husleieloven

Kan leietaker holde tilbake husleie ved mangler?

av
husleieloven, leierens rettigheter, tilbakeholdelse av leie, kontraktsbrudd, utleierens forpliktelser, manglende vedlikehold, forsinkelser i leie, leieavtale, leieobjekt, leiebeskyttelse, leierens garanti, leiekrav, betalingsmislighold, rettslige skritt, leieavtalekonflikt, boligleie, romleie, forhandlinger i leieforhold, leiekontrakt, mangler ved leie, leiebetaling, dialog mellom leier og utleier, amikable løsninger, leieforhold, norske husleielover, boligrettigheter, leierens beskyttelse, leieavtalens vilkår, husleieproblemer, forsinket leiebetaling.

Husleieloven, som styrer forholdet mellom leier og utleier, gir leieren visse rettigheter som kan bli brukt som beskyttelsesmekanismer mot eventuelle mangler eller forsinkelser fra utleiers side. Et av de mest omtalte verktøyene i leierens arsenal er retten til å holde tilbake leie. Men hva betyr dette egentlig for leieren, og hva er de potensielle implikasjonene av å bruke denne rettigheten?

Først og fremst, er det nødvendig å forstå bakgrunnen for denne bestemmelsen. Lovgiverne ønsket å gi leieren en mekanisme for å beskytte sine rettigheter i tilfelle utleierens kontraktsbrudd. Dette gir leieren en form for «forsikring» mot potensielle skader eller mangler ved leieobjektet.

Når leieren velger å holde tilbake deler av leien, betyr det i praksis at leieren har valgt å sette av en viss sum som garanti for sine krav mot utleier. Dette kan være på grunn av manglende vedlikehold, forsinkelser eller andre kontraktsbrudd fra utleierens side.

Men, dette betyr ikke at leieren kan holde tilbake vilkårlige beløp uten grunnlag. Det er viktig at leieren kan legitimere sitt krav og har beregnet korrekt beløp som skal holdes tilbake. For eksempel, hvis et rom i boligen ikke kan brukes på grunn av en mangel, kan ikke leieren holde tilbake hele leien, men kun en sum som reflekterer verdien av det utilgjengelige rommet.

Risikoen i denne prosessen ligger hos leieren. Dersom det viser seg at leierens krav ikke er gyldig, og han eller hun har holdt tilbake for mye leie, kan det bli ansett som betalingsmislighold. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for leieren, inkludert mulige rettslige skritt fra utleierens side.

Til slutt er det viktig å påpeke at denne retten er ment som en beskyttelsesmekanisme for leieren, og ikke som et verktøy for unødvendige konflikter eller misbruk. Begge parter, både leier og utleier, bør alltid søke dialog og forståelse for å løse eventuelle uoverensstemmelser på en amikabel måte.

Husleietvistutvalgets Innsynsrett – Åpenhet og Klagerett

av
Husleietvistutvalget, Innsynsrett, Klagerett, Tvister i husleieforhold, Rettferdig behandling av tvister, Rettsikkerhet i husleiesaker, Åpenhet i rettssystemet, Transparens i saksbehandling, Partenes rettigheter, Allmennhetens rett til innsyn, Tvisteloven, Forvaltningsloven, Departementet som klageinstans, Saksdokumenter i Husleietvistutvalget, Avslag på innsynskrav, Rettigheter for leietakere, Rettigheter for utleiere, Innsyn i dokumentasjon, Klageprosess ved avslag, Rettssystemets tillit, Rettferdig vurdering av klager, Rettigheter i tvisteløsning, Parters rett til å klage, Tvister i leieforhold, Husleieloven, Rettslige prosesser i husleiesaker, Klage på avslag om innsyn, Sikring av rettssikkerhet, Innsynsregler i Husleietvistutvalget.

Når det oppstår tvister i forbindelse med husleieforhold, er det viktig å ha et rettssystem som sikrer en rettferdig behandling. Husleietvistutvalget har en sentral rolle i å løse slike tvister, og i denne forbindelse er det også viktig at partene og allmennheten har innsyn i saksdokumentene. I denne artikkelen vil vi se nærmere på reglene om innsynsrett i Husleietvistutvalgets saksdokumenter, samt klageretten ved avslag på innsynskrav.

Innsynsrett er en viktig del av rettssikkerheten. Partene i en tvist og allmennheten har rett til innsyn i Husleietvistutvalgets saksdokumenter i tråd med reglene i tvisteloven. Disse reglene, som finnes i tvisteloven §§ 14-1 til 14-5, gjelder også for Husleietvistutvalget.

Det kan likevel forekomme situasjoner der det blir avslått krav om innsyn. Dersom dette skjer, har partene rett til å få avslaget skriftlig. Avslaget skal også opplyse om hvilken bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, inkludert eventuelle ledd, bokstaver og nummer. Videre skal avslaget informere om retten til å klage og klagefristen.

Klage på avslag om innsyn i Husleietvistutvalgets saksdokumenter skal rettes til departementet, som fungerer som klageinstans. Her gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI i behandlingen av klagen. Dette sikrer at klager får en grundig og rettferdig vurdering av sitt innsynskrav.

Innsynsretten i Husleietvistutvalgets saksdokumenter er viktig for å sikre åpenhet og tillit til rettssystemet. Partene i en tvist har rett til å se dokumentasjonen som blir brukt i behandlingen av deres sak, slik at de kan føle seg trygge på at prosessen er rettferdig og korrekt. Samtidig gir innsynsretten allmennheten mulighet til å få innsikt i hvordan tvister blir behandlet og avgjort, noe som er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet.

Klageretten ved avslag på innsynskrav er også en viktig mekanisme for å sikre at partene og allmennheten får en rettferdig behandling. Dersom man er uenig i et avslag, har man rett til å klage, og klagen vil bli vurdert av en uavhengig instans for å sikre at reglene blir fulgt og at beslutningen er i samsvar med loven.

Sammenfattende er innsynsretten i Husleietvistutvalgets saksdokumenter og klageretten ved avslag på innsynskrav sentrale elementer i å opprettholde rettssikkerheten og tilliten til rettssystemet. Åpenhet og innsyn er grunnleggende for et velfungerende demokrati, og derfor er det viktig at reglene om innsyn og klagerett blir fulgt og respektert.

Krav til tilstand ved leie av husrom: Husleieloven § 2-2

av
Krav til tilstand ved leie av husrom: Husleieloven § 2-2

Når du leier et husrom, er det viktig å være klar over at utleieren har plikt til å stille husrommet med tilbehør til leierens disposisjon til avtalt tid, i samsvar med kravene som følger av leieavtalen. Dette er regulert i Husleieloven § 2-1. Men hva med tilstanden til husrommet ved overlevering? Dette er der Husleieloven § 2-2 kommer inn i bildet.

I utgangspunktet skal husrommet ved overlevering være ryddet, rengjort og i vanlig god stand, med mindre annet er avtalt i leieavtalen. Det betyr at utleieren har plikt til å sørge for at husrommet er i en tilstand som er tilfredsstillende for leieren.

Men hva om det viser seg at husrommet ikke oppfyller kravene som er nevnt i leieavtalen? Da kan husrommet anses for å ha en mangel. Dette er regulert i Husleieloven § 2-2 bokstav a og b. Det vil si at husrommet har en mangel dersom det ikke passer til de formål tilsvarende husrom vanligvis blir brukt til eller til de særlige formål som leieren etter avtalen skulle bruke husrommet til, med mindre forholdene viser at leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sakkunnskap eller vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.

Dersom husrommet har en mangel, har leieren rett til å kreve at mangelen blir utbedret eller kreve prisavslag. Hvis mangelen er vesentlig, kan leieren også ha rett til å heve avtalen. Det er derfor viktig å undersøke husrommet nøye ved overlevering, og eventuelle mangler bør meldes fra til utleieren så snart som mulig.

I sum kan vi si at Husleieloven § 2-2 gir leieren en god beskyttelse mot dårlig tilstand på husrommet ved overlevering. Utleieren har en plikt til å stille husrommet i vanlig god stand og til å oppfylle kravene i leieavtalen. Dersom dette ikke er tilfelle, har leieren rettigheter som kan sikre en god og trygg leieavtale.

Husleieloven § 2-1: Tidspunkt for overlevering

av
Forståelse av Norsk Ferielov § 8: En Guide til Ferieavvikling i Oppsigelsestid

Når du skal leie bolig, er det viktig å kjenne til reglene som gjelder for tidspunktet for overlevering av boligen. I henhold til husleieloven § 2-1 skal utleieren stille husrommet med tilbehør til leierens disposisjon til avtalt tid. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk tid for overlevering, skal leieren få nøklene og ha uhindret tilgang til husrommet for at overleveringen skal regnes som skjedd.

Det er også viktig å være klar over at leieren har rett til å nekte å overta husrommet hvis det er i vesentlig dårligere stand enn det som var avtalt eller det som er tillatt i henhold til husleieloven. I så fall skal overlevering ikke regnes som skjedd, og leieren har rett til å kreve at utleieren utbedrer eventuelle mangler eller feil før overlevering kan finne sted.

Dersom det ikke er avtalt et spesifikt tidspunkt for overlevering, kan leieren kreve å overta bruken av husrommet ved tredje månedsskifte etter at avtalen ble bindende. Dette betyr at hvis du har signert en leieavtale med en utleier, men det ikke er angitt noen overleveringsdato, kan du kreve å få overlevert boligen innen tredje månedsskifte etter at avtalen ble signert.

Husleieloven er til for å beskytte både utleier og leier, og det er viktig å kjenne til reglene som gjelder for tidspunktet for overlevering av boligen. Hvis du har spørsmål om leie av bolig eller andre forhold knyttet til husleieloven, bør du kontakte en advokat eller leieboerforeningen for å få råd og veiledning.

Husleieloven § 1-1: En innføring i lovens virkeområde og begreper

av
markedsføring av kosttilskudd, ernæringspåstander, helsepåstander, merking og regulering, næringsmiddelopplysninger, korrekt merking, kosttilskudd og markedsføring, influensere i kosttilskuddsmarkedsføring, veiledning om ernæringspåstander, riktig merkepraksis, helsefordeler i kosttilskudd, vitenskapelig dokumentasjon, forbrukertillit, matinformasjonsforordningen, markedsføringsetikk, ernæring og helse, retningslinjer for kosttilskuddsmerking, medisinske påstander og næringsmidler, riktig ernæringsmerking, kosttilskudd og forbrukeropplysning, ernæringspåstander i markedsføring, balansert markedsføring, influenserpartnerskap og kosttilskudd, bruk av helsepåstander, sosiale medier og kosttilskudd, markedsføring av kosttilskudd og influensere, kosttilskudd og forbrukerbeskyttelse, veiledning om kosttilskuddsmerking, ernærings- og helsepåstander i praksis, næringsmiddelopplysninger og forbrukerinnsikt, riktig kosttilskuddsinformasjon, advokat i markedsføring og kosttilskudd.

Lov om husleieavtaler (husleieloven) § 1-1: Lovens virkeområde m.v. er en viktig bestemmelse som definerer hva som omfattes av loven og hva som ikke gjør det. Bestemmelsen fastslår at loven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag, uavhengig av om bruksretten til boligen er grunnlagt i en arbeidsavtale.

Det er viktig å merke seg at loven også gjelder selv om vederlaget helt eller delvis er fastsatt til annet enn penger. Det vil si at dersom man for eksempel bytter tjenester eller varer i stedet for å betale husleie med penger, vil man likevel omfattes av husleieloven.

Samtidig fastslår bestemmelsen at loven ikke gjelder avtaler mellom hoteller, pensjonater og liknende overnattingssteder og deres gjester. Videre gjelder ikke loven avtaler om leie av husrom til ferie- og fritidsbruk.

Det er viktig å presisere at med bolig menes i denne loven husrom som fullt ut eller for en ikke helt ubetydelig del skal brukes til beboelse. Dette innebærer at dersom man leier et lokale som kun skal brukes til næringsvirksomhet, vil man ikke være omfattet av husleieloven.

Loven legger også stor vekt på å ivareta partenes behov og rettigheter, samt å legge til rette for en stabil og trygg situasjon for begge parter. Lovens virkeområde skal dermed bidra til å regulere avtaleforholdet mellom utleier og leietaker på en måte som sikrer at begge parter opplever det som rettferdig og forutsigbart.

Dersom man opplever utfordringer i leieforholdet, er det viktig å vite om lovens virkeområde og hva som omfattes av den. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning for å få hjelp til å forstå hvordan husleieloven gjelder i ens individuelle situasjon.

Lov om husleieavtaler (husleieloven) § 1-1: Lovens virkeområde m.v. er dermed en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre en rettferdig og forutsigbar leieavtale for begge parter. Ved å følge lovens bestemmelser og samarbeide med utleier eller leietaker, kan man oppnå en stabil og trygg situasjon som ivaretar både ens egne og den andres behov på en god måte.

Husleietvistutvalgets beslutninger

av
Forbrukerklageutvalget, Vedtak, Avgjørelse, Bindende, Rettslige skritt, Overprøving, Søksmålsfrist, Gjenåpning, Implementering, Oppfyllelse, Forlik, Konkurs, Avvikling, Stevningsfrist, Partsevne, Namsmyndighetene, Namsmannen, Domstoler, Juridisk prosess, Oppgjør, Forbrukerrettigheter, Forbrukerklage, Klagesaker, Rettslig vei, Parters plikter, Tvisteloven, Forbrukerklageloven, Realitetsbehandling, Avvisning, Forbrukerrådet, Advokatordning. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Husleietvistutvalget er et viktig redskap i det norske rettssystemet når det gjelder konflikter mellom utleier og leietaker. Det er avgjørende å forstå betydningen og konsekvensene av deres vedtak. I denne artikkelen vil vi utforske virkningene av Husleietvistutvalgets beslutninger, i lys av Forskrift om Husleietvistutvalget § 14.

Innsending av en klage til Husleietvistutvalget innebærer en avbrytelse av den lovfestede fristen for å fremme søksmål i samsvar med husleieloven. Dette betyr at selve handlingen med å klage til utvalget stopper nedtellingen til den ellers begrensede tiden du har til å bringe en sak for retten.

Husleietvistutvalget anses som et forvaltningsorgan under Foreldelsesloven § 16, noe som innebærer at innsending av en klage til utvalget avbryter eventuell foreldelse av kravet. Med andre ord, fremsettelsen av en klage forhindrer kravet i å bli foreldet og sikrer at saken kan behandles og avgjøres til tross for tiden som er gått.

Når det gjelder utfallet av en klage til Husleietvistutvalget, har forlik i henhold til § 11 og vedtak i henhold til § 13, som ikke er bragt inn for domstolen etter reglene i § 15, samme virkning som en rettskraftig dom. Dette innebærer at de kan fullbyrdes etter de samme reglene som benyttes for dommer. Derfor har disse beslutningene samme rettslige virkning som om de ble avgjort av en domstol, gitt at saken ikke er brakt videre til domstolene.

Til slutt, er det verdt å merke seg at tvisteloven § 19-12 gjelder for forlik så langt det passer. Dette betyr at reglene for hvordan forlik skal håndteres, i stor grad følger de samme retningslinjene som i tvisteloven.

I lys av denne informasjonen, er det klart at Husleietvistutvalgets beslutninger har betydelige rettslige konsekvenser. Å forstå denne prosessen er avgjørende for alle som enten er utleier eller leietaker i Norge, da det gir innsikt i hvordan potensielle tvister kan løses på en rettferdig og effektiv måte.

Leietakers rett til å holde husleien tilbake

av

Som leietaker kan du etter husleieloven ha rett til å holde husleien tilbake:

§ 2-15. Rett til å holde leie tilbake
Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse.

Tilbakeholdelsen forutsetter at leietaker har et krav mot leieren som følge av mangel eller forsinkelse. I forarbeidene
( NOU 1993:4 sidene 119-120:) til bestemmelsen står:

«Bestemmelsen innebærer at leieren har en alminnelig adgang til å holde tilbake avtalt leie til sikkerhet for krav som følge av utleiers kontraktsbrudd. Kravets art er uten betydning; såvel krav på retting som avslag i leie og erstatning kan sikres ved å holde leie tilbake.


Det må foreligge et kontraktsbrudd fra utleiers side dersom leieren skal kunne holde leie tilbake med hjemmel i denne bestemmelse. Det kreves imidlertid ikke at misligholdet er konstatert på det tidspunkt leien skal betales; er det klart at utleieren vil misligholde sine plikter, kan leieren under henvisning til dette holde tilbake leie.


Leieren kan ikke holde tilbake et større beløp enn det som må anses nødvendig for å sikre kravene han har fått som følge av kontraktsbruddet. Stilles ikke husrommet til disposisjon som avtalt, følger det av § 2-11 første ledd første punktum at leieren kan holde hele den avtalte leien tilbake. I andre tilfelle kan leieren ikke helt generelt unnlate å betale leie under henvisning til at det foreligger mangler eller (partiell) forsinkelse. Leieren må beregne hvor stort kravet er, og i den utstrekning den avtalte leie overstiger kravet mot utleieren, må det overskytende betales på vanlig måte.


Har leieren feilberegnet kravets størrelse, og derfor holdt tilbake et større beløp enn hva han hadde krav på, er det ikke dermed sagt at det foreligger betalingsmislighold fra hans side. Etter lovteksten har han rett til å holde tilbake så mye at det «sikrer» kravene mot utleieren, og i dette uttrykk ligger det innebygget et visst slingringsmonn. Leieren kan, uten å gjøre seg skyldig i betalingsmislighold, holde tilbake et noe større beløp enn hva han har til gode hos utleieren. Hvor stort dette slingringsmonnet er, må avgjøres på grunnlag av de konkrete forhold. Det vil ofte være naturlig å stille moderate krav til leierens aktsomhet da det jo er utleiers mislighold som er årsaken til problemene. Bare dersom leieren holder tilbake klart mer enn han har krav på, bør utleieren kunne gjøre gjeldende de vanlige følger av manglende betaling.


Det er leieren som bærer risikoen for at han virkelig har et krav mot utleieren. Viser det seg at han tar feil når det gjelder kravets eksistens, foreligger det betalingsmislighold, og utleieren kan gjøre gjeldende de vanlige følger av forsinket betaling

En utleiers adgang til å justere husleien

av

Husleieloven åpner for at utleier kan regulere husleien underveis i leieforholdet. Det er i utgangspunktet tre måter en utleier kan regulere en leietakers husleie på. Den ene er ved årlig indeksregulering, jf. husleieloven 4-2. Den andre er ved å tilpasse leien til det som er gjengs leie for lignende leilighet i området, jf. husleieloven § 4-3. Det tredje alternative er regulering av leie til markedsleie ved inngåelse av et nytt leieforhold.

Ønsker utleier å tilpasse husleien til det som er gjengs leie, stiller husleieloven enkelte betingelser. Leieforholdet må ha vart i minst to år og seks måneder uten at det er gjort annen endring av leien enn indeksregulering. Har verdien på leiligheten og derfor leieprisen økt som følge av arbeid som er gjort av leietaker, skal slik verdiøkning gjøres fradrag for ved tilpassing av leie.

Ved tilpassing av leie til gjengs leie skal utleier skriftlig varsle leietaker. Justeringen av leien kan tidligst settes i verk seks måneder etter at skriftlig krav er satt frem.

  • Husleieloven § 4-3.1Tilpassing til gjengs leie

Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien2 enn den som kan kreves etter § 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats.

Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav3 om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk.

Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i § 12-2.

huswulff

Adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

av

mockups (618)

Det er mulig å inngå leieavtaler som gjelder til de blir oppsagt eller avtaler om leie som løper for et gitt tidsrom. Adgangen til å inngå husleieavtaler som gjelder for en tidsbestemt periode følger av husleieloven § 9-3

Hovedregelen er at det er en minstetid på 3 år, men det er likevel slik at man kan sette minstetiden til 1 år i de fleste tilfeller der man leier ut en boenhet i sitt eget hjem.

Har du blitt oppsagt og du vil bestride oppsigelsen så kan du kontakte oss og du vil få fri rettshjelp dersom du fyller de økonomiske vilkårene. Les mer om fri rettshjelp

Husleieloven § 9-3. Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke dersom:

a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller
b) utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen.

Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tidsavgrensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen forlenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyldes en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått.

Er tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt.

Gratis advokat når du er oppsagt fra din husleiekontrakt

av

husleielovenDersom du er enslig og tjener under kr. 246.000,- i året eller dersom du og din samboer/ektefelle tjener under 369.000 i året kan du få fri rettshjelp fra oss i Advokatfirmaet Wulff AS for å bestride oppsigelsen du har fått fra utleier.

Når du mottar en oppsigelse skal oppsigelsen inneholde dine muligheter til å bestride oppsigelsen innen 1 mnd. Dette kan du som sagt få advokathjelp hos oss til å gjøre. Tjener du under 100.000 i året så betaler du ingen egenandel. Tjener du mellom 100.000 og 246.000 eller 369.000 så betaler du en egenandel på kr. 995,- for bruk av våre advokattjenester.

Ønsker du hjelp så tar du bare kontakt på vårt kontaktskjema

Ring oss