rettigheter ved skilsmisse – Advokatfirmaet Wulff

Når forsvinner retten til å begjære offentlig skifte?

30. januar 2024 av Advokaten

Spørsmålet om offentlig skifte kan virke komplisert, spesielt når man vurderer retten til å begjære det og hva som kan føre til at denne retten bortfaller. I utgangspunktet er det ingen lovfestet frist for å begjære offentlig skifte i Norge. Imidlertid er det viktig å være klar over at retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort i visse situasjoner, spesielt når partene inngår en avtale om oppgjøret mellom dem.

Retten til offentlig skifte

Før vi dykker dypere inn i temaet, la oss først minne oss selv om hva offentlig skifte innebærer. Offentlig skifte er en juridisk prosess der en domstol intervenerer for å hjelpe ektefeller med å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle samlivsbrudd eller skilsmisse. Dette skjer når ektefellene ikke klarer å bli enige om en privat avtale for oppgjøret.

Avtale som utløsende faktor

Nå, til spørsmålet om når retten til offentlig skifte kan falle bort. Svaret er klart – retten til offentlig skifte vil normalt falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom dem. Dette prinsippet er hjemlet i ekteskapsloven, nærmere bestemt i § 65.

I følge denne loven skal oppgjøret mellom ektefellene først og fremst gjøres i form av en avtale mellom dem. Dette innebærer at hvis partene har klart å komme til enighet om hvordan de ønsker å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle skilsmisse eller samlivsbrudd, vil retten til offentlig skifte normalt ikke lenger være tilgjengelig.

Avtalen som bindende dokument

Når ektefellene har en skriftlig avtale om oppgjøret, betraktes denne avtalen som bindende. Det betyr at begge parter er juridisk forpliktet til å følge avtalen. Dermed blir det ikke anledning til å begjære offentlig skifte i etterkant, med mindre det oppstår spesielle omstendigheter som gjør avtalen urimelig for en av partene.

Domstolens rolle ved tvist

Dersom det oppstår uenigheter eller tvister om tolkning eller tvangsfullbyrdelse av en eksisterende avtale om oppgjør, må disse tvistene normalt avgjøres i domstolen. Domstolen vil da vurdere om avtalen er rimelig for begge parter eller om den gir en part en urimelig fordel på bekostning av den andre.

Konklusjon

Så, for å oppsummere, retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom seg. Det er derfor viktig å være klar over konsekvensene av en slik avtale og sørge for at den er rimelig og rettferdig for begge parter. Hvis det oppstår tvister, vil domstolen være ansvarlig for å avgjøre saken.

Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse

8. desember 2023 av Advokaten

arverett, ektefelle, separasjon, skilsmisse, Arveloven § 11, arv og skifte, familielov, arverettigheter, testament, juridiske prosesser, arv etter separasjon, rettigheter ved skilsmisse, ekteskapsoppløsning, arv og rettslig oppgjør, familielovgivning, arv og ekteskapsstatus, arv etter dødsfall, arveoppgjør, arverettslige bestemmelser, ekteskapsrettslige konsekvenser

Ektefellers rettigheter når det gjelder arv er underlagt en rekke bestemmelser som tar hensyn til ekteskapets status og situasjonen ved arvelaterens død. En av disse bestemmelsene er nedfelt i Arveloven § 11, som regulerer hvordan ektefellens arverett påvirkes av separasjon og skilsmisse.

Bakgrunn og intensjon

Hensikten med denne bestemmelsen er å klargjøre konsekvensene av separasjon og skilsmisse når det gjelder ektefellens arverettigheter. Dette er av stor betydning for å sikre at arvelaterens ønsker blir ivaretatt i tråd med den faktiske familiesituasjonen.

Ektefellens arverett før opphør

Før vi går nærmere inn på hvordan separasjon og skilsmisse påvirker arveretten, la oss se på ektefellens arverett i utgangspunktet. Ifølge §§ 8 og 9 i Arveloven har ektefellen rett til en viss del av arven, avhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger eller nærmeste slektsarvinger. Dette utgjør normalt en andel som kan variere basert på familieforholdene.

Opphør av arverett ved separasjon og skilsmisse

Arveloven § 11 fastslår klart at dersom en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og denne begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren eller retten før dødsfallet, opphører ektefellens arverett etter §§ 8 og 9. Dette betyr at ektefellen ikke lenger har rett til å arve i samsvar med disse bestemmelsene.

Formålet med opphøret

Opphøret av arveretten i slike tilfeller tjener til å sikre at ektefellens ønske om å avslutte ekteskapet blir respektert og at arvelateren ikke blir tvunget til å etterlate arv til en ektefelle som ikke lenger er ønsket som arving.

Unntak fra opphøret

Det er likevel viktig å merke seg at det finnes unntak fra opphøret av ektefellens arverett. Hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om separasjon eller skilsmisse, gjelder ikke opphøret. Dette tar hensyn til situasjoner der det av praktiske eller følelsesmessige årsaker ikke har vært mulig å gi melding om slike juridiske prosesser.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

16. november 2023 av Advokaten

vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

11. juni 2023 av Advokaten

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død

8. juni 2023 av Advokaten

skifteadvokater Helgeland, eierforhold ved skilsmisse, deling av verdier, eiendelsfordeling, skifte etter dødsfall, skilsmisse etter dødsfall, eierskap og skilsmisse, skjevdelingskrav, forloddskrav, særeie og skilsmisse, gjeldsfradrag, verdideling, arveoppgjør, rettigheter ved skilsmisse, skifteprosess, rettferdig fordeling, juridisk rådgivning, eiendelsverdier, skifteavtale, boligskifte, innbofordeling, rettslige avgjørelser, arverettigheter, ektepakt og eierforhold, likedeling av verdier, skiftebehandling, eiendomsrett og skilsmisse, deling av felles eiendeler, arv etter ektefelles død, boligfordeling ved dødsfall, skilsmisseadvokater Helgeland.

Når et ekteskap tar slutt, står man overfor en rekke utfordringer knyttet til fordeling av verdier og eiendeler mellom ektefellene. I denne sammenhengen spiller eierforhold en viktig rolle, da de kan ha betydning for hvordan skiftet blir gjennomført etter en av ektefellenes bortgang.

La oss utforske betydningen av eierforhold nærmere. Som hovedregel skal verdiene deles likt mellom ektefellene etter ekteskapsloven. Imidlertid kan det være flere grunner til at eierforhold blir viktig i skiftet etter et avsluttet ekteskap.

For det første gir eierskap rett til å beholde selve eiendelen i henhold til ekteskapsloven § 66. Det finnes visse unntak fra denne regelen, spesielt når det gjelder felles bolig og innbo i henhold til ekteskapsloven § 67. Her kreves det imidlertid “særlige grunner” for at en ektefelle skal kunne overta den andre ektefellens eiendel. Når verdien av en eiendel ofte er lav i forhold til bruksverdien, kan det være av stor betydning å kunne beholde eiendelen selv, selv om man må betale halvparten av verdien til den andre ektefellen.

For det andre er skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 knyttet til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder for særeie, som kun kan etableres for de eiendelene man selv eier.

For det tredje vil eierforholdene være av betydning når det gjelder fradrag for annen gjeld i henhold til ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.

Og til slutt, eierskap vil spille en rolle når en eller begge ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefellene har ikke ansvar for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjelden før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, vil det ikke bli noen utbetaling fra likedelingen, og den andre ektefellen vil derfor ikke betale deg noe for de eiendelene vedkommende beholder.

Eierforhold er altså av avgjørende betydning ved skilsmisse etter en av ektefellenes død. Det er viktig å ha god kunnskap om hvilke rettigheter og begrensninger som gjelder i henhold til loven, samt å søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre en rettferdig og korrekt fordeling av verdier og eiendeler.