksregisterloven gjelder tilsvarende. Stiftelsesregisteret er dermed et nødvendig verktøy for å sikre transparens og forsvarlig forvaltning av stiftelser i Norge.

Kilder:

  • Stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr. 59
  • Foretaksregisterloven av 21. juni 1985 nr. 79

Tilsynsklage

av

Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.

Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.

 

Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.

Opplæringsloven:

§ 14-1.​ Statleg tilsyn

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova​ kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.

Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet

Helse- og omsosorgstjenesteloven:

§ 12-3.Statlig tilsyn

Fylkesmannen​ skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Kommuneloven​ kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten​3 § 5

Spesialisthelsetjenesteloven:

§ 7-1. Pålegg

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn​ gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven​ kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer.​ Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn​ bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes

§ 7-2.Tvangsmulkt​

I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn​ fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt

Barnevernloven

§ 5-7.Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven

Usaklig forskjellsbehandling

av
Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må “Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.” Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter “kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.” Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen “har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.” Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.

Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Ring oss