Personlig Konkurs – Avslutning av Bobehandlingen

personlig konkurs, bobehandling avslutning, godtgjørelse bobestyrer, kreditorutvalg, revisor, sluttfasen bobehandling, fordeling av boets midler, fortrinnsberettigede fordringer, rettferdig avslutning, økonomisk rehabilitering, juridisk veiledning, konkursprosess, gjeldsordning, insolvens, gjeldsbyrde, økonomisk rådgivning, gjeldsforpliktelser, konkursavslutning, personlig økonomi, økonomisk bistand, kreditormøte, insolvensrådgiver, økonomisk rådgiver, økonomisk veiledning, konkurslovgivning, konkurskarantene, gjeldsrådgivning, gjeldsordningsloven, insolvensprosessen, gjeldsforhandling, konkursavslutning.

Etter en grundig gjennomgang av bobehandlingsprosessen, nærmer vi oss avslutningen av denne viktige fasen i en personlig konkurs. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer mot slutten av bobehandlingen og hvordan tingretten fastsetter godtgjørelse for nøkkelaktørene i prosessen.

Fastsettelse av godtgjørelse

Når bobehandlingen nærmer seg slutten, blir det lagt frem forslag til godtgjørelse for bobestyreren, kreditorutvalget og revisor. Før godtgjørelsen fastsettes av tingretten, får skyldneren muligheten til å komme med sine innspill og uttalelser om forslaget. Dette sikrer en åpen og rettferdig prosess der skyldneren har muligheten til å påvirke beslutningen.

Avslutning av bobehandlingen

Hvis det ikke er tilstrekkelige midler til å fortsette bobehandlingen, vil tingretten ta den nødvendige beslutningen om å avslutte prosessen. Dette kan skje når det ikke lenger er mulig å fordele midler til kreditorene eller opprettholde bobehandlingen på en hensiktsmessig måte.

Når det er midler tilgjengelige, avsluttes bobehandlingen ved å fordele boets midler til kreditorene. Dette gjøres på en måte som sikrer at kreditorene får en forholdsmessig dekning av sine krav. Det er viktig å merke seg at fordringer med fortrinnsrett, som for eksempel lønn og krav på merverdiavgift, får full dekning før ordinære kreditorer mottar sin andel.

Personlig konkurs – Skyldnerens forpliktelser etter bobehandlingen

personlig konkurs, bobehandling, gjeldsforpliktelser, gjeldsordning, gjeldsordningsloven, tvangsakkord, udekket gjeld, juridisk rådgivning, økonomisk situasjon, konkursprosessen, gjeldsbyrde, økonomisk rådgiver, konkurskarantene, gjeldsordning etter konkurs, tvangsakkord forslag, kvalifisert flertall, gjeldsforvaltning, juridiske aspekter, skyldners rettigheter, økonomisk rådgivning, økonomisk veiledning, konkursforpliktelser, gjeldsreduksjon, gjeldsforvaltning, gjeldsbyrde, økonomisk veiledning, konkurskarantene varighet, økonomisk rådgiver, konkursloven, juridisk veiledning, gjeldsrådgivning. advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering.

Når en person erklæres personlig konkurs, starter en kompleks prosess med bobehandling for å fordele gjelden og eiendelene. Det er viktig å forstå hva som skjer med skyldnerens forpliktelser etter at bobehandlingen er avsluttet.

Etter at bobehandlingen er fullført, betyr det ikke at skyldneren er fri for alle sine gjeldsforpliktelser. Tvert imot vil skyldneren fortsatt være ansvarlig for den gjelden som ikke ble dekket under bobehandlingen. Dette inkluderer gjeld som ikke kunne tilbakebetales med skyldnerens tilgjengelige eiendeler og midler.

Gjeldsordning etter bobehandling

Etter at konkursbobehandlingen er avsluttet, har skyldneren muligheten til å søke om gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven av 17. juli 1992 nr. 99. Det er viktig å merke seg at man ikke kan søke om gjeldsordning mens konkursbobehandlingen pågår. Dette er et viktig skille, og det er nødvendig å vente til bobehandlingen er fullført før man kan vurdere gjeldsordning som et alternativ.

Nærmere informasjon om gjeldsordningsloven og prosessen for å søke om gjeldsordning kan innhentes hos namsmannen i skyldnerens bostedsområde. Gjeldsordning er et juridisk verktøy som kan hjelpe skyldnere med å håndtere og redusere sin gjeldsbyrde på en strukturert måte.

Tvangsakkord under bobehandlingen

En annen mulighet for skyldnere under bobehandlingen er å foreslå en tvangsakkord til bostyret. En tvangsakkord er et forslag til en avtale som går ut på å betale minst 25 prosent av de alminnelige fordringshaveres krav. Det er viktig å forstå at det er sjelden at skyldnere har midler til å betale en så høy andel av gjelden.

Det er imidlertid mulig å betale dividenden i avdrag hvis kreditorene samtykker til dette. Forslaget til tvangsakkord må godkjennes av et kvalifisert flertall av kreditorene, både når det gjelder beløp og antall deltakende kreditorer som stemmer for forslaget.

Kvalifikasjonskrav for å bli en statsautorisert regnskapsfører

Kvalifikasjonskrav, statsautorisert regnskapsfører, regnskapsførerloven, utdanning, bachelorgrad, økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, mastergrad, revisorloven, høyere revisorstudium, treårig revisorutdanning, praksis, variert praksis, relevant erfaring, regnskapsforetak, revisjonspraksis, godkjente revisorer, deponert godkjenning, praksiskrav, skikkethet, myndighet, forpliktelser, straffbart forhold, atferd, tilbakekall av godkjenning, tilsynsmessige sanksjoner, regelbrudd, konkurskarantene, politiattest, etterutdanning, relevant etterutdanning, fagemner, finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett, regnskapsføring, dokumentasjon, oversikt, oppbevaring, unntak etterutdanning.

Kvalifikasjoner for å bli en statsautorisert regnskapsfører er nøye regulert gjennom Lov om regnskapsførere, spesifikt i Kapittel 3 som omhandler kvalifikasjoner.

§ 3-1 – Utdanning:
For å bli en statsautorisert regnskapsfører, er det nødvendig å ha oppnådd en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, eller en lignende mastergrad.

Utdanningen må inkludere kurs som til sammen utgjør minst 60 studiepoeng innenfor fagområder som støtter opp under yrkesutøvelsen som regnskapsfører.

Det finnes også alternativer som oppfyller utdanningskravet i regnskapsførerloven, slik som utdanning i samsvar med revisorloven § 3-2 første til tredje ledd, høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning i henhold til tidligere revisorlovgivning.

Dersom det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret kravene i første til tredje ledd ble oppfylt, må søkeren oppfylle kravene i § 3-4 første, annet, fjerde, femte og sjette ledd.

Departementet har myndighet til å fastsette forskrifter med mer detaljerte regler om utdanningskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører, herunder krav til dokumentasjon.

§ 3-2 – Praksis:
Søkere med nevnte bachelorgrad skal ha minimum tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Av denne praksisen skal minst to år utføres i et regnskapsforetak.

Søkere med nevnte mastergrad skal ha minimum to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minimum ett år av praksisen skal utføres i et regnskapsforetak. Minimum ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-1 første til tredje ledd er oppfylt.

For revisorer som er godkjent etter revisorloven, likestilles revisjonspraksis med praksis fra et regnskapsforetak i henhold til første ledd. Dette gjelder imidlertid ikke for godkjente revisorer som har deponert sin godkjenning etter revisorloven § 3-8.

Departementet kan fastsette forskrifter med mer detaljerte regler om praksiskrav for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører, herunder krav til dokumentasjon.

§ 3-3 – Vilkår om å være skikket

Personer som ikke oppfyller visse vilkår om skikkethet, skal ikke gis godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Disse vilkårene inkluderer:
a. Å være myndig
b. Å være i stand til å oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller
c. Å ikke være dømt for straffbare forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte
d. Å ikke ha utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Ved vurdering av punkt d skal det særlig tas hensyn til om atferden har medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner, om det har bestått regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse, eller om vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud.

Søkeren skal legge frem en ordinær politiattest i henhold til politiregisterloven § 40.

§ 3-4 – Etterutdanning:
En statsautorisert regnskapsfører skal gjennomføre minimum 80 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene, eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Relevant etterutdanning inkluderer:
a. Strukturert opplæring og undervisning innenfor fagområdene som er nevnt i § 3-1 første ledd
b. Utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og andre likeverdige aktiviteter innenfor samme fagområde, med en grense på 20 timer.

Etterutdanningen må inkludere tilstrekkelig opplæring innenfor fagområdene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning etter § 2-3.

Dokumentasjon av etterutdanningen skal være tilgjengelig. Dokumentasjon for strukturert opplæring skal utarbeides av arrangøren og inkludere arrangørens og opplæringsansvarliges navn, tittel på opplæringen, en kort beskrivelse av det faglige innholdet, dato for gjennomføring, antall timer deltakelse og opplæringsformen.

Regnskapsføreren skal kunne fremvise en samlet oversikt over gjennomført etterutdanning i hver treårsperiode, med opplysninger om type opplæring, antall timer og fordeling på fagområdene som nevnt i annet ledd, samt annen etterutdanning. For strukturert opplæring skal oversikten inkludere arrangørens navn, en kort beskrivelse av innholdet og tidspunkt for gjennomføring.

Dokumentasjon i henhold til fjerde ledd og oversikten som nevnt i femte ledd skal oppbevares i fem år etter utløpet av det kalenderåret etterutdanningen ble gjennomført.

Ved avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder, utvides perioden i første ledd med ett år. Finanstilsynet kan i spesielle tilfeller og i en begrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn det som er angitt i første ledd.

Det er viktig å merke seg at dette blogginnlegget gir en generell oversikt over lovens krav, og det anbefales å konsultere den faktiske loven og eventuelle oppdaterte forskrifter for mer detaljert informasjon. Å holde seg oppdatert og oppfylle kravene for kvalifikasjoner er avgjørende for å bli en statsautorisert regnskapsfører og opprettholde denne autorisasjonen i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ring oss