rettferdighet – Advokatfirmaet Wulff

Etter at du har søkt om velferdsvederlag – Om saksbehandling

14. februar 2024 av Advokaten

velferdsvederlag, saksbehandling, rettferdsvederlag, søknadsprosess, faginstanser, uttalelser, dokumentasjon, innstilling, utvalget, avgjørelse, saksbehandlingstid, avslagsvedtak, fullmaktsskjema, informasjonsbrev, utredning, berettiget, avsluttet, kriterier, innsikt, rettferdighet, innsiktsfull, kompensasjon, historisk urett, individuell vurdering, sivilrettsforvaltningen.

Når du har tatt steget for å søke om velferdsvederlag, starter en viktig prosess som tar deg gjennom ulike faser. Denne artikkelen vil gi deg innsikt i saksbehandlingen etter at du har sendt inn din søknad.

Du får mottaksbrev

Etter at Sivilrettsforvaltningen har mottatt din søknad, vil du motta et mottaksbrev. Dette brevet vil inneholde en oppsummering av din søknad, samt veiledning om eventuelle tilleggsdokumenter Sivilrettsforvaltningen trenger fra deg. Du vil også få informasjon om forventet saksbehandlingstid. I de fleste tilfeller vil du bli bedt om å fylle ut et fullmaktsskjema og sende det tilbake til Sivilrettsforvaltningen.

Dersom din søknad ikke er berettiget til vurdering etter rettferdsvederlagsordningen, vil du motta et avslagsvedtak. Dette vil skje dersom grunnlaget for din søknad klart ikke oppfyller kriteriene for ordningen, og saken vil bli avsluttet uten behandling.

Saken utredes av faginstanser

De fleste saker blir videresendt til en eller flere relevante faginstanser, avhengig av hva din søknad omhandler. Dette kan inkludere instanser som Utdanningsdirektoratet for skolerelaterte saker, eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet for barnevernssaker. Hvilke faginstanser din sak blir sendt til, vil bli opplyst i mottaksbrevet du mottar fra Sivilrettsforvaltningen.

Faginstansene vil innhente dokumentasjon fra de offentlige instansene som du har kritisert i din søknad. Deretter vil de skrive en uttalelse hvor de vurderer om du har vært utsatt for kritikkverdige forhold, og gi sin anbefaling om du bør tilkjennes velferdsvederlag eller ikke. Denne uttalelsen blir deretter sendt til Sivilrettsforvaltningen.

Sivilrettsforvaltningen utarbeider en innstilling og sender saken til utvalget

Når Sivilrettsforvaltningen har mottatt uttalelser fra alle relevante faginstanser, vil de utarbeide en innstilling. Denne innstillingen inkluderer uttalelsene fra faginstansene og Sivilrettsforvaltningens egne vurderinger av saken.

Innstillingen blir sendt til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som er ansvarlig for å fatte en endelig beslutning i din sak. Samtidig vil du motta et informasjonsbrev fra Sivilrettsforvaltningen, som bekrefter at din sak er fullstendig utredet og sendt videre til utvalget.

Utvalget tar en avgjørelse om velferdsvederlag

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag vil nøye behandle din sak. Utvalget utfører en selvstendig vurdering og kan komme til en annen konklusjon enn faginstansene og Sivilrettsforvaltningen har anbefalt. Det er utvalget som avgjør om du blir tilkjent velferdsvederlag, og eventuelt hvor stort dette beløpet vil være.

Etter at utvalget har fattet sin avgjørelse, vil Sivilrettsforvaltningen sende vedtaket til deg og eventuelt utbetale velferdsvederlaget dersom du er berettiget til det.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden for velferdsvederlagssaker er i gjennomsnitt ca. to år. Den lange saksbehandlingstiden kan tilskrives flere faktorer, inkludert tiden som kreves for å innhente dokumentasjon fra ulike arkiver og den store mengden saker som behandles.

Ingen Klageadgang

Det er viktig å forstå at vedtakene fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag er endelige og kan ikke påklages. Derfor er det avgjørende å sørge for at din søknad er nøye utarbeidet og støttet av korrekt dokumentasjon i utgangspunktet.

Tvangsakkord i arvesaker

12. februar 2024 av Advokaten

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Reparasjon av fortidens urettferdigheter

27. januar 2024 av Advokaten

velferdsvederlag, særordning, samer, kvener, rettferdsvederlag, tap av skolegang, fornorskingspolitikk, andre verdenskrig, historiske urettferdigheter, kompensasjon, oppreisning, samisk, kvensk, norsk, morsmål, dokumentasjon, symbolsk gest, anerkjennelse, samfunnsgrupper, rådgivning, juridisk hjelp, individuell vurdering, helbredelse, fortiden, rettferdighet, søkerettigheter, kulturell identitet, historisk urett, samfunnsansvar, søknadsprosess, utdanningstap.

Historien er bærer av mange hendelser og avgjørelser som i dag kan virke uforståelige og urettferdige. Når slike urettferdigheter har skjedd mot spesifikke samfunnsgrupper, er det en plikt for ethvert samfunn å rette opp feilene og gi de berørte en form for oppreisning. Stortinget har derfor vedtatt en spesiell vederlagsordning som har til hensikt å kompensere samer og kvener for tapet av skolegang som følge av andre verdenskrig og fornorskingspolitikken.

Rettferdsvederlag for tap av skolegang

Denne særordningen omfatter samer og kvener som har lidd tap av skolegang som en direkte konsekvens av andre verdenskrig og den norske fornorskingspolitikken. For å kunne søke om rettferdsvederlag må du kunne dokumentere at du har tapt minst 1,5 års skolegang i perioden under eller umiddelbart etter andre verdenskrig. Videre må du ha hatt samisk eller kvensk/finsk som morsmål og derfor ikke ha behersket norsk tilfredsstillende.

En spesifikk kompensasjon

Rettferdsvederlaget som tildeles i henhold til denne særordningen, er en form for kompensasjon som anerkjenner den urett som har blitt begått. Det er en symbolsk gest av anerkjennelse fra samfunnet for de historiske lidelsene som samer og kvener har blitt påført.

Det er viktig å merke seg at hver søknad blir vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor er det tilrådelig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Rotteproblemer i leieboligen: En sak for husleietvistutvalget

7. januar 2024 av Advokaten

husleietvist, leiebolig, rotteproblemer, boligkonflikt, leietakerrettigheter, utleieransvar, rottebekjempelse, husleiereduksjon, husleiekrav, egeninnsatserstatning, konfliktløsning, Husleietvistutvalget, leieavtale, boligvedlikehold, skadedyrbekjempelse, leieforhold, rettferdighet, leieavtale, boligstandard, boligklager, juridisk rådgivning, utleieproblemer, leieavtalebrudd, boliglover, leietakerplikter, boligtvist, leieavgift, husleiekontrakt, boligkvalitet, boligproblemer.

Leie av en bolig kan presentere utfordringer, og fra tid til annen må leietakere håndtere uventede problemer som tester deres rettigheter. Denne artikkelen deler en erfaring med en husleietvist som involverte en vedvarende rotteplage i en leiebolig og hvordan saken ble løst ved Husleietvistutvalget (HTU-2023-3254.)

Bakgrunn for konflikten

Historien startet med oppdagelsen av rottespor i boligen i mai 2023. Utleieren ble kontaktet umiddelbart med krav om å løse problemet. Utleieren reagerte raskt ved å ansette skadedyrbekjempelsestjenester for å takle rotteproblemet. Selv om problemet ble midlertidig løst, kom rotteplagen tilbake etter noen måneder.

Klage til husleietvistutvalget

Med vedvarende rotteproblemer og uenighet om ansvaret for situasjonen, ble beslutningen tatt om å ta saken til Husleietvistutvalget i juli 2023. Målet var å oppnå en rimelig reduksjon i leien på grunn av ulempene og kostnadene som ble påført for å takle rotteproblemet, samt å kreve erstatning for egeninnsats.

Partenes krav og grunnlag

Påstandene som ble fremmet inkluderte at utleieren hadde ansvar for å opprettholde en rottefri bolig, og at problemet vedvarte på grunn av manglende vedlikehold og forebygging. Kravet omfattet en 50% reduksjon i leien fra mai 2023 til rotteproblemet var fullstendig løst, samt en erstatningssum på kr 3 000 for egeninnsats.

Utleieren argumenterte på sin side for at rotteproblemet var begrenset og primært skyldtes dårlig søppelhåndtering fra leietakers side.

Husleietvistutvalgets avgjørelse

Etter nøye vurdering av begge parters argumenter og presentert bevis, nådde Husleietvistutvalget en beslutning. De konkluderte med at det faktisk hadde vært vedvarende rotteproblemer i boligen, til tross for utleierens tiltak for å løse problemet. Som en konsekvens ble det tildelt en 40% reduksjon i leien fra mai 2023 til rotteproblemet var fullstendig løst. Husleietvistutvalget påpekte også at leietakeren hadde krav på tilbakebetaling av tidligere betalt leie.

Konklusjon

Å forsvare ens rettigheter som leietaker kan være en utfordrende prosess, men det er viktig å stå opp for rettferdighet når legitime bekymringer som rotteplager oppstår i leieboligen. Denne erfaringen med å ta en husleietvist til Husleietvistutvalget illustrerer at det er mulig å oppnå rettferdighet når slike problemer oppstår.

For de som måtte oppleve lignende situasjoner, er det viktig å dokumentere problemet nøye, opprettholde klar kommunikasjon med utleieren og vurdere å kontakte Husleietvistutvalget dersom konflikten ikke kan løses på annen måte. Boligen er ditt hjem, og du har rett til å bo i en trygg og sunn miljø.

Når fortiden krever anerkjennelse

13. desember 2023 av Advokaten

Historien kan være en mørk og smertefull vei for enkelte samfunnsgrupper, og det er en plikt for ethvert samfunn å anerkjenne de historiske urettferdighetene som er begått. En slik anerkjennelse kan manifestere seg gjennom spesielle ordninger som gir de berørte en mulighet til å få rettferdighet og oppreisning. En slik ordning er velferdsvederlaget, spesielt skapt for tatere og romanifolk som har vært utsatt for en uheldig og fornedrende fortid.

Mobbing

For tatere som har blitt offer for mobbing på grunn av sitt opphav, finnes det en særordning som gir håp om rettferdighet. Denne ordningen gjelder for mobbing som har funnet sted i årene frem til og med 1997. Her vektlegges søkerens egenerklæring, deres personlige fortelling om de smertefulle hendelsene de har blitt utsatt for. Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har, i henhold til praksis, innvilget kr 20 000 basert på en troverdig egenerklæring om mobbing.

For de som kan dokumentere at mobbingen har resultert i fysisk eller psykisk skade, kan et høyere vederlag bli tildelt. Denne dokumentasjonen kan inkludere legeerklæringer, journaler eller epikriser. Det er imidlertid viktig å merke seg at utgiftene i forbindelse med innhenting av slik dokumentasjon normalt må dekkes av søkeren selv.

Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni er en del av historien som ikke må glemmes. Personer som har blitt plassert ved denne institusjonen, har en mulighet til å søke om rettferdsvederlag for opplevelsene de har hatt der. For å kunne bli tilkjent rettferdsvederlag, må oppholdet kunne dokumenteres grundig.

Tvangssterilisering

Tvangssterilisering er en av de mest skammelige hendelsene i vår historie. Tatere som har blitt utsatt for denne umenneskelige praksisen, har rett til å søke om rettferdsvederlag. Dokumentasjon som beviser steriliseringen, er en nødvendighet for å kunne søke om vederlag.

Det er viktig å forstå at hver søknad blir vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor er det tilrådelig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Velferdsvederlaget er ikke bare økonomisk kompensasjon, det er også en symbolsk gest av anerkjennelse for tidligere urettferdigheter. Det er en måte å be om unnskyldning fra samfunnet, og et skritt på veien mot helbredelse og rettferdighet.

Velferdsvederlag – Unik ordning for tidligere barnehjemsbarn før 1980

13. desember 2023 av Advokaten

velferdsvederlag, barnehjemsbarn, rettferdsvederlag, særordning, kritikkverdige forhold, institusjonsopphold, opplevelser, oppreisning, rettferdighet, dokumentasjon, egenerklæring, bevisbyrde, klar sannsynlighetsovervekt, Stortingets vedtak, kompensasjon, grense for vederlag, tidligere opphold, individuell vurdering, symbolsk gest, anerkjennelse, erstatningssaker, overgrep, fosterhjem, verneskoler, spesialskoler, atferdsvansker, opplevelser, historie, fortid, heling.

Historien er preget av mørke kapitler, og en av de mest hjerteskjærende involverer de som vokste opp i barnehjem, fosterhjem, verneskoler og spesialskoler for barn med atferdsvansker. For mange av dem ble opplevelsen preget av kritikkverdige forhold som aldri burde ha funnet sted. Heldigvis har Stortinget trådt inn og vedtatt en spesiell ordning som gir disse individene en mulighet til å søke om rettferdighet og en form for oppreisning. Men denne ordningen har sine særegenheter.

Begrensninger i tid

Den spesielle ordningen som tilbys, gjelder kun for de som var plassert i nevnte institusjoner før den 1. januar 1980. De som har erfaringer fra og med denne datoen og fremover, blir henvist til den vanlige rettferdsvederlagsordningen. Dette gjelder også for de som har hatt opphold i andre typer institusjoner som ikke faller inn under denne spesielle kategorien.

Bevisbyrden

I saker som involverer institusjonsopphold, er det en mer fleksibel tilnærming til beviskravene. Det stilles ikke like strenge krav til dokumentasjon av omsorgssvikt eller overgrep som i andre erstatningssaker. Her blir din egenerklæring, din egen beskrivelse av hendelsene, tillagt stor vekt. Det er derfor av avgjørende betydning at denne egenerklæringen er så detaljert og omfattende som mulig. Du må klart og tydelig beskrive hva du har blitt utsatt for, hvor og når hendelsene fant sted, og hvem som skal ha stått bak de kritikkverdige handlingene.

Dersom søknaden din omhandler overgrep i fosterhjem, blir beviskravet skjerpet til klar sannsynlighetsovervekt. Dette betyr at din forklaring må være støttet av annen relevant dokumentasjon.

Vederlaget

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har makt til å innvilge rettferdsvederlag med en øvre grense på kr 300 000 i saker som faller inn under denne spesielle ordningen. Dette beløpet, selv om det kan virke symbolsk, representerer en viktig gest av anerkjennelse for det som tidligere har skjedd og en form for kompensasjon.

Det er viktig å huske at hver søknad blir nøye vurdert individuelt, og utfallet kan variere avhengig av de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Derfor kan det være hensiktsmessig å søke rådgivning eller juridisk hjelp for å sikre at din søknad er riktig utarbeidet og støttet av nødvendig dokumentasjon.

Hvordan gjennomføres vurderingen og avstemningen av tvangsakkordforslag i henhold til Konkursloven?

29. november 2023 av Advokaten

gjeldsforhandling, tvangsakkord, konkursloven, akkordforslag, gjeldsnemnda, avstemning, fordringshavere, skyldner, redegjørelse, vedtak, tilbakekalling, avstemningsmøte, konkurs, gjeldsordning, rettferdighet, prosess, vurdering, dokumenter, legitimasjon, transparens, gjeld, eiendeler, frist, prosedyre, vurderingsprosess, avstemningsfrist, representant, tvungen akkord, likvidasjonsakkord, betryggende, legitimasjon, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når det gjelder tvangsakkordforslag i forbindelse med en gjeldsforhandling eller konkurs, er det en prosess som krever grundig gjennomføring og nøye avstemning blant involverte parter. Konkursloven har klare bestemmelser om hvordan akkordforslaget skal behandles, vurderes og avstemmes for å sikre rettferdighet og transparens i prosessen.

Utsendelse av Tvangsakkordforslag

Gjeldsnemnda spiller en sentral rolle i hele prosessen rundt tvangsakkordforslaget. Når skyldneren har utarbeidet et forslag til tvangsakkord, er det gjeldsnemndas ansvar å distribuere dette forslaget til alle fordringshavere som er kjent. Forslaget skal inneholde flere viktige dokumenter som er nødvendige for å gjøre en grundig vurdering. Disse inkluderer redegjørelsen beskrevet i § 21, en liste over fordringer som nevnt i § 41, skyldnerens erklæring om eiendeler og gjeld, samt gjeldsnemndas egen uttalelse.

Mulighet for Avstemning

I visse tilfeller kan det bli besluttet at det skal holdes et avstemningsmøte for å stemme over skyldnerens akkordforslag. Dette kan gjøres etter en begjæring fra gjeldsnemnda. Dersom det blir bestemt at det skal avholdes et slikt møte, må forslaget og de nødvendige vedleggene bli sendt ut til fordringshaverne minst to uker før møtet, sammen med informasjon om tid og sted for møtet.

Fastholdelse av Vedtak eller Tilbakekalling

Dersom en fordringshaver tidligere har stemt for akkordforslaget og ikke senere endrer dette, blir vedkommende ansett for å opprettholde sitt vedtak. Tilbakekalling av et vedtak må skje gjennom en skriftlig erklæring som leveres til gjeldsnemnda innen den fastsatte avstemningsfristen eller i et avstemningsmøte.

Det er viktig å merke seg at vedtak eller tilbakekalling utført av en representant som ikke kan bekrefte sin myndighet, kan bli akseptert når betryggende legitimasjon blir fremlagt innen den fastsatte fristen.

Avsluttende tanker

Vurderingen og avstemningen av tvangsakkordforslag er en kritisk del av gjeldsforhandlings- og konkursprosessen. Konkursloven gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal håndteres, fra utsendelse av forslaget til eventuelle avstemningsmøter og tilbakekallinger av vedtak. Dette sikrer en grundig og rettferdig behandling av tvangsakkordforslagene, samtidig som det gir en klar ramme for involverte parter å følge.

Hvordan fremmer forskrift om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak rettferdighet i Norge?

27. oktober 2023 av Advokaten

tilskudd til rettshjelp, rettshjelptiltak, rettshjelp for sårbare, juridisk bistand, rettferdighet, likeverdighet, frivillig virksomhet, Justis- og beredskapsdepartementet, tilskuddsordning, rettspolitisk arbeid, Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret, krisesentre, juridisk hjelp, sivilrettsforvaltning, søknadsprosess, rapportering, revisorbekreftet regnskap, Frivillighetsregisteret, lav inntekt, rettssystem, rettferdig tilgang, hjelp i rettsaker, tilskuddsbevilgning, sårbare grupper, vanskelig livssituasjon, rettferdig samfunn, samfunnsrettferdighet, rettshjelpsfond, juridisk støtte, rettssikkerhet, sosial rettferdighet.

Rettshjelp er en essensiell del av ethvert rettssystem, og for mange mennesker kan det være en kritisk faktor i deres evne til å få rettferdighet. Dessverre er ikke tilgangen til juridisk bistand alltid like tilgjengelig for alle, spesielt for de som tilhører sårbare grupper eller er i en vanskelig livssituasjon. For å møte dette behovet har Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en forskrift som tar sikte på å styrke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

Hva er formålet med forskriften?

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som formål å legge til rette for kostnadseffektive rettshjelpstilbud rettet mot særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon. Dette inkluderer de som opplever at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. Med andre ord, forskriften har som mål å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få tilgang til den.

Hvem kan motta tilskudd?

Ifølge forskriften kan organisasjoner som driver frivillig virksomhet motta tilskudd. Dette innebærer organisasjoner som ikke er fortjenestebaserte, ikke er organisert av det offentlige, og som ikke er basert på samvirkeprinsipper. Eksempler på slike organisasjoner inkluderer ideelle foreninger, stiftelser som ikke deler ut midler, næringsdrivende stiftelser som bare gir til frivillig virksomhet, og aksjeselskaper som gjør det samme. I tillegg kan Oslo kommune, Fri rettshjelp, Pro Sentret og krisesentre i kommunal regi også være kvalifisert for tilskudd.

Hva kan tilskuddene brukes til?

Tilskuddene kan brukes til en rekke formål, inkludert juridisk bistand til personer som omfattes av målgruppen og rettspolitisk arbeid som gjelder denne målgruppen. Dette gir organisasjonene en viss fleksibilitet til å tilpasse sine aktiviteter for å imøtekomme behovene til de de hjelper. Dette kan inkludere drift av organisasjoner dedikert til rettshjelp, opprettelse av advokatvakt for konkret rettshjelp, og gjennomføring av avgrensede prosjekter innen rettshjelpsvirksomheten.

Krav til aktiviteter og rapportering

Forskriften inneholder også krav til aktiviteter i tilskuddsperioden, inkludert krav om bruk av tilskuddet i samsvar med formålet og rapportering om hvordan tiltaket har bidratt til formålet med tilskuddet. Organisasjoner som mottar tilskudd over 200 000 kroner må levere revisorbekreftet årsregnskap og synliggjøre tilskuddet i regnskapet.

Hvordan vurderes søknader?

Statens sivilrettsforvaltning tildeler tilskudd etter en skjønnsmessig vurdering av i hvilken grad tiltaket bidrar til å oppfylle formålet med tilskuddsordningen. Prioritering kan gis til tiltak som retter seg mot brukere med lav inntekt og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret.

Kontroll og tilbakebetaling

Det er også mekanismer for kontroll og tilbakebetaling hvis organisasjonen ikke oppfyller kravene i forskriften og tilskuddsvedtaket.

Konklusjon

Forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak har som mål å bidra til økt tilgjengelighet til juridisk hjelp for sårbare grupper og de i vanskelige livssituasjoner. Ved å tildele tilskudd til frivillige organisasjoner som driver rettshjelpsvirksomhet, håper man å gjøre det enklere for de som trenger juridisk hjelp mest, å få den hjelpen de fortjener. Dette er et viktig skritt mot å sikre rettferdighet og likeverdighet i rettssystemet i Norge.

Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner: en kortfattet oversikt

12. oktober 2023 av Advokaten

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Innført for å sikre anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, har Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, også kjent som anerkjennelsesloven, en betydningsfull rolle i norsk rettssystem. Dette juridiske dokumentet er forankret i Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 om anerkjennelse av skilsmisser og rettslige separasjoner, sammen med loven 2. juni 1978 nr. 39, som godkjente Norges ratifikasjon av Haag-konvensjonen.

I henhold til Ekteskapsloven av 4. juli 1991 [nr. 47] § 7 bokstav e tredje ledd, fastsettes det klart at bevis for opphør av ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ved skilsmisse eller oppløsning etter § 24, må presenteres i form av bevillingen eller dommen, sammen med en attest som bekrefter dens endelige karakter. Spørsmålet om en utenlandsk skilsmisse skal bli anerkjent ved inngåelse av ekteskap i Norge, blir avgjort av departementet i samsvar med bestemmelsene i lov 2. juni 1978 nr. 38 § 4.

Det er viktig å understreke at anerkjennelsesloven gjelder for skilsmisser og separasjoner fra alle land, uavhengig av om det aktuelle landet har ratifisert Haag-konvensjonen av 1. juni 1970 eller ikke. Dette gjør loven relevant og anvendelig i et bredt internasjonalt spekter.

Lovens forarbeider inkluderer viktige dokumenter som Ot.prp.nr.33 (1977–1978), Innst.O.nr.42 (1977–1978), Forhandl. i Odelst. (1977–1978) s. 334–336, og Forhandl. i Lagt. (1977–1978) s. 51–52. Disse dokumentene gir en dypere innsikt i bakgrunnen og intensjonene som førte til lovens tilblivelse og kan være nyttige for en grundigere forståelse av dens praktiske anvendelse.

Siden anerkjennelseslovens ikrafttredelse den 1. september 1978, har den tjent som en essensiell juridisk mekanisme for å sikre anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner i Norge. Denne loven har styrket Norges engasjement for å følge internasjonale standarder for anerkjennelse av ekteskaplige oppløsninger og har bidratt til å fremme rettferdighet og likestilling i et stadig mer globalisert samfunn. Gjennom sin gyldighet og omfang har Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner blitt en hjørnestein i norsk rettssystem, og den fortsetter å spille en viktig rolle i behandlingen av utenlandske ekteskaplige oppløsninger i dagens moderne samfunn.

Forskuddsbetaling av omkostninger ved konkursbehandling

25. august 2023 av Advokaten

I det rettslige landskapet rundt konkurslovgivningen er det flere bestemmelser som danner grunnlaget for en grundig og kompleks behandling av insolvente skyldneres økonomiske situasjoner. En slik bestemmelse som ofte belyses er § 67 i Konkursloven, som omhandler forskuddsbetaling av beløp til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen. Dette reiser spørsmål om rettferdighet, effektivitet og praktiske utfordringer innenfor konkursprosessen.

Sikkerhetsstillelse for omkostninger

Denne artikkelen dykker dypt ned i konkurslovens § 67, en bestemmelse som ofte blir oversett, men som spiller en avgjørende rolle i håndteringen av insolvente skyldneres bo. En nærmere titt på hvordan denne bestemmelsen fungerer, hva den krever av de forskjellige aktørene i prosessen, og hvordan den kan påvirke ulike interesser i konkursbehandlingen, vil kaste lys over en ofte oversett, men viktig del av konkursprosessen.

Kostnadene ved konkursbobehandlingen: Hvem bærer byrden?

I en tid hvor stadig flere bedrifter og enkeltpersoner står overfor økonomiske utfordringer, er det viktig å forstå de finansielle aspektene ved konkursprosessen. Konkurslovens § 67 legger grunnlaget for hvordan kostnadene ved bobehandlingen skal håndteres. Hvordan denne bestemmelsen håndteres kan ha store implikasjoner for både kreditorene, skyldneren og rettssystemet. Vi undersøker hva som kreves av de forskjellige partene og de potensielle utfordringene som kan oppstå.

Konkursåpning og omkostninger: Er § 67 en rettferdig praksis?

Spørsmålet om rettferdighet i konkursprosessen har vært et tema for debatt. Konkurslovens § 67 krever forskuddsbetaling av omkostninger ved bobehandlingen fra den som begjærer konkursåpning. Dette har reist spørsmål om hvorvidt denne bestemmelsen er rettferdig for alle parter involvert. Artikkelen ser nærmere på hvordan § 67 kan påvirke forskjellige aktører og utfordrer praksisen med en kritisk vurdering av dens konsekvenser.

Sikkerhetsstillelse for konkursomkostninger

I vår kontinuerlige utforskning av konkursloven, retter vi nå fokus mot § 67 og dens betydning for sikkerhetsstillelse av omkostninger i konkursbobehandlingen. Gjennom en omfattende analyse vil vi avdekke hvordan denne bestemmelsen fungerer i praksis, hvilke implikasjoner den har for de involverte partene, og om den virkelig tjener til å fremme en rettferdig og effektiv konkursprosess.

Konkursbehandlingens kostnader

Hva skjer med kostnadene når en konkursbehandling settes i gang? Konkurslovens § 67 adresserer spørsmålet om sikkerhetsstillelse for omkostninger ved bobehandlingen. Gjennom en grundig undersøkelse av denne bestemmelsen, ser vi på hvordan den påvirker prosessen, hvem den pålegger økonomisk ansvar, og om den sikrer en rettferdig behandling av alle involverte.

Forsikring mot omkostninger

I dette innlegget tar vi en nærmere titt på konkurslovens § 67, som krever forskuddsbetaling av beløp for omkostninger ved bobehandlingen. Vi utforsker hvordan denne bestemmelsen fungerer i praksis, hvilken effekt den har på skyldnere, kreditorer og rettssystemet, og om den faktisk bidrar til å oppnå de ønskede resultatene i en konkursprosess.