Innstilling av skiftebehandlingen

gi meg 40 SEO-vennlige spørsmål som svarer på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE)

Når et bo skal behandles etter arveloven, er det viktig å følge de riktige prosedyrene. En av disse prosedyrene er å innstille skiftebehandlingen under visse omstendigheter. Dette skjer når det viser seg at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke er mulig å stille sikkerhet for disse kostnadene. Dette kan være tilfelle selv om arvingene er solidarisk ansvarlige for arvelaterens forpliktelser inntil verdien av boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Skiftebehandlingen kan også innstilles hvis det oppdages at boet allerede er skiftet. Dette kan virke unødvendig ved første øyekast, men det er viktig for å unngå dobbeltarbeid og for å sikre at skifteprosessen følger riktige steg.

Innstillingen av skiftebehandlingen skjer ved en kjennelse, og det er viktige regler som må følges i denne prosessen. Disse reglene er fastsatt i arveloven for å sikre en rettferdig og effektiv skiftebehandling.

Det er også viktig å merke seg at det finnes regler om bostyrerens godtgjørelse ved innstilling av skiftebehandlingen. Disse reglene sikrer at bostyreren får rettferdig kompensasjon for sitt arbeid i skifteprosessen.

Alt i alt er innstilling av skiftebehandlingen en viktig del av arveprosessen som sikrer at alt blir håndtert på en rettferdig og korrekt måte i samsvar med loven. Det er derfor viktig å være klar over disse reglene og å følge dem nøye i skifteprosessen.

Tvangsakkord i arvesaker

Hva er tvangsakkord? Hvordan fungerer tvangsakkord i arvesaker? Hvilke juridiske prosedyrer følger tvangsakkord i booppgjør? Hva er rollen til arvingene i tvangsakkord? Hvordan påvirker konkursloven tvangsakkord? Hvilke rettigheter har ektefeller og samboere i tvangsakkordssaker? Hva innebærer uskifte i forbindelse med tvangsakkord? Hvordan fremsettes skriftlige forslag i tvangsakkordssaker? Hva er tingrettens rolle i tvangsakkordprosessen? Hvordan involveres kreditorer i tvangsakkordssaker? Hvordan sikres rettferdighet i tvangsakkordprosessen? Hva er de typiske rettslige mekanismene i tvangsakkordsaker? Hvordan behandles gjeldsnemnd i forbindelse med tvangsakkord? Hvilke møteplikter gjelder i tvangsakkordprosessen? Hvordan foregår avstemning i tvangsakkordsaker? Hvordan fattes kjennelser i tvangsakkordsaker? Hvordan håndteres massekrav og fortrinnsberettigede krav i tvangsakkord? Hvilken rolle spiller sikkerhet i tvangsakkordssaker? Hvordan løses tvister knyttet til tvangsakkord? Hva er de viktigste endringene i tvangsakkordlovgivningen? Hvilke presiseringer er gjort i tvangsakkordreglene? Hvordan påvirker tvangsakkord samboerrettigheter? Hva er det nåværende juridiske landskapet for tvangsakkord? Hvordan sikres rettferdige løsninger i tvangsakkordsaker? Hvordan påvirker tvangsakkord rettssystemet? Hvilke rettigheter har arvinger i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirkes tvangsakkordsprosessen av økonomiske forhold? Hva er de vanligste utfordringene i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirker tvangsakkordprosessen gjeldssituasjonen til arvinger og skyldnere? Hvordan sikres rettssikkerheten i tvangsakkordsprosessen? Hvordan påvirkes tvangsakkordsprosessen av endringer i lovgivningen? Hva er de vanligste årsakene til tvangsakkordssaker? Hvordan håndteres tvangsakkord i praksis? Hvilken rolle spiller tvangsakkord i gjeldsforhandlinger? Hvordan kan tvangsakkord påvirke arvingenes fremtidige økonomiske situasjon? Hvordan håndteres tvangsakkordssaker internasjonalt?

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Uanmodet telefonsalg – Sikring av forbrukerrettigheter ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler

familierett, økonomiske rettsvirkninger, samlivsbrudd, ekteskap, separasjon, arverett, proformaekteskap, tvangsekteskap, felleseie, særeie, formuesforhold, ekteskapsloven, rettsforhold, juridiske spørsmål, samboerskap, pliktdelsarv, generasjonsovergang, skilsmisse, barnas velferd, juridisk kompleksitet, moderne familiestrukturer, økonomisk oppgjør, lovtiltak, ektepakt, arveloven, uskifte, testamente, økonomisk planlegging, underholdsplikt, obligatorisk mekling

I dagens moderne samfunn blir vi stadig mer utsatt for ulike former for markedsføring og salg. En av disse er telefonsalg, der den næringsdrivende tar kontakt med forbrukeren uanmodet for å presentere tilbud. For å sikre forbrukernes rettigheter og skape en trygg handelspraksis, har lovgiveren utarbeidet klare retningslinjer for denne typen salg, som er nedfelt i Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler, også kjent som angrerettsloven, § 10.

Hovedmålet med § 10 er å sikre at forbrukerne får nødvendig informasjon og tid til å vurdere tilbudet før de blir bundet av avtalen. Den næringsdrivende som foretar telefonsalget er pålagt å bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Dette gir forbrukeren en mulighet til å sette seg inn i tilbudet og gjøre en informert kjøpsbeslutning uten å bli presset til rask aksept.

Forbrukeren blir ikke bundet av avtalen før tilbudet er akseptert skriftlig. Den næringsdrivende har en opplysningsplikt om at skriftlig aksept er et gyldighetsvilkår, og dette må klart fremkomme i bekreftelsen som sendes til forbrukeren. Dette gir forbrukeren en trygghet om at avtalen ikke er bindende før de har gitt sin skriftlige aksept.

Det er viktig å merke seg at § 10 ikke gjelder ved salg av avisabonnement eller salg fra frivillige organisasjoner. Dette er en nødvendig avgrensning for å unngå unødvendige begrensninger i salgspraksisen for visse organisasjoner som driver veldedig arbeid.

Lovgiveren har også gitt departementet myndighet til å stille krav om registrering i frivillighetsregisteret etter frivillighetsregisterloven for å bli regnet som en frivillig organisasjon. Dette er en ytterligere sikkerhet for å unngå misbruk av unntaksregelen.

Gjennom § 10 blir forbrukernes interesser ivaretatt på en god måte. Den næringsdrivende er pålagt å gi alle nødvendige opplysninger om tilbudet, og forbrukeren har rett til å angre på avtalen dersom den ikke skulle være ønskelig. Forbrukerombudet har også påpekt viktigheten av at reglene om skriftlig aksept bør omfatte tilfeller der forbrukeren ringer den næringsdrivende, og den næringsdrivende benytter sjansen til å markedsføre andre varer eller tjenester. Dette er et viktig poeng, da forbrukeren bør ha full oversikt og kontroll over avtaler som inngås i slike situasjoner.

Samlet sett er § 10 et viktig bidrag for å sikre forbrukernes rettigheter ved uanmodet telefonsalg. Ved å pålegge den næringsdrivende å bekrefte tilbudet skriftlig og gi forbrukeren tid til å vurdere avtalen, skapes det en balanse mellom næringsdrivendes interesser og forbrukernes beskyttelse. Gjennom tydelige retningslinjer og forskrifter sørger loven for en ansvarlig og trygg handelspraksis som ivaretar både næringsdrivende og forbrukere på en rettferdig måte.

Opplysningsplikt; hvilke regler gjelder i helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven?

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

I Norge er det strenge regler som pålegger helsepersonell opplysningsplikt i visse situasjoner. Dette er viktige bestemmelser som er utformet for å beskytte både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva opplysningsplikten innebærer, hvilke regler som gjelder, og hvorfor den er så viktig.

Hva sier helsepersonelloven om opplysningsplikt?

Helsepersonelloven, nærmere bestemt i Kapittel 6, fastsetter klare retningslinjer for helsepersonells opplysningsplikt. Denne loven krever at helsepersonell må gi informasjon og opplysninger i visse tilfeller, spesielt når det er fare for alvorlig skade på person eller eiendom. I tillegg pålegger den helsepersonell å melde fra til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging.

Når skal opplysninger gis?

Ifølge helsepersonelloven §31 skal brannvesen og politi varsles når helsepersonell anser at det kan oppstå alvorlig skade på person eller eiendom. Dette er en viktig bestemmelse som er utformet for å sikre rask respons i nødsituasjoner.

Videre, i henhold til helsepersonelloven §33, har helsepersonell en plikt til å melde til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging. Dette er for å beskytte sårbare barn og unge.

Hva sier helse- og omsorgstjenesteloven?

I tillegg til helsepersonelloven, har vi også helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer opplysningsplikten. I § 5-8 av denne loven finner vi bestemmelser om meldingsplikt til kommuneadministrasjonen. Kommunen kan pålegge personell som yter tjenester etter denne loven å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger kan kun skje med samtykke fra den opplysningene angår, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.

Hvorfor gjennomfører Mattilsynet inspeksjoner?

inspeksjoner, Mattilsynet, regelverk, tilsyn, mattrygghet, aktiviteter, helse, sikkerhet, kvalitet, ansvar, uanmeldte inspeksjoner, dialog, informasjon, personlig deltakelse, klage, samarbeid, dokumentasjon, oppfølging, konsekvenser, veiledning, kvalitetssikring, forbrukernes helse, balansert tilnærming, bærekraftig miljø, matproduksjon, dyrehold, planter, kosmetikk, Mattilsynet veiledning, advokat

Mattilsynet utøver tilsyn for å håndheve gjeldende regelverk som spenner over et bredt spekter av aktiviteter, fra produksjon og omsetning av mat og kosttilskudd til behandling av biprodukter, dyrehold, planter, veterinærer, kosmetikk og mer. Det er de som driver disse aktivitetene som har ansvaret for å sikre overholdelse av regelverket. Inspeksjonene er et virkemiddel for å sikre at slike ansvarlige parter faktisk følger loven.

Uanmeldte inspeksjoner

En signatur i Mattilsynets tilnærming er deres tilbøyelighet til å gjennomføre uanmeldte inspeksjoner. Denne praksisen er ment å gi et autentisk bilde av hvordan virksomheter håndterer regelverket i deres daglige operasjoner. Dette sikrer at inspektørene observerer situasjonen slik den er uten forutgående forberedelser.

Dialog og informasjon

Når inspektørene ankommer, starter de med å presentere sine legitimasjonskort og forklarer hensikten med inspeksjonen. Dette gir den som blir inspisert, innsikt i hvorfor Mattilsynet er til stede og hva de skal se etter. Dette gir også rom for spørsmål og dialog, og det blir klargjort hvilke deler av regelverket som vil bli vurdert.

Din rett til å være medvirkende

En viktig rettighet for den som blir inspisert, er muligheten til å ha med en person etter eget valg under inspeksjonen. Dette gir et ekstra lag av trygghet og sikrer at inspeksjonen utføres på en rettferdig måte. Personen som blir med må imidlertid kunne møte innen rimelig tid for å unngå utsettelse av inspeksjonen.

Klage og samarbeid

Dersom du føler at inspeksjonen ikke er berettiget, har du rett til å klage, både muntlig og skriftlig. Dette gir deg en mulighet til å uttrykke dine bekymringer eller innvendinger mot inspeksjonen. Et samarbeidsvillig forhold er også en plikt du har. Du er pålagt å bistå inspektørene ved å gi adgang til områder og gi nødvendig informasjon for å lette inspeksjonsprosessen.

Inspektørens ansvar

Etter inspeksjonen har inspektørene ansvar for å dokumentere sine observasjoner. Dette inkluderer notater, bilder og videoer. Dette sikrer en transparent prosess der grunnlaget for deres beslutninger er klart forståelig og kan overprøves ved behov. Inspektøren vil også diskutere funnene med deg og gi informasjon om hva som vil skje videre.

Oppfølging og konsekvenser

Etter inspeksjonen vil Mattilsynet sende deg en oppfølgingsmelding. Dersom ingen avvik er funnet, vil du motta informasjon om dette. Dersom brudd på regelverket er identifisert, vil du motta en beskrivelse av observasjonene og en forhåndsvarsel om eventuelle tiltak som må iverksettes for å rette opp i situasjonen.

Mattilsynets rolle i veien videre

Mattilsynet er ikke bare der for tilsyn, men også som en ressurs for veiledning. Du har rett til å motta veiledning om regelverket og prosessen rundt inspeksjoner. Dette sikrer at du har en dypere forståelse av hva som forventes og hvordan du kan samarbeide for å opprettholde helse, sikkerhet og kvalitet i dine aktiviteter.

Plikt til Internkontroll – En nødvendig plikt for å sikre helse, miljø og sikkerhet i virksomheter

Internkontrollforskriften, Plikt til internkontroll, virksomhets ledelse, arbeidstakerne, representanter, systematisk helsearbeid, systematisk miljøarbeid, systematisk sikkerhetsarbeid, internkontroll i virksomheter, ansvarlig for virksomheten, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, produktkontrolloven, sivilbeskyttelsesloven, brann- og eksplosjonsvernloven, strålevernloven, genteknologiloven, overvåkning av internkontroll, arbeidstakernes medvirkning, styrings- og planleggingssystemer, tariffavtale, arbeidsplassens miljøprofil, krav til det ytre miljø, systematisk gjennomgang, helse, miljø, sikkerhet, ansvar for helse og sikkerhet, sikkerhet på arbeidsplassen, internkontroll og brukere

Det er et essensielt krav til alle virksomheter å sikre helse, miljø, og sikkerhet gjennom systematisk arbeid. I Norge er dette regulert under forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, også kjent som Internkontrollforskriften. I dag vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 4, som handler om plikt til internkontroll.

Ifølge Internkontrollforskriften § 4, er det en plikt for den ansvarlige for virksomheten å sørge for at det innføres og utøves internkontroll. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, noe som innebærer at både ledelse og ansatte skal involveres i prosessen.

Denne plikten er av stor betydning, og den pålegger virksomhetens ledelse eller eier å innføre og utøve internkontroll. Dette innebærer at ledelsen skal påse at alle nødvendige rutiner og prosesser er på plass for å sikre helse, miljø, og sikkerhet i alle ledd i virksomheten. Det er også et krav at internkontrollen skal være en løpende prosess, og at den skal evalueres regelmessig for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Hvem som er “ansvarlig” for virksomheten vil variere ut fra hvordan virksomheten er organisert og hvilken lovgivning den er underlagt. Dette kan variere fra arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven, til produsenter, importører, og omsetningsledd i henhold til produktkontrolloven.

En viktig del av dette arbeidet er også involveringen av arbeidstakere og deres representanter. Ifølge forskriften har arbeidstakere plikt til å medvirke i dette arbeidet, og dette kan ses som en naturlig del av deres arbeidsplikt. Dette er også nedfelt i arbeidsmiljøloven, hvor det understrekes at internkontroll anses som et styrings- og planleggingssystem som de ansatte har rett til å medvirke i.

Det er viktig å merke seg at internkontroll er en integrert del av den overordnede styringen og planleggingen av virksomheten. Ved å gjøre helse, miljø, og sikkerhet til en del av virksomhetens strategi, kan dette bidra til å styrke virksomhetens profil og sørge for et mer miljøvennlig og trygt arbeidsmiljø.

Til slutt vil vi gjerne understreke at internkontroll er av stor betydning for alle typer virksomheter, enten det er snakk om sykehus, skoler, barnehager, hoteller eller andre. Alle virksomheter har et ansvar for å sikre helse, miljø, og sikkerhet for både ansatte og brukere. Derfor er det avgjørende at internkontrollen omfatter alle relevante lover og forskrifter, for å sikre at alle blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte.

Eiendomsmegling i Norge: Lovkrav og tillatelsesprosesser

eiendomsmegling, eiendomsmeglingsloven, tillatelse for å drive eiendomsmegling, godtgjørelse, eiendomsmeglingsforetak, Finanstilsynet, norsk advokatbevilling, sikkerhet, domstolloven, oppgjør, banker, rettshjelpsvirksomhet, domstolene, forskrift, EØS-stat, utøvelse, rettshjelperes adgang, organisert som enkeltpersonforetak, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, advokatforskriften

Lov om eiendomsmegling regulerer virksomheten knyttet til eiendomsmegling i Norge og setter klare krav til de som ønsker å drive denne typen virksomhet. I henhold til § 2-1 i eiendomsmeglingsloven må enhver form for eiendomsmegling mot godtgjørelse kun drives av foretak som har fått tillatelse fra Finanstilsynet som eiendomsmeglingsforetak, eller av advokater med norsk advokatbevilling som har stilt sikkerhet i samsvar med domstolloven.

Det finnes imidlertid unntak fra kravet om tillatelse for banker som utfører oppgjør som nevnt i § 1-2 annet ledd. Departementet har også anledning til å fastsette i forskrift at rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse.

Videre gir loven departementet myndighet til å utstede forskrifter som tillater midlertidig drift av eiendomsmegling mot godtgjørelse av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat, med sikte på å drive denne virksomheten der. Departementet kan også gi nærmere regler om utøvelsen av slik virksomhet, herunder unntak fra de vanlige reglene i eiendomsmeglingsloven.

Når det gjelder rettshjelpsvirksomhet, tillater eiendomsmeglingsloven også at foretak som driver rettshjelpsvirksomhet kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse. Dette gjelder under visse forutsetninger, som at rettshjelpsvirksomheten er organisert som enkeltpersonforetak i henhold til domstolloven § 219a første ledd, og at rettshjelperen har drevet rettshjelpvirksomhet etter tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i minst tre år i samsvar med advokatforskriften § 1-1.

Det er viktig å merke seg at bestemmelser i eiendomsmeglingsloven og relevante forskrifter gjelder også for eiendomsmeglingsvirksomhet drevet av advokater i henhold til eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2.

Lov om eiendomsmegling gir dermed et solid regelverk som sikrer at eiendomsmeglere og rettshjelpere som driver med eiendomsmegling, har nødvendig tillatelse og oppfyller visse krav for å sikre kvalitet og trygghet i eiendomstransaksjoner. Det er viktig å være kjent med disse bestemmelsene for å sikre en trygg og profesjonell eiendomshandel i Norge.

Samordning av internkontroll i flervirksomhetsmiljøer: Ansvar og samarbeid

Internkontrollforskriften, samordning av internkontroll, flervirksomhetsmiljøer, ansvarlig for internkontroll, samarbeid i internkontroll, tilsynsmyndigheter, ansvarsplassering, helse, miljø, sikkerhet, oppdragsgiver, oppdragstaker, internkontroll i oppdrag, felles aktiviteter, fellesregler, internkontrolltilpasninger, internkontrollmangler, helse og sikkerhetslovgivning, HMS på arbeidsplassen, ansvar for HMS, avtale om internkontroll, skriftlig avtale om internkontroll, arbeid på samme arbeidsplass, internkontroll i flere virksomheter, virksomhetsområde, anlegg, internkontrollforpliktelser, internkontroll i oppdragsgiver-virksomheter

Når flere virksomheter opererer på samme arbeidsplass, inntrer spørsmålet om samordning av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, kjent som internkontroll. Internkontrollforskriften, som regulerer dette arbeidet, gir i sin § 6 detaljerte retningslinjer for hvordan slike samordningssituasjoner skal håndteres.

Først og fremst skal de berørte virksomhetene, når det er nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal være ansvarlig for å samordne internkontrollen for felles aktiviteter eller områder. Dersom en slik avtale ikke kommer i stand, kan tilsynsmyndighetene trå til og fastsette hvem som skal ha dette ansvaret. Videre kan tilsynsmyndighetene omgjøre en allerede inngått avtale, dersom de mener at hensynet til helse, miljø eller sikkerhet krever en annen ansvarsplassering.

Når det gjelder situasjoner hvor en virksomhet engasjerer oppdragstakere til å utføre arbeid på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers egen internkontroll legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget utføres av oppdragstakeren personlig, ved egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver har et ansvar for å informere om fellesregler og sikre at eventuelle mangler blir korrigert, eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll.

Konkursloven § 60: Insolvens som grunnlag for konkurs

konkursloven, insolvens, konkursbehandling, skyldner, fordringshaver, økonomisk situasjon, kreditor, krav, rettskraftig avgjørelse, omtvistede krav, Høyesterett, Rt-2004-118, kjæremålsutvalget, konkursgrunnlag, Rt-2003-909, sannsynlighetsovervekt, Rt-2010-1089, Norsk Tillitsmann ASA, obligasjonslån, tillitsmann, rettens avgjørelse, konkursrekvirent, tredjepart, sikkerhet, inndriving, konkursloven § 16, gjeldsforhandling, anmodning, kjennelse, HR-2020-902-U, advokat Mosjøen, konkursadvokat, gjeldsforhandling advokat, advokathuset Helgeland, Wulff advokat, advokatfirma, gjeldsrådgiver, juridisk bistand, konkursprosess, insolvens, restrukturering, gjeldsordning, gjeldsproblemer, økonomisk rådgivning, rettslig veiledning, insolvensbehandling, juridisk ekspertise, gjeldsforhandlingsadvokat, rettslige tjenester, inkasso, fordringshavere, rettslig representasjon, gjeldsordningsavtale, kreditorforhandlinger, konkursadvokat Mosjøen, gjeldsrådgivning Helgeland, konkursbehandling, juridisk konsultasjon, gjeldshåndtering. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Er skyldneren i en insolvenssituasjon, skal dennes økonomiske situasjon underlegges konkursbehandling når en begjæring fremsettes enten av skyldneren selv eller en av dennes kreditorer. I denne sammenheng refererer “fordringshaver” til en kreditor som har rett til å kreve utbetaling fra sin fordring. Det er ikke et krav at kravet må være forfalt eller ha fått en rettskraftig avgjørelse. Selv omtvistede krav kan danne grunnlag for en konkursbegjæring.

En avgjørelse fra Høyesterett, Rt-2004-118, gransket kravene som må oppfylles for at en konkursbegjæring i henhold til konkursloven § 60 skal være gyldig. Kjæremålsutvalget refererte også til Rt-2003-909, som omhandlet konkursloven § 63, og uttrykte samtykke til lagmannsrettens synspunkt om at det må eksistere en “betydelig sannsynlighetsovervekt for at konkursgrunnlag foreligger”.

I en annen rettssak, Rt-2010-1089, anerkjente Høyesterett at Norsk Tillitsmann ASA kunne fremsette en konkursbegjæring i sitt eget navn på vegne av et obligasjonslån de var tillitsmann for.

Det er en absolutt betingelse for å iverksette konkursbehandling at retten kan konstatere insolvens hos skyldneren. Retten må granske dette vilkåret uavhengig av om skyldneren innrømmer insolvens eller stiller seg kritisk til påstanden om insolvens.

Ifølge konkursloven § 16 har skyldneren mulighet til å anmode om samtykke til å innlede gjeldsforhandling, og denne anmodningen må behandles først. En kjennelse datert 28. april 2020 (HR-2020-902-U) fra Høyesteretts ankeutvalg klargjorde at en konkursrekvirent som hadde basert en konkursbegjæring på en fordring som tredjepart hadde sikkerhet i, anses som “fordringshaver” og dermed berettiget til å fremsette en konkursbegjæring etter konkursloven § 60, selv om tredjeparten hadde sikkerhet i fordringen, så lenge denne sikkerheten ikke var blitt anvist til inndriving.

Offentligrettslig tillatelse i sjøen: Regler og begrensninger du må kjenne til

testamentariske disposisjoner, ugyldighet i arv, arveloven § 45, utilbørlig påvirkning, testators mentale tilstand, arverett og tvang, svik i testament, testamentarisk integritet, arveavgjørelser, testators frie vilje, testament og fornuftig formål, ugyldighet ved utnyttelse, arv og sårbarhet, testamentariske valg, juridiske implikasjoner, arv og etikk, testament og svakhetstilstand, testament og avhengighet, testamentgyldighet, testators rettigheter, ugyldige disposisjoner, testamentariske handlinger, arv og rettferdighet, arv og juridiske spørsmål, testatorers vilje, arv og juridiske utfordringer, arveprosessen, testament og tvang, arv og fornuft, testament og integritet.

Strandsonen og sjøområdene er omfattet av strenge reguleringer som krever offentlige tillatelser før man kan iverksette ulike tiltak. Plan- og bygningsloven samt havne- og farvannsloven er de styrende lovene som angir hvilke tiltak som krever tillatelse for å kunne gjennomføres. Dette gjelder uavhengig av hvem som er grunneier, og det er noe alle som planlegger tiltak i sjøen må være klar over. I dette blogginnlegget vil vi kort presentere bestemmelsene i plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven som gjelder for tiltak i sjøen.

En viktig aspekt ved plan- og bygningsloven er å sette begrensninger for utfylling i sjøen. Loven har som formål, i henhold til § 1-1, å fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Loven gjelder for hele landet og utstrekker seg også til sjøområder opptil én nautisk mil utenfor grunnlinjene, ifølge § 1-2. I loven benyttes begrepet “tiltak”, og definisjonen av tiltak finner vi i § 1-6 første ledd. Her inkluderes oppføring, riving, endring, fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner, anlegg, terrenginngrep og eiendomsopprettelse og -endring. Videre regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som strider mot arealformål, planbestemmelser og hensynssoner som tiltak i lovens forstand.

Begrepet tiltak i plan- og bygningsloven er vidtfavnende og inkluderer også utfylling. § 1-6 viser til kapittel 20 om søknadsplikt, hvor § 20-1 inneholder en uttømmende liste over hvilke tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene. Det er denne bestemmelsen som er avgjørende for hvilke tiltak som krever søknad og tillatelse. I praksis betyr dette at slike tiltak ikke kan utføres uten at søknad eller søknad om dispensasjon er godkjent av kommunen, i samsvar med § 20-2 første ledd.

Når det gjelder havne- og farvannsloven, må man også søke om tillatelse før man kan iverksette tiltak av visse karakterer. Formålet med loven, ifølge § 1, er å fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havner og bruk av farvann. Samtidig skal loven ta hensyn til et konkurransedyktig næringsliv samt nas

jonale forsvars- og beredskapsinteresser. Loven gjelder over hele riket, inkludert sjøterritoriet og de indre farvann, i henhold til § 2.

Ifølge § 14 kreves tillatelse for etablering av tiltak som kan påvirke sikkerheten, ferdselen eller forsvars- og beredskapsinteresser i farvannet. Tiltak i henhold til havne- og farvannsloven har ikke nøyaktig samme definisjon som i plan- og bygningsloven, men begrepet er likevel bredt. Tiltak omfatter innretninger, naturinngrep og aktiviteter, som for eksempel utfylling, utdyping eller mudring, i henhold til Prop.86 L (2018-2019), s. 158. Søknadsplikten gjelder for tiltak både på sjøen, på land og i luften. Den gjelder både midlertidige og varige naturinngrep, samt fysiske konstruksjoner og aktiviteter, ifølge Kystverket (2020).

Tillatelsesmyndigheten etter havne- og farvannsloven er delt. I henhold til § 14 andre ledd er det kommunen som er tillatelsesmyndighet for tiltak som skal utføres i kommunens sjøområde. Dette gjelder for områder der kommunen har planmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven, med unntak av hoved- og biled, ifølge § 3 bokstav f. Videre fremgår det av loven at departementet er tillatelsesmyndighet for tiltak som skal utføres i øvrige farvann, inkludert tiltak i kommunens sjøområde som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled. Det er imidlertid verdt å merke seg at myndigheten er delegert til Kystverket, i henhold til rundskriv N2020-2 fra Kyst- og miljøavdelingen (2020). I tredje ledd av loven finner vi en viktig bestemmelse som fastslår at visse typer tiltak alltid skal behandles av Kystverket. Disse tiltakene er angitt i en uttømmende liste fra a til i. Tillatelsesmyndigheten kan også sette vilkår for tillatelsen i henhold til § 16. Selv om paragrafen lister opp vilkår fra bokstav a til g, er listen ikke uttømmende, i følge ordlyden.

Ved å forstå betydningen av offentligrettslig tillatelse som en forutsetning for tiltak i sjøen, kan man sikre at man følger de nødvendige juridiske prosessene og bidrar til en bærekraftig utvikling av våre kystområder. Vær derfor oppmerksom på de spesifikke kravene i både plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven, og søk tillatelse der det er nødvendig. På den måten kan vi balansere næringsinteresser med hensynet til sikkerhet, miljø og samfunnets beste.

Ring oss