Hvordan fremmer forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak rettferdighet i Norge?

tilskudd til rettshjelp, rettshjelptiltak, rettshjelp for sårbare, juridisk bistand, rettferdighet, likeverdighet, frivillig virksomhet, Justis- og beredskapsdepartementet, tilskuddsordning, rettspolitisk arbeid, Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret, krisesentre, juridisk hjelp, sivilrettsforvaltning, søknadsprosess, rapportering, revisorbekreftet regnskap, Frivillighetsregisteret, lav inntekt, rettssystem, rettferdig tilgang, hjelp i rettsaker, tilskuddsbevilgning, sårbare grupper, vanskelig livssituasjon, rettferdig samfunn, samfunnsrettferdighet, rettshjelpsfond, juridisk støtte, rettssikkerhet, sosial rettferdighet.

Rettshjelp er en essensiell del av ethvert rettssystem, og for mange mennesker kan det være en kritisk faktor i deres evne til å få rettferdighet. Dessverre er ikke tilgangen til juridisk bistand alltid like tilgjengelig for alle, spesielt for de som tilhører sårbare grupper eller er i en vanskelig livssituasjon. For å møte dette behovet har Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en forskrift som tar sikte på å styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Hva er formålet med forskriften?

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som formål å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon. Dette inkluderer de som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Med andre ord, forskriften har som mål å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få tilgang til den.

Hvem kan motta tilskudd?

Ifølge forskriften kan organisasjoner som driver frivillig virksomhet motta tilskudd. Dette innebærer organisasjoner som ikke er fortjenestebaserte, ikke er organisert av det offentlige, og som ikke er basert på samvirkeprinsipper. Eksempler på slike organisasjoner inkluderer ideelle foreninger, stiftelser som ikke deler ut midler, næringsdrivende stiftelser som bare gir til frivillig virksomhet, og aksjeselskaper som gjør det samme. I tillegg kan Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret og krisesentre i kommunal regi også være kvalifisert for tilskudd.

Hva kan tilskuddene brukes til?

Tilskuddene kan brukes til en rekke formål, inkludert juridisk bistand til personer som omfattes av målgruppen og rettspolitisk arbeid som gjelder denne målgruppen. Dette gir organisasjonene en viss fleksibilitet til å tilpasse sine aktiviteter for å imøtekomme behovene til de de hjelper. Dette kan inkludere drift av organisasjoner dedikert til rettshjelp, opprettelse av advokatvakt for konkret rettshjelp, og gjennomføring av avgrensede prosjekter innen rettshjelpsvirksomheten.

Krav til aktiviteter og rapportering

Forskriften inneholder også krav til aktiviteter i tilskuddsperioden, inkludert krav om bruk av tilskuddet i samsvar med formålet og rapportering om hvordan tiltaket har bidratt til formålet med tilskuddet. Organisasjoner som mottar tilskudd over 200 000 kroner må levere revisorbekreftet årsregnskap og synliggjøre tilskuddet i regnskapet.

Hvordan vurderes søknader?

Statens sivilrettsforvaltning tildeler tilskudd etter en skjønnsmessig vurdering av i hvilken grad tiltaket bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen. Prioritering kan gis til tiltak som retter seg mot brukere med lav inntekt og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret.

Kontroll og tilbakebetaling

Det er også mekanismer for kontroll og tilbakebetaling hvis organisasjonen ikke oppfyller kravene i forskriften og tilskuddsvedtaket.

Konklusjon

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som mål å bidra til økt tilgjengelighet til juridisk hjelp for sårbare grupper og de i vanskelige livssituasjoner. Ved å tildele tilskudd til frivillige organisasjoner som driver rettshjelpsvirksomhet, håper man å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få den hjelpen de fortjener. Dette er et viktig skritt mot å sikre rettferdighet og likeverdighet i rettssystemet i Norge.

Nye inntekts- og formuesgrenser for fri rettshjelp

inntekts- og formuesgrenser, fri rettshjelp, juridisk hjelp, rettssak, rettshjelploven, inntektsgrense, formuesgrense, økonomisk støtte, juridisk rådgivning, offentlig salærsats, rettferdighet for alle, likhet for loven, rettshjelpskalkulator, Statsforvalteren, advokat, rettshjelpordning, juridiske kostnader, rettferdighetssystemet, tilgang til rettssystemet, rettshjelpstjenester, økonomisk bistand, kvalifisere for fri rettshjelp, rettshjelpberettiget, rettshjelpsordning, lavinntekt, begrenset formue, juridisk støtte, fri rettshjelpsordning, endringer i rettshjelpsgrensene, rettslig hjelp, fri rettshjelp i Norge, rettferdig rettssystem.

Å ha tilgang til juridisk hjelp og støtte i rettssaker er viktig for å sikre likhet for loven og rettferdighet for alle. Fri rettshjelp er en ordning som gir økonomisk støtte til personer som ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke juridiske kostnader på egenhånd. Fra 1. januar 2023 har det vært noen endringer i inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp i Norge.

Tidligere var inntektsgrensene for fri rettshjelp satt lavere, men nå har de blitt justert opp. For enslige har inntektsgrensen blitt hevet til 350 000 kroner, mens grensen for ektefeller og samboere er satt til 540 000 kroner. Dette betyr at flere mennesker kan kvalifisere for fri rettshjelp og få nødvendig juridisk hjelp i sine saker.

I tillegg til inntektsgrensene har også formuesgrensen blitt justert. Den nye formuesgrensen er nå 150 000 kroner. Dette betyr at personer med begrenset formue også kan være kvalifisert for fri rettshjelp.

Det er viktig å merke seg at det finnes visse typer saker der man kan få fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue. Dette er for å sikre at de som trenger det mest, får den nødvendige juridiske hjelpen.

Samtidig med endringene i inntekts- og formuesgrensene har den offentlige salærsatsen også økt. Fra 1. januar 2023 er den offentlige salærsatsen økt fra 1121 til 1140 kroner. Dette betyr at advokater og juridiske fagpersoner som jobber med fri rettshjelp vil få en liten økning i godtgjørelsen for sitt arbeid.

Fri rettshjelp er en viktig ordning som sikrer tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av økonomi. De nye inntekts- og formuesgrensene er et skritt i riktig retning for å sikre at flere mennesker kan få den juridiske støtten de trenger i vanskelige situasjoner.

Økonomiske grenser for fri rettshjelp

Økonomiske grenser for fri rettshjelp

Grensene for fri rettshjelp er fastsatt i forskrift til lov om fri rettshjelp. Dette gjelder grensene for de behovsprøvde sakene som følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd.

§ 1-1.Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

§ 1-2.For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

§ 1-3.Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn .

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp

I enkelte sakstyper betaler staten for advokatbistand. Disse kalles prioriterte sakstyper og er helt uten egenandel.

De prioriterte sakstypene følger av rettshjelpsloven § 11 første ledd:

  • for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første eller tredje punktum.
  • for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
  • for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
  • for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
  • til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
  • til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
  • til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
  • til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.
  • for pasienter i saker for fylkesmannen om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

I enkelte andre saker dekkes advokatbistand dersom man selv har inntekt under grenser fastsatt i forskrift til fri rettshjelp. Dette kalles behovsprøvde saker. Disse følger av rettshjelpsloven § 11 andre ledd

  • i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
  • i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphøre
  • for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
  • for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
  • for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
  • for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
  • i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Gratis råd

Vi har nå i flere år gitt gratis råd til flere tusen mennesker rundt i Norge. Vi rådgir mange juridiske felt og hjelper folk videre til rett kompetanse dersom henvendelsen er noe vi ikke har kompetanse til å svare på.

Vi får ofte flere henvendelser på en dag og vårt mål er å svare samme dag eller senest dagen etter. Skjemaet som må brukes går som regel til den juristen som for  øyeblikket har tid til å svare på henvendelsen. Den som sender inn kan altså ikke bestemme hvem som skal svare på henvendelsen. Tjenesten er gratis nettopp fordi vi får den inn på skjema og at advokatfirmaet kan disponere svarressursene selv. Har du en sak eller problemstilling som du trenger hjelp til?

Kontakt oss gratis her: Skjema for gratis juridisk rådgivning

Fri rettshjelp for voldsoffer

Det er ulike måter et voldsoffer kan få dekket advokatbistand på. Hvis saken blir en straffesak vil det i mange saker bli oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Bistandsadvokaten vil da fremme erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Det er imidlertid ikke alltid at voldssaker blir straffesaker. Det kan være at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt og at politiet derfor henlegger saken. Sakene kan dreie seg om voldtektssaker med ord mot ord og ingen andre til stede, eller slåsskamper på byen der det er uklart hva som skjedde fordi alle vitnene var beruset. Selv om man kan sannsynliggjøre at man er blitt utsatt for vold av en gjerningsperson, vil politiet henlegge saken hvis det er rimelig tvil som kan komme gjerningspersonen til gode.

Hvis politiet henlegger saken kan man fremme et sivilrettslig erstatningssøksmål mot gjerningspersonen. Voldsoffer har etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 4 krav på fritt rettsråd i forbindelse med erstatningssak mot gjerningspersonen. Voldsofferet må sannsynliggjøre at det har fått en personskade. Personskade inkluderer både fysiske og psykiske skader. En legeerklæring eller utskrift av legejournal vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette. Fritt rettsråd i en slik sak innebærer grovt sett at et voldsoffer kan få en gratis vurdering av advokat for å finne ut om han eller hun har en mulig erstatningssak, selv om politiet har henlagt saken. Bistanden fra advokaten kan også inkludere å innhente bevis i saken og å sette i gang prosessen mot et søksmål.

For selve erstatningssøksmålet mot gjerningspersonen har voldsofferet krav på fri saksførsel etter § 16. Dette innebærer i korte trekk at voldsofferet kan få dekket kostnadene til advokat i erstatningssaken. Det er ikke et vilkår at man vinner erstatningssaken. Dette kommer klart frem av Borgarting lagmannsretts kjennelse  LB-2009-182426.

Rettshjelp for erstatningssak mot gjerningsperson er ikke behovsprøvd. Dette innebærer at voldsofferet har krav på rettshjelp uavhengig av inntekt. Det er ingen egenandeler ved denne rettshjelpen.

Rettshjelp ved søknad om voldsoffererstatning er behovsprøvd og gis bare personer som er under inntektsgrensen fastsatt i rettshjelpsforskriften.

 

 

Erstatning for fengsling etter henleggelse eller frifinnelse.

Hvis du fengsles eller pågripes i mer enn 4 timer og saken senere henlegges har du krav på erstatning etter straffeprosessloven § 447. Staten har som utgangspunkt objektivt ansvar, det vil si at det ikke er nødvendig å påvise at politiet har gjort noe feil.  Hvis du har nektet å forklare deg eller du har motvirket etterforskningen kan erstatningen settes ned. Du vil ha krav på 1500 for det førte påbegynte døgnet. Det samme gjelder for det andre påbegynte døgnet. Videre vil du ha krav på 400 for hvert påbegynte døgn etter dette. Du vil videre ha krav på erstatning for tap du har lidt, eller fremtidig tap som følge av etterforskningen etter straffeprosessloven § 444.

I saker om erstatning etter straffeforfølgelse har du krav på fri rettshjelp uten behovsprøving og uten egenandel. Dette innebærer at det er nok for deg å be advokaten din eller oss om å skrive søknaden for deg, og så får du hjelp til dette uten å måtte betale noe.

 

Bostedsforbeholdet

Dersom du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp og saken blir bragt inn for rettsapparatet vil retten oppnevne advokat og innvilge fri sakførsel. Dette skjer etter søknad fra deg, som sendes inn av advokaten.

I slike saker er det som utgangspunkt tatt bostedsforbehold. Dette betyr at retten dekker alle advokatutgifter unntatt reiseutgiftene dersom du velger en advokat med kontorsted i et annet distrikt enn den domstolen saken går for. Du har altså rett til å velge akkurat den advokaten du ønsker, hvor som helst i Norge, men kan da måtte påregne at rettshjelpsordningen ikke dekker at du velger en advokat som har kontorsted i et annet distrikt enn ditt eget.

Man kan søke om å få opphevet bostedsforbeholdet. Dette gjøres samtidig som man søker om fri sakførsel. Du må ha en god grunn til å velge en advokat i et annet distrikt. Dette kan være at du har benyttet samme advokat tidligere. Hvis du bor i samme distrikt som advokaten vil ofte det også være tilstrekkelig, selv om saken går i et annet distrikt.

Fri rettshjelp i trygdesaker

Hvis du fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, så vil du kunne få fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven. Dette innebærer at du må søke selv, og først kan få fri rettshjelp for å skrive en klage etter at du har fått et avslag. Nav kan ikke nekte å ta i mot en søknad med den begrunnelse at du ikke fyller vilkår om å få ytelsen.

 

Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse – tidsperspektivet

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves av fylkesnemnda dersom det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Unntaket er dersom det ikke vil være til barnets beste å flytte det fordi det har fått tilknytning til mennesker og miljø der det har vært plassert i fosterhjem.

Vi opplever ofte at tiden arbeider mot foreldrene her., siden det er større sannsynlighet for at en tilknytning skal oppstå jo lenger tid som går fra barnet plasseres. Såkalte tilbakeføringssaker etter barnevernloven § 4-21 kan nemlig ikke kreves før det har gått tolv måneder fra saken sist ble behandlet av fylkesnemnda eller domstolene.

Barneverntjenesten har så tre måneder på seg å forberede og sende saken til fylkesnemnda fra de mottar varsel om at en tilbakeføringssak ønskes. Denne fristen kan i særlige tilfeller økes til seks måneder.

Etter at fylkesnemnda mottar begjæringen fra kommnen, skal den snarest og hvis mulig innen fire uker beramme forhandlingsmøte.

På denne måten kan det gå opptil ett år og syv måneder fra vedtak om plassering skjer og til foreldre får prøvd sin tilbakeføringssak. Dette er svært frustrerende for både foreldrene og oss som jobber i dette systemet. Man opplever at ting skjer veldig raskt når det er på initiativ fra kommunen, mens systemet kan være svært sendrektig når det er en sak på foreldrenes initiativ.

Ring oss