Tvangsakkord i arvesaker

Hva er tvangsakkord? Hvordan fungerer tvangsakkord i arvesaker? Hvilke juridiske prosedyrer følger tvangsakkord i booppgjør? Hva er rollen til arvingene i tvangsakkord? Hvordan påvirker konkursloven tvangsakkord? Hvilke rettigheter har ektefeller og samboere i tvangsakkordssaker? Hva innebærer uskifte i forbindelse med tvangsakkord? Hvordan fremsettes skriftlige forslag i tvangsakkordssaker? Hva er tingrettens rolle i tvangsakkordprosessen? Hvordan involveres kreditorer i tvangsakkordssaker? Hvordan sikres rettferdighet i tvangsakkordprosessen? Hva er de typiske rettslige mekanismene i tvangsakkordsaker? Hvordan behandles gjeldsnemnd i forbindelse med tvangsakkord? Hvilke møteplikter gjelder i tvangsakkordprosessen? Hvordan foregår avstemning i tvangsakkordsaker? Hvordan fattes kjennelser i tvangsakkordsaker? Hvordan håndteres massekrav og fortrinnsberettigede krav i tvangsakkord? Hvilken rolle spiller sikkerhet i tvangsakkordssaker? Hvordan løses tvister knyttet til tvangsakkord? Hva er de viktigste endringene i tvangsakkordlovgivningen? Hvilke presiseringer er gjort i tvangsakkordreglene? Hvordan påvirker tvangsakkord samboerrettigheter? Hva er det nåværende juridiske landskapet for tvangsakkord? Hvordan sikres rettferdige løsninger i tvangsakkordsaker? Hvordan påvirker tvangsakkord rettssystemet? Hvilke rettigheter har arvinger i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirkes tvangsakkordsprosessen av økonomiske forhold? Hva er de vanligste utfordringene i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirker tvangsakkordprosessen gjeldssituasjonen til arvinger og skyldnere? Hvordan sikres rettssikkerheten i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirkes tvangsakkordsprosessen av endringer i lovgivningen? Hva er de vanligste årsakene til tvangsakkordssaker? Hvordan håndteres tvangsakkord i praksis? Hvilken rolle spiller tvangsakkord i gjeldsforhandlinger? Hvordan kan tvangsakkord påvirke arvingenes fremtidige økonomiske situasjon? Hvordan håndteres tvangsakkordssaker internasjonalt?

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Odelsloven § 8: Odelsrett og unntak for sameiere

odelsrett, odelsloven, etterkommere, arverett, jordbruk, eiendomsrett, odelsarv, norsk lov, odelsberettiget, jordeiere, odelshevd, odelsrettshavere, familiearv, juridiske rettigheter, nedarving, eiendomsarv, odelsrettigheter, odelslovgivning, odelsrettstvister, odelsrettslige krav, samboere, ektefeller, odelsloven § 8, unntak fra odelsrett, odelsrett i praksis, odelsrett og sameie, odelsrett og samlivsbrudd, odelsrettshjemmel, odelslovgivning i Norge. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Odelsretten er et viktig prinsipp i norsk jordbrukseiendomsrett og er nedfelt i odelsloven. I denne loven finner vi bestemmelser som regulerer hvem som har odelsrett og under hvilke betingelser denne retten kan gjøres gjeldende.

I henhold til odelsloven § 8, har ikke bare selve odlaren odelsrett, men også etterkommerne hans kan ha odelsrett. Dette gjelder dersom en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller dersom en av besteforeldrene var siste eier av hele eiendommen med odel. For etterkommerne av sameieren med odelsrett gjelder imidlertid ikke kravet om at foreldrene eller besteforeldrene må ha eid hele eiendommen med odel. Dette unntaket gjelder altså kun dersom eiendommen eies i sameie sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold.

Det er viktig å merke seg at for at en etterkommer av odlaren skal ha odelsrett, må vedkommende være født før eiendommen går over til noen som ikke har odelsrett. Dersom eiendommen blir løst på odel, vil både barn av løsningsmannen og barn av odelsberettigede lenger ute i slekten få odelsrett, selv om de er født etter at eiendommen ble solgt ut av slekten. Hvis eiendommen derimot kommer tilbake til selgeren før foreldingsfristen er utløpt, regnes det som om den aldri har vært utenfor hans eie.

For å gjøre lovteksten mer dekkende, kan det vurderes å presisere at unntaket for etterkommerne av sameiere med odelsrett gjelder dersom de eier eiendommen sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold. Dette vil klargjøre at det kun er i tilfeller der eiendommen eies i et slikt samlivsforhold at kravet om at foreldre eller besteforeldre må ha eid hele eiendommen med odel, ikke gjelder.

Den fornyede arvefortolkningen: En analyse av den “nye” norske arveloven

Den, fornyede, arvefortolkningen, dybdegående, analyse, nye, norske, arveloven, norsk arv- og skiftelov, overgangen, isolerte lovgivningsverktøy, arveloven fra 1972, skifteloven fra 1930, enkelt, omfattende, gjennomtenkt, arvelov, familiestrukturer, rettferdig arvefordeling, arveretten, ektefeller, samboere, livsarvinger, barn, barnebarn, testamentale autonomi, forenkling, beslutningstaking, arveretten, veiledning, privat skifte, hjørnesteinene, fleksibilitet, barnas rett, testament, ektefelle, samboer, arv, fordeling, avdødt barn, etterkommere, foreldre, arvingene, pliktdelsarv, størrelse, endring, gamle arveloven, million kroner, ektefellens arverett, firedel av arven, minstearv, enearving, samboers arverett, barn, grunnbeløp.

Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.

Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.

Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.

Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.

Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en “pliktdelsarv” til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.

Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.

Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.

Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

Uskifte

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere mens man fortsatt lever. Arveretten for en ektefelle er på 1/4 av dødsboets nettoverdier eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Samboere har bare krav på 4 G.

Hvorvidt det er fornuftig å velge arv eller uskifte avhenger av flere forhold. Er den gjenlevende ung, vil det som regel være fornuftig å velge å motta arv. Grunnen til dette er at alt gjenlevende har av inntekt etter at uskifteboet tok til vil inngå i uskifteboet. Den som sitter i uskifte må videre skifte hvis han eller hun gifter seg eller har en samboer i mer enn to år. Skal man uansett skifte mens man lever, er det som regel lurt å gjøre dette så tidlig som mulig.

Hvis dødsboets formue var på 4 G eller mindre er det aldri fornuftig å velge usikifte. Grunnen til dette er at ektefellen i stedet kan velge å arve verdiene i boet og vil sitte igjen med like mye uten uskifteboets begrensninger.

Hvis avdøde hadde flere arvinger, og noen av disse var ikke gjenlevendes livsarvinger, vil det ofte være fornuftig å ta arv i stedet for å sitte i uskifte, hvis man ønsker å sikre egne arvinger.

Eksempel: A og B er gift. A har sønnene C og D i fra før av som ikke er B sønner. A og B har datteren E sammen. A dør. A og B har en samlet formue på kr. 4 millioner. De har bare likedelingsmidler jf. ekteskapsloven § 58. I dette tilfeller vil det være kr. 2 millioner i arv som skal fordeles. Velger B å ta arv, mottar hun 1/4 i arv det vil si kr. 500 000, mens hennes datter E mottar kr. 500 000, og C og D mottar kr. 500 000 hver. Velger B i stedet å sitte i uskifte kan hun sitte med kr. 666 667 i uskifte, mens sønnene C og D har krav på 666 667 kr hver i arv. B sitter i dette tilfellet igjen med kr. 166 667 mer ved å velge uskifte, men blir underlagt begrensingene som uskifte medfører, og hennes datter må vente til hun dø før hun mottar arv.

Ønsker du hjelp i din skiftesak? Kontakt vår skifteekspert her: Kontaktskjema

Hvem eier huset? Samboere og ektefeller

eneeie sameie felleseie særeie

Et spørsmål som ofte oppstår i skiftesaker er hvem som eier partenes felles bolig. Er det den ene ektefelles om eier boligen alene, eller eier de den sammen?

Det er ikke slik som mange tror at det avgjørende er hvem som står som eier i grunnboken. Det er ikke noe i veien for at to parter kan eie en bolig sammen, selv om den bare står registrert på den ene. Det avgjørende er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskap. For ektefeller kompliseres dette ytterligere ved at gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om at halve huset gis i gave, uten at dette gjøres i ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen danner imidlertid et utgangspunkt. Det skal svært mye til av bevis for at man skal anse at en av partene er eier alene hvis begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det skal ikke like mye til for å anse begge som eiere selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner også her et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstema er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert er av stor betydning i denne sammenheng.

Det er derfor viktig hvem som er og har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge er ansvarlig for lånet og har vært det siden kjøpet, tilsier det at begge kan være eiere selv om bare den ene står tinglyst som eier.

Hvis det kan fastslås at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, skal det mye til for at den andre skal anses som eier. Eiendomsretten må da enten være opparbeidet gjennom gave (som for ektefeller må gjøres i ektepakt), eller det må være et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid ved en stor utbygging eller restaurering, kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn som frigir tid til arbeid med boligen eller arbeid som gir inntekt som brukes på boligen være noe som kan føre til opparbeidelse. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt.

Ønsker du hjelp i ditt skilsmisseoppgjør/skifte? Kontakt advokat Nilsskog her: Kontaktskjema

Trenger du testament? Hva arver samboeren?

Det er bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen som har rett på arv fra den andre. Arven man har krav på er 4 ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er p.t. 96 883 og arveretten er derfor på kr. 387 532.

Samboere med felles barn kan også har krav på å få sitte i uskifte.

Samboere som ikke fyller kriteriet om felles barn må tilgodese hverandre i testament for å kunne arve hverandre.

Har du spørsmål knyttet til arveoppgjør eller hvordan samboere kan sikre hverandre økonomisk? Kontakt oss for gratis råd på petter@advokatwulff.no eller på vårt kontaktskjema.

Er du gift? Ektefellers arverett er nærmere beskrevet her.

 

Samboeres arverett er regulert i arveloven § 28b:

“Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever.​”

Samboeres rett til å sitte i uskifte er regulert i arveloven § 28c:

“Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova

a) felles bustad og innbu,
b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane.

Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer.

Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift.

Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet.​”

Samlivsbrudd mellom samboere. Hvem får hva?

Samboerskap medfører som utgangspunkt ikke endringer i formuesforholdet mellom samboerne. Det å flytte sammen med en kjæreste har  få juridiske rettsvirkninger, selv om det finnes enkelte og i det har i de siste årene blitt flere.

Når samboere flytter fra hverandre beholder hver sitt. I enkelte tilfeller er det grunnlag for å justere fordelingen gjennom vederlagskrav, men vilkårene for dette er relativt strenge.

Går du gjennom et samlivsbrudd og trenger juridiske råd? Kontakt oss på petter@advoaktwulff.no eller på vårt kontaktskjema for gratis råd og veiledning.

 

 

Fordeling mellom samboere – vederlag

Samboerskap er en svært vanlig samlivsform. Mange samboerskap oppløses derfor uten at det inngås ekteskap. Oppløsning av et samboerskap kan skje ved at partene flytter fra hverandre, eller ved at en av dem dør. Spørsmålet som da kan oppstå er hvordan midlene samboerne har skal fordeles.

Utgangspunktet er at inngåelse av et samboerforhold ikke endrer formuesforholdet mellom kjærestene. Dette innebærer at hver part eier sitt. Hvis samboerne har kjøpt noe sammen så eier de det sammen. Denne hovedregelen gjelder med mindre det finnes et særskilt grunnlag for noe annet. Ett av disse grunnlagene er erverv av sameieandel gjennom såkalt felles prosjekt. For erverv gjennom felles prosjekt kreves det imidlertid både bidrag til anskaffelsen og et fellesskap rundt eiendelen.

Hvis du ikke har krav på eierskap til eiendelen kan du kanskje likevel kreve vederlag. Vederlag er en sum som settes på bakgrunn av skjønn. For å kunne kreve vederlag er det to vilkår som kommer frem av praksis fra Høyesterett. (Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168.) Det første er at det må være rimelig at vederlag tilkjennes. Dette innebærer at du ikke vil få vederlag hvis du ikke får frem hvorfor det er rettferdig at du skal bli tilkjent vederlag. Det andre vilkåret er at du må ha tilført den andre samboeren en berikelse. Den andre samboeren må altså sitte igjen med mer midler enn det han eller hun ville ha gjort uten din innsats.

 

 

Ring oss