pliktdelsarv

Arverett etter fem års samboerskap: Testamentets betydning

8. desember 2023 av Advokaten

arv, samboer, arverett, testament, § 13, samboerskap, grunnbeløp, livsarvinger, pliktdelsarv, testasjonsfrihet, legalarverett, arvefallet, arveloven, økonomisk trygghet, arvefordeling, fem års samboerskap, arvefallet, arvelater, arv etter samboer, testamentarv

Arveloven har bestemmelser som regulerer arverettigheter for samboere, og blant disse finner vi § 13. Denne paragrafen gir arvelateren muligheten til å fastsette i sitt testament at en samboer, som han eller hun har delt livet med de siste fem årene før dødsfallet, skal ha rett til arv. Denne retten strekker seg opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved tidspunktet for arvefallet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.

Hva betyr dette i praksis? La oss bryte ned betydningen av denne bestemmelsen.

Arveloven gir arvelateren makten til å bestemme hvordan arven skal fordeles etter hans eller hennes død. Dette inkluderer også retten til å begunstige en samboer som har vært en viktig del av arvelaterens liv.

For at denne bestemmelsen skal gjelde, må samboerne ha bodd sammen de siste fem årene før arvefallet. Dette er en viktig tidsramme som skiller samboerens arverett etter § 13 fra andre bestemmelser om samboerarv.

Det mest bemerkelsesverdige med § 13 er at samboerens arverett er uavhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger. Dette betyr at selv om det er livsarvinger, kan samboeren likevel ha rett til en betydelig arv. Livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50 kommer ikke i konflikt med samboerens rett til arv opp til fire ganger grunnbeløpet.

Arvefallet som Avgjørende Tidspunkt

En viktig presisering er at det er tidspunktet for arvefallet som er avgjørende for beregningen av grunnbeløpet. Dette betyr at selv om arvelateren og samboeren har bodd sammen i fem år, kan beløpet endre seg over tid avhengig av utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

Samboerens Legalarverett

Det er viktig å merke seg at § 13 kun har betydning hvis arvelateren etterlater seg særskilte livsarvinger. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, har han eller hun full testasjonsfrihet, og samboeren vil kunne arve etter testamentets vilkår uten begrensninger.

I tilfeller der arvelateren og samboeren har felles livsarvinger, vil samboeren også kunne ha legalarverettigheter som gir ham eller henne rett til arv, selv uten testament.

Nærmeste arvinger og arvefordeling: Første arvegangsklasse

7. desember 2023 av Advokaten

Arvefordeling, Livsarvinger, Arvelov, Nærmeste slektninger, Testamente, Arverett, Barnebarns arv, Likebehandling, Arvegang, Pliktdelsarv, Lengstlevende ektefelle, Samboer, Slektsarv, Arverettfordeling, Arveklasse, Arvearvinger, Testamentarv, Arv etter linjer, Arv og slektskap, Norsk arverett.

I arveretten er det viktig å forstå hvordan arven fordeles blant arvelaterens nærmeste slektninger. Dette er spesielt relevant når det ikke foreligger et testamente som bestemmer fordelingen. I denne artikkelen skal vi utforske den første arvegangsklassen og reglene som gjelder for arvefordeling blant arvelaterens livsarvinger.

Livsarvinger som nærmeste slektninger

I henhold til norsk arvelov betraktes arvelaterens livsarvinger som de nærmeste slektningene. Dette inkluderer vanligvis barna til arvelateren. Arven fordeles likt blant arvelaterens barn, med mindre spesielle lovbestemmelser tilsier noe annet. Dersom et av barna er avdød, går denne arvelaterens del av arven videre til barnets livsarvinger, med lik andel på hver sidegren. Dette prinsippet gjelder også for fjernere livsarvinger.

Ektefelle eller samboer med arverett

Hvis arvelateren etterlater seg en ektefelle eller samboer med arverett, gjelder spesifikke regler som er dekket i kapitler 3 til 6 i arveloven. Disse reglene angår rettighetene til den lengstlevende ektefellen eller samboeren.

Arverett ved testamente

Dersom det eksisterer et testamente opprettet av arvelateren, kommer reglene for livsarvingers rett til arv i §§ 50 til 56 i spill. Disse bestemmelsene er relevante når det er spesifikke vilkår eller forbehold i testamenter som påvirker arvefordelingen.

Arverettfordeling etter linjer

Når arven fordeles etter linjer, betyr det at arven går videre til arvelaterens barnebarn (barnas barn) dersom et av barna er avdød. Arven fordeles likt mellom barnebarna i samme linje, med hver gren som mottar en lik andel av arven. Imidlertid er det ingen likebehandling mellom barnebarn i ulike linjer. Dette betyr at et enkelt barnebarn i en linje med færre barnebarn vil arve mer enn et barnebarn i en linje med flere barnebarn.

Slektsarv og andre regelverk

Det er viktig å merke seg at reglene om slektsarv kan komplementeres av andre bestemmelser om arverett og uskifte for lengstlevende ektefelle eller samboer. Disse reglene kan være like viktige som slektens arverett og er dekket i kapitler 3 til 6 i arveloven.

Pedagogisk sammenheng

Selv om enkelte av bestemmelsene i loven er pedagogisk motivert, er det viktig å forstå hvordan de henger sammen med reglene om pliktdelsarv som er dekket i §§ 50 til 56 i arveloven.

Arveloven Kapittel 4 – Samboeres Arverett

24. juli 2023 av Advokaten

Når en person dør, er det viktig å vite hvordan eiendelene deres skal fordeles. I Norge regulerer Arveloven denne prosessen. Kapittel 4 i Arveloven tar for seg samboeres arverett.

Vi skal spesielt se på to paragrafer, nemlig § 12 og § 13, som omhandler arverett for samboere med felles barn og arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap.

§ 12: Arverett for samboere med felles barn

Denne paragrafen er viktig for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. Ifølge denne loven har gjenlevende samboer rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Dette er et fast beløp som ikke endres avhengig av om det er livsarvinger etter arvelateren (den avdøde).

Videre er det en interessant klausul som begrenser arvelaterens evne til å endre denne arveretten gjennom et testament. Hvis arvelateren ønsker å begrense samboerens rett til arv, må samboeren bli informert om testamentet før arvelaterens død. Denne regelen gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.

§ 13: Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap

Arveloven gir også en viss arverett til samboere som har bodd sammen i minst fem år før arvelaterens død. I dette tilfellet kan arvelateren i testamentet sitt bestemme at samboeren har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, uten å ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Det betyr at denne delen av arven kan gå til samboeren, selv om det er livsarvinger som ellers ville hatt krav på denne delen av arven.

Samlet sett er disse to paragrafene svært viktige for å sikre en viss grad av økonomisk sikkerhet for samboere etter et dødsfall. De gir også en viss grad av fleksibilitet for arvelateren til å bestemme hvordan eiendelene deres skal fordeles etter deres død.

Til tross for dette, er det verdt å merke seg at Arvelovutvalget i NOU 2014:1 foreslo en arverettslig likestilling mellom samboere og ektefeller, men dette er ikke fulgt opp i det nåværende lovforslaget. Det vil si at ektefeller fremdeles har en sterkere arverettslig stilling enn samboere i mange tilfeller.

Den fornyede arvefortolkningen: En analyse av den «nye» norske arveloven

8. juli 2023 av Advokaten

Den, fornyede, arvefortolkningen, dybdegående, analyse, nye, norske, arveloven, norsk arv- og skiftelov, overgangen, isolerte lovgivningsverktøy, arveloven fra 1972, skifteloven fra 1930, enkelt, omfattende, gjennomtenkt, arvelov, familiestrukturer, rettferdig arvefordeling, arveretten, ektefeller, samboere, livsarvinger, barn, barnebarn, testamentale autonomi, forenkling, beslutningstaking, arveretten, veiledning, privat skifte, hjørnesteinene, fleksibilitet, barnas rett, testament, ektefelle, samboer, arv, fordeling, avdødt barn, etterkommere, foreldre, arvingene, pliktdelsarv, størrelse, endring, gamle arveloven, million kroner, ektefellens arverett, firedel av arven, minstearv, enearving, samboers arverett, barn, grunnbeløp.

Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.

Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.

Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.

Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.

Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en «pliktdelsarv» til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.

Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.

Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.

Den Lengstlevende Ektefellens Råderett og Gavegivning i Uskifteboet: Arveloven § 22 og § 23

7. juli 2023 av Advokaten

Arveloven, uskifte, lengstlevende ektefelle, råderett, uskifteformue, testament, avtale, arvinger, pliktdelsarv, gavegivning, gaver av uskifteformuen, gavesalg, omstøttelse av gave, søksmål, offentlig skifte, tingretten, norsk arvelov, regulering av uskifte, arveloven § 22, arveloven § 23, arverett, norske lover, uskiftet bo, formuesforvaltning, rettigheter i uskifte, arvingers interesser, samtykke i arveprosesser, testasjonskompetanse, norske arvelover, forståelse av arveloven.

Norsk arvelovgivning gir den lengstlevende ektefellen rett til å råde over eiendelene i et uskiftet bo, med visse begrensninger.

Arveloven § 22: Råderetten over Uskifteformuen

Arveloven § 22 fastsetter at den lengstlevende ektefellen har råderett over uskifteformuen som en eier i levende live, med unntakene som følger av lov, testament eller avtale. Dette betyr at den lengstlevende ektefellen står fritt til å disponere over formuen, med mindre det er lagt begrensninger i lovverk, et testament, eller en avtale mellom ektefellene.

Den lengstlevende kan også råde over en andel av uskifteformuen gjennom testament som tilsvarer det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør, jf. § 29. Dette er dog under forutsetning av at det ikke strider mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.

Arveloven § 23: Adgangen til å Gi Gaver av Uskifteformuen

§ 23 i Arveloven regulerer den lengstlevende ektefellens rett til å gi gaver fra uskifteformuen. Hovedregelen er at den lengstlevende ektefellen ikke kan gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten samtykke fra arvingene. Dette gjelder også gavesalg.

Hvis den lengstlevende ektefellen har gitt en gave av uskifteformuen og mottakeren forsto eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med reglene, kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt. Dette innebærer at mottakeren må tilbakeføre gavens verdi. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Dersom det kreves omstøtelse mens uskifteboet er under offentlig skifte, kan kravet avgjøres av tingretten i samsvar med § 168 første ledd bokstav f. Kravet må være sendt tingretten innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Både Arveloven § 22 og § 23 er sentrale i å regulere hvordan den lengstlevende ektefellen kan håndtere formuen i et uskiftet bo. De sikrer balansen mellom den lengstlevendes rettigheter og arvingenes interesser, og understreker behovet for klar kommunikasjon og samtykke i prosessen.

Arveregler og testamentets betydning

4. september 202325. april 2023 av Advokaten

testament, arv, arverett, gyldig testament, nødtestament, formelle krav, vitnekrav, pliktdelsarv, arv etter døden, arv og skifte, testamentariske disposisjoner, familiestrukturer, arvelov, testasjonsprosess, testamenttyper, arvefordeling, testamentopprettelse, arv og uenigheter, samboer arverett, testament for livsarvinger, testamentbeskyttelse, testamentgyldighet, arv og konflikter, arverettslige spørsmål, testament og vitner, testamentendringer, testamentopplæring, testamentsskriving, nødtestamentregler, arverettslig rådgivning

Hva er et testament?
La oss begynne med det grunnleggende. Et testament er et juridisk dokument som regulerer fordelingen av eiendeler og formue etter en persons bortgang. Det gir deg muligheten til å påvirke hvordan din arv skal fordeles, og det kan være spesielt viktig i tilfeller med sammensatte familiestrukturer.

Ulike typer testament
Det finnes forskjellige typer testament, hver med sine egne særegenheter. Enten det er et individuelt testament, et gjensidig testament eller et felles testament, hver type har spesifikke formelle krav som må oppfylles for at det skal være gyldig. Mens individuelle testamenter gir mulighet for personlig disposisjon, er gjensidige testamenter aktuelle for partnere som ønsker å sikre hverandre. Felles testamenter derimot, er sjeldne grunnet begrensninger i praktisk gjennomføring.

Hvorfor skrive testament?
Å skrive et testament handler ikke bare om å fordele arv, men også om å unngå konflikter og uenigheter blant etterlatte. Spesielt i dagens samfunn, der familier kan bestå av både biologiske og stebarn, er et godt utformet testament en måte å forhindre fremtidige stridigheter.

Hvem kan skrive testament?
Ifølge arveloven må en person være myndig og ved full sans og samling for å skrive testament. Dette betyr at de må være i stand til å forstå og fatte beslutninger ved testamentopprettelsen. Personer med nedsatt dømmekraft, demens eller rusmisbruk på testasjonstidspunktet, kan risikere at testamentet senere blir erklært ugyldig.

Når bør du skrive tTestament?
Er du i en situasjon der du ønsker å fordele arven annerledes enn det loven dikterer? Da bør du opprette et testament. Dette gjelder spesielt hvis du vil tilgodese samboer, ektefelle, barn eller andre med mer enn det loven gir dem rett til. Å opprette et testament er også viktig hvis du ønsker å tilgodese noen som ikke er omfattet av lovens definisjon av arving.

Nødtestament – en ekstraordinær mulighet
I noen situasjoner, som for eksempel alvorlig sykdom eller nødsituasjoner, kan det være nødvendig å opprette et nødtestament. Dette er et ekstraordinært tiltak som innebærer strenge krav for å sikre gyldighet. Det kan være et muntlig testament med to vitner til stede eller et skriftlig testament uten vitner. Nødtestamenter brukes sjelden, men er viktige å forstå i tilfelle uforutsette situasjoner.

Formelle krav for gyldige testamenter
For å opprette et gyldig testament, må visse formelle krav være oppfylt. Testamentet må være skriftlig og signert av testator, og det må være to vitner til stede ved signeringen. Vitnene skal vite at de signerer et testament, men trenger ikke kjenne innholdet. Vitnene må være over 18 år og uten tilknytning til testamentet. Kravene er strenge for å sikre testamentets integritet.

Pliktdelsarv – livsarvingenes rettighet
Livsarvinger, som inkluderer barn og barnebarn, har krav på en pliktdelsarv. Dette er en del av arven som de har rett til uavhengig av testament. Testator kan begrense pliktdelen til 1 million kroner per barn, men dette må spesifiseres i testamentet. Livsarvinger kan bestride testamentets gyldighet hvis det ikke respekterer pliktdelsreglene.

Oppbevaring og endring av testament
Det er viktig å oppbevare testamentet på et trygt sted, som hos en advokat eller i en bankboks. Du kan også oppbevare det hos tingretten, som registrerer det sentralt. Hvis du ønsker å endre eller tilbakekalle testamentet, følg de samme formelle kravene som ved opprettelsen. Du har rett til å tilbakekalle et testament med mindre du har bundet deg til ikke å gjøre det.

Pliktdelsarv som særeie

19. juli 2018 av Advokaten

Det følger av arveloven § 29 at 2/3 av arven (maks 1 million kroner) plikter arvelateren at går til sine barn.

Det er altså en begrensning i råderetten over arven en etterlater seg hvis man har livsarvinger.

Du kan likevel bestemme at pliktdelsarven skal være mottakerens særeie og dermed ikke gå inn i barnets felleseie med en ektefelle. Dette følger av arveloven § 31:

Arveloven § 31.

Arvelataren kan i testament fastsetje at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen.

Arveloven § 29.

To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

14. september 20167. september 2016 av Advokaten

pliktdelsarv Slik arveloven er utformet står en person som har livsarvinger ikke fritt til å testamentere bort hele sin formue.

Livsarving er barn til arvelateren, jf. arveloven § 1. Barn har krav på arv etter sine foreldre. Dette kalles i arveloven for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er i arveloven beskrevet slik:

29.¹To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane.²Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Pliktdelsarv etter arveloven

29. januar 2016 av Advokaten

Det følger av arveloven § 29 at du ikke kan begrense arven til ditt/dine barn med mer enn 1/3 hvis formuen ved død utgjør mindre enn 1 million kroner pr barn. Med andre ord kan du råde fritt over 1/3 av det du eier ved død. Du kan testamentere denne tredjedelen til hvem du vil. Det er også slik at du dersom du bare har 1 barn kan du testamentere alt over 1 million bort hvis du ønsker det.

§ 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Testament og den frie tredjedelen

22. januar 2015 av Advokaten

bokfallwulff Ofte får vi klienter som ønsker å skrive et testament hos oss og lurer på hva de kan bestemme i testamentet. Kan de gi bort alt de eier til noen de mener fortjener det? Er det noen begrensninger?

Det er flere begrensninger knyttet til ektefelle og samboer (på visse vilkår), men den mest kjente begrensningen er overfor egne livsarvinger. Det følger av arveloven §29 at

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Dersom det er livsarvinger (barn, barnebarn osv) så er altså regelen at man bare råder fritt over 1/3 av det man eier. Begrensningen er dersom man har så stor formue at hvert av barna får minst NOK 1.000.000 hver. Da kan arvelater testamentere over mer enn 1/3 av sin formue.