samtykke – Advokatfirmaet Wulff

Arveloven § 14: Uskifte ved ektefelles død

8. desember 2023 av Advokaten

arveloven, uskifte, ektefelle, arv, særeie, samtykke, konkursbo, rettslig handleevne, ektepakt, testament, felleseie, arvinger, uskiftebo, vergen, statsforvalteren, mindreårig, avtale, lovforslag, arvelater

Arveloven inneholder bestemmelser som regulerer hva som skjer med formuen til en avdød ektefelle. I denne artikkelen vil vi se nærmere på § 14 i arveloven, som omhandler retten til uskifte ved den ene ektefellens død.

Retten til å overta felleseiet uskiftet

Når den ene ektefellen dør, har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes arvinger etter loven. Dette betyr at den lengstlevende ektefellen får råderett over formuen som tilhørte begge ektefellene, uten at det skjer en umiddelbar deling eller oppgjør av formuen.

Særeie og uskifte

I tillegg til retten til å sitte i uskifte med felleseiet, kan den lengstlevende ektefellen også ha særeie. Dette særeiet kan være avtalt gjennom ektepakt i henhold til ekteskapsloven § 43, bestemt av en giver eller testator i et testament, eller det kan være resultatet av en avtale med arvingene. Dersom den lengstlevende ektefellen benytter seg av retten til å sitte i uskifte med særeie, blir også særeiet en del av uskifteformuen, med mindre det er avtalt noe annet gjennom ektepakt, testament eller avtale med arvingene.

Samtykkeprosessen

Dersom arvingen som skal gi samtykke til uskifte er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må både vergen og statsforvalteren samtykke i uskifte. Dette er for å sikre at den mindreårige eller den som er fratatt rettslig handleevne, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Vilkår for samtykke

Det er også mulig å sette vilkår for samtykke til uskifte etter annet ledd. Dette gir fleksibilitet i forhold til hvordan uskifteavtalen utformes.

Tidligere uskiftebo og konkursbo

Dersom enten arvelateren eller den lengstlevende ektefellen allerede sitter i uskifte fra tidligere når arvelateren dør, må det tidligere uskifteboet skiftes før det kan etableres uskifte etter arvelateren. Reglene om uskifte og konkursbo er endret i lovforslaget, og det kreves ikke lenger samtykke fra tingretten hvis arvingens bo er under konkursbehandling.

Fratatt rettslig handleevne

Hvis den lengstlevende ektefellen er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kan vergen begjære uskifte med samtykke fra statsforvalteren. Dette sikrer at selv om den lengstlevende ektefellen ikke har full rettslig handleevne, kan retten til uskifte ivaretas.

Vergemål og Ekteskap: En grundig gjennomgang av Ekteskapsloven § 2 og Vergemålsloven

10. november 2023 av Advokaten

vergemål, ekteskapsloven, vergemålsloven, samtykke, ekteskapsinngåelse, personlig autonomi, juridisk beskyttelse, norske lover, umyndige personer, Statsforvalterens rolle, frivillighet i ekteskap, ekteskapets juridiske aspekter, samtykke fra verger, psykisk utviklingshemming og ekteskap, ekteskap og lovlig kompetanse, personlig forståelse av ekteskap, nektelse av samtykke, ekteskapelig velferd, personlige forhold, ekteskapets betydning.

I Norge gir både Ekteskapsloven og Vergemålsloven veiledning for personer som er satt under vergemål og ønsker å inngå ekteskap. Disse lovene inneholder viktige bestemmelser for å balansere rettighetene til personer med begrenset juridisk kapasitet med nødvendige sikkerhetstiltak for å beskytte deres interesser.

Ifølge Ekteskapsloven § 2, krever en person under vergemål samtykke fra sin verge for å inngå ekteskap. Dette forutsetter at vergens oppdrag eksplisitt omfatter å gi slikt samtykke. Gitt den personlige naturen til et ekteskap, vil det imidlertid sjelden være aktuelt å inkludere samtykke til ekteskapsinngåelse i vergeoppdraget. Dette ble påpekt i forarbeidene til Vergemålsloven, hvor det ble uttalt at dette «for eksempel [vil] kunne være aktuelt for enkelte yngre personer med psykisk utviklingshemming».

Selv i tilfeller hvor samtykke til ekteskapsinngåelse er inkludert i vergens mandat, er det viktig å merke seg at partene i ekteskapet også må gi sitt samtykke. Vergemålsloven § 21 fjerde ledd bekrefter dette ved å bestemme at et vergemål ikke kan omfatte kompetansen til å inngå ekteskap, eller kompetansen i andre særlig personlige forhold. Dette er i tråd med Ekteskapsloven § 1b, som fremhever absolutt frivillighet som et krav for ekteskapsinngåelse.

I tillegg til samtykke, er det et krav at personen har evnen til å forstå hva et ekteskap innebærer. Dette er presisert i Ekteskapsloven § 9.

Skulle det være slik at en verge nekter å gi samtykke til ekteskapsinngåelse, kan Statsforvalteren gi tillatelse til ekteskapsinngåelse hvis det ikke er en rimelig grunn for nektelsen. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis nektelsen ikke er basert på hensynet til den umyndiges velferd og interesser, men på uvedkommende motiver.

I sum, både Ekteskapsloven og Vergemålsloven har som mål å sikre både autonomi og beskyttelse for personer under vergemål som ønsker å inngå ekteskap. Lovene anerkjenner den personlige og betydningsfulle naturen til ekteskapsinngåelse, og har derfor strenge bestemmelser for å sikre at alle ekteskap er basert på et fullstendig og informert samtykke.

Hvordan fungerer vergemål og samtykke i helsevesenet?

22. september 2023 av Advokaten

ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I helsevesenet er det viktig å forstå hvordan vergemål og samtykkefunksjoner. Dette har stor betydning for pasienters rettigheter og autonomi.

Vilkår for vergemål

Ifølge vergemålsloven § 20 kan en person settes under vergemål dersom de på grunn av sinnslidelse, inkludert demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred, ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Dette er en viktig lovmessig mekanisme som brukes for å beskytte sårbare individer.

En person som settes under vergemål, må normalt gi skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget av vergemålet og hvem som skal være verge. Dette er for å respektere pasientens autonomi og rettigheter. Imidlertid kreves det ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen.

Det er også mulig å opprette vergemål for personer under 18 år i spesielle tilfeller når dette anses nødvendig for å beskytte deres interesser når de når myndighetsalderen, som beskrevet i samme paragraf.

Vurdering for vergemål

I forarbeidet til vergemålsloven, Ot.prp.nr 110(2008-2009), beskrives hvordan man skal vurdere om en person trenger verge. Hovedvurderingen er om personen er i stand til å ivareta seg selv og sine interesser på en tilfredsstillende måte i forhold til det som anses som normalt. Det gjøres en helhetsvurdering med fokus på å bevare personens integritet. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det må tilpasses personens spesifikke hjelpebehov. Vergemålet må også være skriftlig dokumentert.

Samtykke og samtykkekompetanse

Normalt sett må en person samtykke til vergemålet, men dette kravet bortfaller dersom personen ikke er i stand til å forstå hva samtykke innebærer. I slike tilfeller vil personen bli fratatt sin rettslige handleevne, og en verge vil bli oppnevnt av statsforvalteren, i henhold til vergemålsloven § 25.

Fremtidsfullmakt som alternativ

En person har også muligheten til å opprette en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som gir noen fullmakt til å handle på vegne av personen i fremtiden. En slik fullmakt kan trekkes tilbake eller endres så lenge personen har samtykkekompetanse og kan handle på egne vegne. Når personen ikke lenger kan ivareta sine egne interesser, blir fullmakten aktivert. Dette gir personen en viss grad av kontroll over hvem som skal handle på deres vegne.

Viktigheten av riktig vurdering

En sak omtalt på sivilombudet.no illustrerer viktigheten av korrekt vurdering. I denne saken ble en søster fratatt retten til å være verge for sin bror etter en bekymringsmelding fra kommuneoverlegen. Statsforvalteren besluttet dette, men sivilombudsmannen kom til at dette ikke var en gyldig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven. Det ble påpekt at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å frata søsteren vergeoppdraget, og at flere opplysninger burde vært kartlagt før beslutningen ble tatt. Dette viser hvor nøye vurderinger må være, og at vergemålsprosessen må ivareta pasientens rettigheter og integritet.

Hvordan fungerer samtykke i pasient- og brukerrettighetsloven?

22. september 2023 av Advokaten

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Pasient- og brukerrettighetsloven har en sentral bestemmelse som regulerer samtykke til helsehjelp, og det er viktig å forstå hvordan dette fungerer.

Hovedregelen om samtykke

Som det står i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1, kan helsehjelp kun gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Dette prinsippet er sentralt for å respektere pasientens autonomi og rettigheter.

For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Det betyr at helsepersonell er pliktig til å sørge for at pasienten har tilstrekkelig informasjon før de kan be om eller gi sitt samtykke til behandling.

Trekke tilbake samtykket

Pasienten har også rett til å trekke tilbake samtykket sitt. Dette er en viktig del av pasientens rettigheter, og det står klart formulert i loven. Dersom pasienten trekker tilbake samtykket, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. Dette bidrar til at pasienten kan ta velinformerte beslutninger om sin egen helse.

Hvem kan gi samtykke?

I pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 finner vi reglene for hvem som har rett til å gi samtykke til helsehjelp. Hovedregelen er at personer over 18 år har rett til å samtykke, med mindre det foreligger unntak i annen lov.

For personer mellom 12 og 18 år gjelder det spesielle regler som tar hensyn til deres modenhetsnivå og hva slags behandling som skal utføres. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering av pasientens modenhet og forståelse av samtykkeprosessen.

Manglende samtykkekompetanse

Dersom en pasient lider av fysiske eller psykiske forstyrrelser som forhindrer dem i å forstå hva samtykke innebærer, kan samtykkekompetansen delvis eller helt bortfalle. Det er den som yter helsehjelpen som må vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse, og dette skal skje ut ifra en helhetsvurdering av pasientens tilstand.

Dersom det besluttes at pasienten ikke har samtykkekompetanse, skal dette dokumenteres skriftlig. Dersom mulig, skal dette også legges frem for pasienten selv og pasientens nærmeste pårørende så snart som mulig etter beslutningen er tatt.

Samtykke på vegne av barn

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 omhandler reglene rundt samtykke på vegne av barn. Foreldre med foreldreansvar har rett til å samtykke på vegne av barn under 16 år, med unntak for barn mellom 12 og 16 år som kan samtykke selv, avhengig av situasjonen. Barnevernet har rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år som er under deres omsorg.

I alle tilfeller er det viktig at barnets mening blir vurdert og tatt hensyn til, og denne vurderingen skal variere basert på alder og modenhet hos barnet. Når barnet fyller 12 år, skal deres mening legges stor vekt på når det gjelder beslutninger om egen helsehjelp.

Opplysningsplikt; hvilke regler gjelder i helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven?

22. september 2023 av Advokaten

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

I Norge er det strenge regler som pålegger helsepersonell opplysningsplikt i visse situasjoner. Dette er viktige bestemmelser som er utformet for å beskytte både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva opplysningsplikten innebærer, hvilke regler som gjelder, og hvorfor den er så viktig.

Hva sier helsepersonelloven om opplysningsplikt?

Helsepersonelloven, nærmere bestemt i Kapittel 6, fastsetter klare retningslinjer for helsepersonells opplysningsplikt. Denne loven krever at helsepersonell må gi informasjon og opplysninger i visse tilfeller, spesielt når det er fare for alvorlig skade på person eller eiendom. I tillegg pålegger den helsepersonell å melde fra til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging.

Når skal opplysninger gis?

Ifølge helsepersonelloven §31 skal brannvesen og politi varsles når helsepersonell anser at det kan oppstå alvorlig skade på person eller eiendom. Dette er en viktig bestemmelse som er utformet for å sikre rask respons i nødsituasjoner.

Videre, i henhold til helsepersonelloven §33, har helsepersonell en plikt til å melde til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging. Dette er for å beskytte sårbare barn og unge.

Hva sier helse- og omsorgstjenesteloven?

I tillegg til helsepersonelloven, har vi også helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer opplysningsplikten. I § 5-8 av denne loven finner vi bestemmelser om meldingsplikt til kommuneadministrasjonen. Kommunen kan pålegge personell som yter tjenester etter denne loven å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger kan kun skje med samtykke fra den opplysningene angår, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.

Forståelse av Arveloven § 24: Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen

9. juli 2023 av Advokaten

arvelov, arveoppgjør, uskifteformue, § 24, norsk arvelov, lengstlevende ektefelle, arvinger, samtykke, mindreårig arving, rettslig handleevne, verge, statsforvalter, likhet blant arvinger, regulering av gaver, sedvanlige gaver, arveforskudd, fordeling av uskifteformue, omstøtelig gave, § 23, arverett, rettferdig fordeling, økonomiske interesser, juridisk rådgivning, arveandel, fordeling av arv, arvelovutvalget, uskiftebo, arveforskudd til egne arvinger, betydning for endelig fordeling, råderett over uskifteboet.

I forståelsen av norsk arvelov er det viktig å vurdere nøye bestemmelsene om råderett og regulering av uskiftet bo. En slik bestemmelse er § 24, som handler om adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen. Denne bestemmelsen viderefører i det vesentlige § 21 i den tidligere loven, med enkelte viktige endringer.

Ifølge § 24 kan den lengstlevende ektefellen gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller har gitt samtykke til prosessen. Dette betyr at det er begrenset mulighet til å gi arveoppgjør til en enkelt arving uten samtykke fra de andre arvingene.

Bestemmelsen innebærer også at det kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren hvis en arving er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området. Dette er et viktig beskyttelsestiltak for de arvingene som kanskje ikke har mulighet til å representere sine egne interesser i et arveoppgjør.

Arveloven § 24 tar også hensyn til situasjoner hvor en arving har fått arveoppgjør i strid med førstnevnte krav. I slike tilfeller kan hver av de andre arvingene kreve tilsvarende oppgjør. Dette er en viktig mekanisme som sikrer likhet mellom arvingene.

En viktig del av denne bestemmelsen handler om regulering av gaver. Denne delen gir klarhet om hva som skal regnes som arveoppgjør. For eksempel, gaver som er over sedvanlige gaver, kan regnes som arveoppgjør, noe som kan ha stor innvirkning på fordelingen av uskifteformuen.

I denne forbindelse er det verdt å merke seg at det er en lavere terskel for at en overføring til en arving skal regnes som arveoppgjør etter § 24 enn som omstøtelig gave etter § 23. Dette betyr at hvis en gave til en arving er så betydelig at den anses å stå «i misforhold til formuen i uskifteboet», kan de andre arvingene velge om de vil kreve omstøtelse etter § 23 eller arveoppgjør etter § 24.

Arveloven § 15: uskifte med særskilt livsarving

4. juli 2023 av Advokaten

Arveloven, uskifte, særskilt livsarving, arverett, eiendomsfordeling, særkullsbarn, samtykke, mindreårig, rettslig handleevne, vergemål, statsforvalter, Arveloven § 15, arvelater, forhåndssamtykke, avtalefrihet, norsk lov, arv, gjenlevende ektefelle, rettslig beskyttelse, norsk arverett, arveregler, arvefordeling, arveavtale, testament, arv og testament, rettferdig arv, lov om arv, arv og uskifte, eiendomsrett, arveplanlegging.

Arveloven § 15 omhandler et sentralt tema innen arverett, nemlig uskifte med særskilt livsarving. Denne loven, som ble vedtatt i 2019, har som formål å klargjøre vilkårene for uskifte, og å legge til rette for rettferdig fordeling av eiendom etter en persons død.

Forståelse av uskifte og særskilt livsarving

Før vi dykker dypere inn i loven, er det viktig å forstå nøkkelbegrepene. Uskifte refererer til situasjonen hvor den gjenlevende ektefellen beholder felles eiendom uten å dele den med avdødes arvinger. En særskilt livsarving, også kjent som et særkullsbarn, er en arving fra avdødes tidligere forhold, det vil si en person som bare er barn av den avdøde, og ikke den gjenlevende ektefellen.

Samtykke fra særskilt livsarving

Ifølge Arveloven § 15, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskifte med arvelaterens særskilte livsarving bare hvis denne arvingen samtykker. Dette er ment å beskytte rettighetene til særkullsbarnet og sikre at de har en stemme i disposisjonen av deres arv.

Involvering av vergen og statsforvalteren

Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det i tillegg samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Dette er for å sikre at det blir tatt hensyn til den mindreårige eller rettslig ute av stand arvingens interesser, og for å beskytte dem fra potensielt ugunstige beslutninger.

Uskifte og Gaveoverføringer: En Dyptgående Tolkning av Arveloven

20. juni 2023 av Advokaten

Å navigere i arvejungelen kan være både utfordrende og komplisert, spesielt når man står overfor konseptet uskifte. Ett av de mest diskuterte områdene innen dette feltet er gaver gitt av gjenlevende i uskifte. Dagens blogginnlegg vil fokusere på å avklare dette komplekse juridiske aspektet i lys av arveloven.

Gaver fra Gjenlevende i Uskifte: En Oversikt

Arveloven § 19 første ledd er klar: gjenlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse uten samtykke fra arvingene. Med andre ord, verdien av gaven må være i samsvar med verdien av boet, og uten samtykke fra arvingene, kan gaver som overskrider denne grensen omstøtes.

Det antas at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Dette er en viktig tommelfingerregel for å unngå potensielle juridiske konflikter.

Omstøtelse og Konsekvenser

Hva skjer om en slik gave likevel er gitt? Hvis mottakeren forstod eller burde ha forstått at den gjenlevende ektefellen ikke hadde rett til å gi gaven, kan gaven omstøtes. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Dette er et viktig punkt å merke seg for både gjenlevende og potensielle mottakere av slike gaver.

Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement. Disse situasjonene kan være spesielt utfordrende å navigere.

Når og Hvordan Reise Søksmål

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det er viktig å merke seg at det ikke kreves at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere», ifølge Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

17. mai 2023 av Advokaten

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

11. mai 2023 av Advokaten

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.