Stillingsvern: Arbeidstakeres garanti mot urettferdig oppsigelse

Hva er stillingsvern, Hvordan beskytter arbeidsmiljøloven arbeidstakere, Hva innebærer saklig begrunnelse ved oppsigelse, Hvilke rettigheter har arbeidstakeren ved oppsigelse, Når kan en arbeidstaker sies opp i henhold til loven, Hva er forskjellen mellom fast og midlertidig ansettelse, Hvilke kriterier må oppfylles for midlertidig ansettelse, Hvilke situasjoner kan rettferdiggjøre midlertidig ansettelse, Hva er formålet med drøftelsesmøtet før oppsigelse, Hva er formkravene til en oppsigelse, Hvilken informasjon må oppsigelsen inneholde, Hvordan sikrer arbeidsmiljøloven en rettferdig oppsigelsesprosess, Hva er arbeidstakerens rettigheter ved oppsigelse, Hvordan håndheves stillingsvernet i praksis, Hva er de vanligste grunnene til oppsigelse, Hvilke konsekvenser har en urettferdig oppsigelse, Hvordan påvirker stillingsvern arbeidsgivernes beslutningsprosesser, Hvordan kan arbeidsgivere sikre at oppsigelsesprosessen er rettferdig, Hva er virkningen av å bryte saksbehandlingsreglene ved oppsigelse, Hvilken rolle spiller fagforeninger i å sikre arbeidstakernes rettigheter, Hvordan kan arbeidstakere forberede seg på en oppsigelsessituasjon, Hva er forskjellen mellom oppsigelse og avskjed, Hva er de typiske rettighetene til en arbeidstaker etter en oppsigelse, Hvordan kan man avgjøre om en oppsigelse er urettferdig, Hva er de juridiske aspektene ved en oppsigelsesprosess, Hvordan påvirker oppsigelseslovgivningen arbeidsgivernes adferd, Hva er de potensielle konsekvensene av en urettferdig oppsigelse for en virksomhet, Hvilke dokumenter må være inkludert i en oppsigelse, Hvordan kan arbeidstakere beskytte seg mot urettferdige oppsigelser, Hvilke rettigheter har en arbeidstaker under et drøftelsesmøte, Hvordan kan man utfordre en oppsigelse juridisk, Hva er forskjellen mellom oppsigelse og permittering, Hva er forskjellen mellom oppsigelse og suspensjon, Hvordan kan man forhandle om betingelser ved en oppsigelse, Hvordan kan man unngå å bli urettferdig oppsagt, Hva er de vanligste tvistene knyttet til oppsigelse, Hvordan påvirker oppsigelseslovgivningen arbeidsmarkedet, Hva er virkningen av en rettmessig oppsigelse på en virksomhet.

I dagens arbeidsliv utgjør begrepet «stillingsvern» en bærebjelke for å beskytte arbeidstakere mot vilkårlige og urettferdige oppsigelser. Det representerer en juridisk sikring som arbeidstakere kan stole på for å opprettholde sin arbeidsstilling og trygghet.

Oppsigelse av en ansatt er ingen lett prosess, og det skal heller ikke være det. Ifølge arbeidsmiljøloven, § 15-7, må en oppsigelse være strengt saklig begrunnet for å være gyldig. Dette innebærer at ethvert aspekt som ligger til grunn for oppsigelsen må være nøye fundert i objektive og relevante forhold knyttet til arbeidet eller virksomheten. En oppsigelse kan dermed ikke baseres på personlige eller usaklige motiver.

I tillegg til kravet om saklig begrunnelse, er det også klare retningslinjer for midlertidig ansettelse. Selv om hovedregelen er fast ansettelse, åpner loven for midlertidige ansettelser under spesielle omstendigheter. Dette kan inkludere prosjektarbeid eller sesongbaserte oppgaver som skiller seg betydelig fra det vanlige arbeidsmønsteret i virksomheten. Likevel må også midlertidige ansettelser følge klare retningslinjer for å sikre arbeidstakerens rettigheter.

Saksbehandlingsreglene ved oppsigelse er ikke tilfeldige formaliteter, men viktige skritt for å sikre en rettferdig prosess. Arbeidsgiver må innkalle den ansatte til et drøftelsesmøte før en beslutning om oppsigelse tas. Videre må oppsigelsen inneholde nødvendig informasjon om arbeidstakerens rett til forhandlinger og til å ta saken til retten om nødvendig.

Stillingsvern er mer enn bare et sett med lover og regler; det er en grunnleggende prinsipp som sikrer et rettferdig og balansert arbeidsmiljø. Ved å respektere og håndheve disse prinsippene, kan arbeidsgivere og arbeidstakere sammen bygge et trygt og stabilt arbeidsliv, der rettferdighet og ansvarlighet er i sentrum.

Forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning – Arbeidstid mv.

Arbeidsgivers plikter, Arbeidstakers rettigheter, Arbeidstid i hjemmet, Forskrift om arbeid, Husholdningsarbeid, Arbeidsmiljøregler, Overtidsarbeid, Arbeidsavtale, Nattarbeid, Arbeidsgiveransvar, Arbeidsforhold, Beredskapsvakt, Arbeidstidsregler, Helse og sikkerhet, Arbeidstakerrettigheter, Arbeidsmiljøloven, Arbeidsgiveransvar, Arbeidsfri, Arbeidsmiljø, Arbeidsvilkår, Forsvarlig arbeidsforhold, Privat husholdning, Arbeidstakerplikter, Pauseregler, Midlertidig ansettelse, Fast ansettelse, Diskriminering på arbeidsplassen, Husholdningsansatte, Skift- og turnusarbeid, Arbeidstidsgrenser, Arbeidsmiljøregulering.

Hvordan er arbeidstiden regulert når det kommer til arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning? Dette er et spørsmål som opptar både arbeidsgivere og arbeidstakere i slike arbeidsforhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bestemmelsene som gjelder for arbeidstid i denne konteksten.

  • Alminnelig arbeidstid

Arbeidstiden defineres som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Det er viktig å merke seg at hvilepauser også regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i uken.

  • Muligheter for avtaler

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i annet ledd. Dette kan tillate en viss fleksibilitet i arbeidstiden, men den må fortsatt holdes innenfor visse rammer.

  • Passivt arbeid og beredskapsvakt

Noen ganger kan arbeidet være av passiv karakter, og dette kan føre til forlengelse av den alminnelige arbeidstiden. For eksempel kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av passive perioder, men med visse begrensninger. Beredskapsvakt kan også påvirke arbeidstiden avhengig av belastningen.

  • Arbeid utover avtalt arbeidstid

Å jobbe utover avtalt arbeidstid krever et særlig og tidsavgrenset behov. Overtidsarbeid er underlagt visse begrensninger når det gjelder hvor mange timer som kan arbeides ekstra i løpet av en uke eller en periode.

  • Samlet arbeidstid

Det er også en grense for hvor mange timer som kan jobbes samlet i løpet av en viss tidsperiode. Dette skal sikre at arbeidstakere ikke blir overbelastet over lengre perioder.

  • Arbeidsfri og pauser

Arbeidstiden skal ordnes slik at arbeidstaker får tilstrekkelig arbeidsfri og pauser for å ivareta helse og velvære. Det er også krav til lengden på arbeidsfrie perioder, spesielt med tanke på søndager.

  • Nattarbeid

Regler for nattarbeid er også relevante, og det er visse begrensninger og krav som må oppfylles når det gjelder arbeid mellom klokken 23:00 og 06:00.

  • Unntak etter samtykke fra Arbeidstilsynet

Noen unntak kan gjøres, men kun etter samtykke fra Arbeidstilsynet og i samsvar med visse bestemmelser.

  • Oversikt over arbeidstiden

Det skal alltid foreligge en oversikt som viser arbeidstidens omfang for hver arbeidstaker, og denne oversikten skal være tilgjengelig for både Arbeidstilsynet og arbeidstakeren.

  • Arbeidstidsordninger og permisjon

Andre bestemmelser om arbeidstidsordninger og rett til permisjon er også relevante og bør tas i betraktning.

Det er viktig å merke seg at disse bestemmelsene er utformet for å sikre arbeidstakernes rettigheter og beskytte deres helse og velvære i arbeidsforhold som innebærer arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller husholdning. Det er derfor viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å være klar over reglene som gjelder, og å følge dem nøye for å sikre et trygt og rettferdig arbeidsmiljø.

Arbeidsmiljøloven i 2023: Forbedringer i arbeidstaker- og arbeidsgiverrelasjoner

Arbeidsmiljøloven 2023, Arbeidsrettsendringer, Arbeidstakerbegrep, Arbeidsgiveransvar i konsern, Informasjon og drøfting, Kollektive ordninger, Vern av arbeidsmiljø, Arbeidstakerrettigheter, Juridiske endringer, Arbeidsforhold, Midlertidig ansettelse, Rett til fast ansettelse, Arbeidstakervern, Juridisk rammeverk, Konsernforhold, Arbeidsmiljøutvalg, Verneombud, Drøftingsplikter, Juridisk ansvar, Arbeidsforhold i konsern, Oppdragstakerstatus, Arbeidstakerstatus, Arbeidstakerrettigheter i konsern, Likebehandling i arbeidslivet, Trygghet på arbeidsplassen, Arbeidstakerbeskyttelse.

Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft i mars 2023, representerer en betydelig oppgradering av loven knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsernsammenheng. Disse endringene tar sikte på å skape et mer presist, brukervennlig og rettferdig juridisk rammeverk for arbeidslivet.

Presisering av arbeidstakerbegrepet

En av de mest fremtredende endringene er en tydeligere definisjon av arbeidstakerbegrepet i loven. Sentrale momenter som påvirker klassifiseringen er nå inkludert i lovens tekst. Dette gir en klarere indikasjon på når loven er anvendelig og resulterer i en mer brukervennlig regulering. Den nye presumpsjonsregelen fastslår at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver kan sannsynliggjøre et oppdragsforhold. Dette vil gjøre det enklere for de som befinner seg i grenselandet mellom arbeidstaker og oppdragstaker å avklare sin juridiske status.

Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern

Endringene omfatter også utvidet arbeidsgiveransvar i konsernforhold. Dette gjelder spesielt for arbeidstakers stillingsvern, der selskaper innenfor samme konsern nå må tilby passende arbeid og fortrinnsrett til nye stillinger ved overtallighet i andre konsernselskaper. Videre er det innført regler om informasjon og drøfting i konsernforhold, med det formål å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer.

Kollektive ordninger for vernetjeneste og arbeidsmiljø

Det er også foretatt justeringer i de kollektive ordningene knyttet til vernetjeneste og arbeidsmiljø. Terskelen for opprettelse av arbeidsmiljøutvalg er senket fra 50 til 30 ansatte, og i virksomheter med minst 10 ansatte kan det nå kreves et slikt utvalg. Verneombud er pålagt i alle virksomheter med minst fem ansatte, inkludert innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som arbeider nært knyttet til virksomheten. Drøftingsplikter i henhold til kapittel 14 er samlet i én bestemmelse, for økt klarhet og effektivitet.

Rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse

En viktig endring er at midlertidig ansatte arbeidstakere nå har rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse, uavhengig av grunnlaget for den midlertidige ansettelsen. Dette gir økt trygghet og stabilitet for midlertidig ansatte.

Hva er arbeidsgivers og arbeidstakers plikter i henhold til forskrift om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning?

Arbeidsgivers plikter, Arbeidstakers ansvar, Arbeidsmiljøforskrifter, Privat arbeidsgivers hjem, Husholdningsarbeid, Sikkerhet på arbeidsplassen, Arbeidstakeres rettigheter, Forsvarlige arbeidsforhold, Vern mot diskriminering, Trygt arbeidsmiljø, Opplæring og instruksjon, Arbeidstidsordninger, Helse og velferd, Diskriminering på jobben, Arbeidsavtaler, Arbeidsmiljøloven, Midlertidig ansettelse, Fast ansettelse, Arbeidstid, Arbeidsutstyr, Variasjon på arbeidsplassen, Vold og trusler, Trakassering på jobben, Privatliv på arbeidsplassen, Arbeidsgivers instrukser, Forsvarlig innkvartering, Arbeidstakers integritet, Forskrift om arbeid i husholdning, Arbeidsmiljøregler, Arbeidstakeres plikter, Arbeidstakers medvirkning.

Arbeid i en privat arbeidsgivers hjem eller husholdning er regulert av spesifikke forskrifter som tar sikte på å beskytte arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd. Disse forskriftene legger også betydelig vekt på å skape et trygt og godt arbeidsmiljø. Men hva er egentlig pliktene til arbeidsgivere og arbeidstakere i denne sammenhengen? La oss utforske det nærmere.

Arbeidsgivers plikter

For å sikre at arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt, pålegger forskriften arbeidsgivere en rekke plikter. Disse inkluderer å sørge for at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidsstedet, arbeidsutstyr og innemiljø ikke medfører uheldige fysiske belastninger på arbeidstakerne. Videre skal arbeidet utformes for å gi muligheter for variasjon, slik at det ikke blir monotont eller ensformig. Arbeidsgiver må også tilpasse arbeidet individuelt, ta hensyn til arbeidstakerens alder, kyndighet, arbeidsevne og andre forutsetninger.

Opplæring og instruksjon er også viktige plikter for arbeidsgiver. Arbeidstakerne må gis nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for å utføre jobben trygt og effektivt. Det er også viktig å gi arbeidstakerne mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar så langt det er mulig.

Beskyttelse mot vold, trusler, trakassering eller annen utilbørlig opptreden er også en del av arbeidsgivers plikter i henhold til forskriften. Innkvartering som stilles til arbeidstakers disposisjon må være forsvarlig utstyrt, innredet og vedlikeholdt. Arbeidstakers rett til privatliv skal også respekteres, inkludert tilgang til eget, separat rom hvis de bor i arbeidsgivers hjem.

Arbeidstakers plikter

Arbeidstakere har også ansvar for å bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø. Deres plikter inkluderer å medvirke til gjennomføringen av tiltak som er innført for å skape et sikkert arbeidsmiljø. Videre må arbeidstakerne utføre arbeidet i samsvar med påbud og instruksjoner fra arbeidsgiver.

Vern mot diskriminering

Til slutt, det er viktig å merke seg at arbeidsmiljølovens kapittel 13 om vern mot diskriminering gjelder også for arbeid i privat arbeidsgivers hjem eller husholdning. Dette betyr at alle arbeidstakere har rett til å bli beskyttet mot diskriminering på arbeidsplassen, uavhengig av hvor de arbeider.

Oppsummert, forskriften om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning setter klare retningslinjer for arbeidsgivere og arbeidstakere for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø. Det er avgjørende at begge parter er oppmerksomme på sine plikter og samarbeider for å oppfylle dem. Dette vil ikke bare sikre at loven følges, men også skape et mer tilfredsstillende og produktivt arbeidsmiljø.

Arbeidsmiljølovens § 14-6: Hva en arbeidskontrakt minimum må inneholde

arbeidsavtale, arbeidsmiljøloven, § 14-6, arbeidskontrakt, arbeidsforhold, tariffavtaler, arbeidstid, ferie, feriepenger, oppsigelsesfrister, lønn, godtgjørelser, arbeidskonflikt, rådgivning, arbeidsgiver, arbeidstaker, arbeidsrett, arbeidsplass, arbeidstittel, prøvetidsbestemmelser, lønnsutbetaling, arbeidstidsordning, midlertidig ansettelse, arbeidsperiode, pauser, tariffpart, rettigheter, arbeidslovgivning, ansattes rettigheter, arbeidskontraktskrav.

Det er mange detaljer og krav man skal være oppmerksom på som arbeidstaker. Blant de mest fundamentale er hva arbeidskontrakten din minst skal inneholde, og dette er formelt beskrevet i Arbeidsmiljøloven § 14-6. Forståelse for disse kravene kan bidra til at du får en tryggere arbeidshverdag. La oss se nærmere på disse minimumskravene.

Hva er Arbeidsmiljøloven § 14-6?

Paragrafen omhandler hva en skriftlig arbeidsavtale minst skal inneholde for å ivareta arbeidstakerens rettigheter og interesser. Den setter rammen for hva som er «forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet».

Hva skal arbeidskontrakten inneholde?

1. Partenes identitet

Dette er grunnleggende informasjon som navnene på arbeidsgiver og arbeidstaker.

2. Arbeidsplassen

Kontrakten skal tydelig definere hvor arbeidet skal utføres. Hvis det ikke er en fast arbeidsplass, skal dette også fremgå av kontrakten.

3. Beskrivelse av arbeidet

Arbeidsavtalen skal klart definere hva arbeidet ditt innebærer. Dette kan være arbeidstittelen, stillingen eller arbeidskategorien.

4. Begynnelse og varighet

Avtalen skal inkludere startdatoen for arbeidsforholdet. Hvis ansettelsen er midlertidig, skal avtalen angi varigheten og grunnlaget for ansettelsen.

5. Prøvetidsbestemmelser

Hvis det er en prøvetidsperiode, skal dette klart fremgå av kontrakten, inkludert lengden på prøvetiden og eventuelle spesielle vilkår.

6. Ferie og feriepenger

Arbeidsavtalen skal også inneholde detaljer om dine rettigheter til ferie og feriepenger, samt hvordan tidspunktet for ferien fastsettes.

7. Oppsigelsesfrister

Kontrakten skal definere både arbeidstakers og arbeidsgivers oppsigelsesfrister.

8. Lønn og godtgjørelser

Arbeidsavtalen skal spesifisere den avtalte lønnen, eventuelle tillegg, pensjonsinnbetalinger, andre godtgjørelser og når og hvordan lønn utbetales.

9. Arbeidstid og pauser

Kontrakten skal inkludere detaljer om den daglige og ukentlige arbeidstiden, eventuell periodevis arbeid, og lengden på pausene.

10. Særlig arbeidstidsordning

Hvis det er en særlig arbeidstidsordning, skal dette også være en del av kontrakten.

11. Tariffavtaler

Hvis det er tariffavtaler som påvirker arbeidsforholdet, skal dette også være inkludert i kontrakten. Dette inkluderer informasjon om hvilke avtaler som gjelder og hvem tariffpartene er.

Det er viktig å merke seg at for enkelte av disse punktene, kan det i stedet for å inkludere detaljene direkte i arbeidsavtalen, henvises til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene. Dette gjelder spesifikt for punktene g) til k) som omhandler ferie og feriepenger, oppsigelsesfrister, lønn og godtgjørelser, arbeidstid og pauser.

Hva hvis noe går galt?

Har du en arbeidskonflikt? Er du usikker på om arbeidsavtalen din oppfyller disse minimumskravene? Det er hjelp å få. Ring oss på 751 75 800 for å få støtte og veiledning.

Oppsummering

Arbeidsmiljølovens § 14-6 er et viktig verktøy for å sikre at arbeidsavtalen din inneholder all nødvendig informasjon for et trygt og rettferdig arbeidsforhold. Ved å forstå disse minimumskravene, kan du sikre at dine rettigheter som arbeidstaker blir ivaretatt. Hvis du er usikker på noe, ikke nøl med å søke råd.

Fast eller midlertidig ansettelse

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. En arbeidsgiver og arbeidstaker kan når enkelte vilkår foreligger inngå avtale om midlertidig ansettelse. Vilkårene fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-9:

a) når arbeidet er av midlertidig karakter,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak3 i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,4
e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller
f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.

Oppsigelse i prøvetid

Dersom en arbeidsgiver skal si opp en ansatt som er i prøvetiden sin hos bedriften gjelder det egne bestemmelser. Bestemmelsene kommer i tillegg til de vanlige bestemmelsene om oppsigelse i arbeidsmiljøloven §

 

§ 15-6. Oppsigelsesvern i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid

(1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.

(2) Bestemmelsene i paragrafen her innskrenker ikke arbeidsgivers rett til å si opp arbeidstaker etter § 15-7.

(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder, jf. likevel fjerde ledd.

(4) Dersom arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge den avtalte prøvetiden med en periode som tilsvarer lengden av fraværet. Forlengelse kan bare skje når arbeidstaker ved ansettelsen er skriftlig orientert om adgangen til dette og arbeidsgiver skriftlig har orientert arbeidstaker om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden. Det er ikke adgang til forlengelse ved fravær som er forårsaket av arbeidsgiver.

(5) Departementet kan gi forskrift om adgang til å avtale lengre prøvetid enn seks måneder for visse arbeidstakergrupper.
§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse

(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

(2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

(3) En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift.

 

Det man skal være oppmerksom på er at du kan si opp en person i prøvetid på samme grunnlag som vanlige ansatte etter § 15-7, men at terskelen er lavere for å si opp en arbeidstaker som er i prøvetiden etter § 15-6. Begrunnelsene man kan bruke er listet opp i § 15-5 nr. 1 og er alternative. Det vil si at det holder at ett av vilkårene er oppfylt. Oppsigelsen må altså  være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. 

 

Advokatfirmaet Wulff jobber med arbeidsrettslige konflikter og vi har erfaring både med å representere arbeidstaker og arbeidsgiver. Den som er oppsagt vil som oftest ha krav på fri rettshjelp dersom inntekten fra NAV faller under inntektsgrensen (246.000 brutto hvis enslig og 369.000 hvis i økonomisk fellesskap med ektefelle eller samboer, pr. 19.11.2014)

Ring oss