sikkerhet – Advokatfirmaet Wulff

Hva skjer hvis en overtredelse av plan- og bygningsloven anses å være av mindre betydning?

12. april 2024 av Advokaten

Hvilke plikter har kommunen i henhold til plan- og bygningsloven?, Hvordan defineres "mindre betydning" i loven?, Hva skjer hvis en overtredelse anses å være av mindre betydning?, Er kommunens beslutning om å forfølge ulovligheter et enkeltvedtak?, Hva sier tolkningsuttalelsen om tilsyn etter plan- og bygningsloven?, Hva er prosessledende beslutninger i denne sammenhengen?, Hvilke krav stilles til tilsynet etter loven?, Hvordan påvirker tilsynsbeslutningen rettsstillingen til den som undersøkes?, Hvordan tolkes begrepet "mindre betydning" av kommunen?, Hvilke hensyn skal tas ved vurderingen av mindre betydning?, Er det klagerett knyttet til kommunens beslutninger om ulovlighetsoppfølgning?, Hva sier forvaltningsloven om enkeltvedtak?, Hvordan vurderer fylkesmannen klager på avvisningsvedtak?, Er det noen øvre grense for hva som anses som mindre betydning?, Hva er formålet med plan- og bygningsloven?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge ulovligheter?, Hvordan påvirker lovens tolkning kommunal praksis?, Hvordan sikres etterlevelse av regelverket?, Hvilke hensyn er loven satt til å beskytte?, Hvordan tolkes ulovlighetsoppfølgningen i lys av rettsregler?, Hva sier Sivilombudet om kommunens plikt til å forfølge ulovligheter?, Hvordan påvirker tolkningene av loven håndhevelsespraksisen?, Hvilken betydning har tidligere lovgivning for dagens tolkninger?, Er kommunen forpliktet til å følge opp mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvilken betydning har kommunens tolkning for enkeltpersoners rettsstilling?, Hvordan påvirker lovens tolkning rettighetene til enkeltpersoner?, Hvilken rolle spiller fylkesmannen i klageprosessen?, Hva er konsekvensene av ulovlighetsoppfølgning for enkeltpersoner?, Hvordan påvirker kommunens håndhevelsespraksis samfunnet som helhet?, Hva er formålet med ulovlighetsoppfølgningen etter plan- og bygningsloven?, Hvordan påvirker lovens tolkning kommunens avgjørelser?, Hva er hovedregelen når det gjelder forfølgelse av ulovligheter?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunenes rettigheter?, Hva sier loven om kommunens plikt til å følge opp ulovligheter?, Hvordan sikrer loven etterlevelse av reglene?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvilken betydning har tolkningene av loven for rettssikkerheten til enkeltpersoner?, Hva er de sentrale hensynene loven er ment å beskytte?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunens myndighetsutøvelse?, Hvilken betydning har lovens tolkning for kommunens praksis?, Hva er formålet med ulovlighetsoppfølgningen etter plan- og bygningsloven?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunenes håndhevelsespraksis?, Hva er konsekvensene av å avstå fra å forfølge mindre betydningsfulle overtredelser?, Hvordan sikrer loven etterlevelse av reglene?, Hva er de sentrale hensynene loven er ment å beskytte?, Hvordan påvirker tolkningene av loven kommunens myndighetsutøvelse?, Hvilken betydning har lovens tolkning for kommunens praksis?

Plan- og bygningsloven § 32-1 pålegger kommunene plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. Dersom overtredelsen anses som av “mindre betydning”, har kommunen muligheten til å avstå fra å forfølge ulovligheten. Denne beslutningen er imidlertid ikke å betrakte som et enkeltvedtak.

I følge loven gir § 32-1 andre ledd kommunene et visst handlingsrom når det gjelder å velge hvilke ulovligheter som skal forfølges. Begrepet “mindre betydning” har vært gjenstand for tolkning og diskusjon, og det har vært en utvikling fra tidligere lovgivning hvor det kun var mulig å avstå fra å forfølge “bagatellmessige” overtredelser.

En tolkningsuttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har understreket at en beslutning om å føre tilsyn etter plan- og bygningsloven ikke anses som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Et tilsyn innebærer ikke noen endring i rettsstillingen til den som undersøkes, og derfor anses beslutningen om å føre tilsyn som en prosessledende beslutning.

Det er likevel viktig å understreke at selv om kommunen kan avstå fra å forfølge overtredelser av mindre betydning, skal hovedregelen om at plan- og bygningsmyndighetene har plikt til å forfølge ulovligheter sikre etterlevelse og respekt for regelverket og de hensyn reglene er satt til å beskytte.

I praksis kan det være utfordrende å avgjøre hva som anses som en overtredelse av “mindre betydning”. Det er ingen klare retningslinjer i loven eller forarbeidene som angir kriteriene for dette. Likevel vil overtredelser som innebærer manglende oppfyllelse av krav til sikkerhet, helse og miljø ikke kunne anses som mindre betydningsfulle. Sentrale interesser som plan- og bygningsloven er ment å ivareta, vil være avgjørende ved vurderingen av om en overtredelse er av mindre betydning.

Klagerett knyttet til kommunens beslutninger om ulovlighetsoppfølgning er også et tema som har vært gjenstand for vurdering. Sivilombudsmannen har kommet til at kommunens beslutninger knyttet til ulovlighetsoppfølgning ikke er å betrakte som enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at fylkesmannen kun skal prøve om kommunen har rett til å avvise klagen, og ikke om det foreligger en ulovlighet og om denne eventuelt er av “mindre betydning”.

Denne praksisen kan imidlertid endres i lys av ombudsmannens uttalelse, og det forventes at fylkesmennene vil tilpasse sin praksis deretter.

Er fødselsnummer legitimasjon?

3. april 2024 av Advokaten

Hva er et fødselsnummer? Hvorfor er fødselsnummer viktig? Hvordan brukes fødselsnummer i Norge? Hvilke regler gjelder for bruk av fødselsnummer? Hva er forskjellen mellom fødselsnummer og personnummer? Hvordan kan fødselsnummer brukes til identifisering? Hvorfor er fødselsnummer ikke taushetsbelagt? Hva er saklig behov for å bruke fødselsnummer? Hvilke virksomheter kan bruke fødselsnummer? Hvordan brukes fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng? Hvordan sikrer sykehus at de gir behandling til rett person med fødselsnummer? Hva er kredittopplysningsvirksomhet? Hvorfor trenger kredittopplysningsbyråer fødselsnummer? Hvordan sikrer kraftselskaper at de samler inn fødselsnummer? Hva er forskjellen mellom fødselsnummer og legitimasjon? Hvordan kan en virksomhet verifisere identiteten uten å bruke fødselsnummer? Hvorfor skal fødselsnummer ikke være synlig under sending? Hva er beste praksis for å sende fødselsnummer over usikret e-post? Kan fødselsnummer kommuniseres over SMS? Hva sier loven om lagring av fødselsnummer? Hvordan kan nettbutikker og nettjenester ivareta personvern ved bruk av fødselsnummer? Hvorfor pålegger Datatilsynet å slette fødselsnumre fra Skattelisten.info? Hvordan kan enkeltpersoner beskytte sitt fødselsnummer online? Hva er konsekvensene av misbruk av fødselsnummer? Hvilke rettigheter har enkeltpersoner når det gjelder bruk av fødselsnummer? Hvordan reguleres bruk av fødselsnummer internasjonalt? Hvordan kan bedrifter overholde personvernregler ved bruk av fødselsnummer? Hvordan kan man unngå identitetstyveri ved deling av fødselsnummer? Hvilke opplysninger kan man få tilgang til med fødselsnummer? Hvordan kan fødselsnummer bli misbrukt? Hvordan beskytter bankene brukernes fødselsnummer? Hvorfor er det viktig med informasjonssikkerhet når man deler fødselsnummer? Hvordan kan man oppdage at fødselsnummeret er blitt misbrukt? Hvordan kan man søke om å endre fødselsnummer? Hva er de vanligste svindelmetodene som involverer fødselsnummer? Hvordan kan man opprette et trygt passord basert på fødselsnummer? Hva er forskjellen mellom fødselsnummer og personlig identifikasjonsnummer? Hvilke typer dokumenter krever fødselsnummer for identifisering? Hvordan oppbevares fødselsnummer trygt i offentlige register? Hvordan kan fødselsnummer brukes til å få tilgang til sensitive opplysninger? Hvorfor bør man være forsiktig med å dele fødselsnummer på nettet? Hvordan kan man beskytte seg mot identitetstyveri med fødselsnummeret?

Fødselsnummeret er en viktig del av identifikasjonssystemet i Norge og består av elleve siffer, hvor de seks første representerer fødselsdatoen og de fem siste er personnummeret. Til tross for at fødselsnummeret ikke regnes som en særlig kategori av personopplysninger, er bruken av det underlagt klare begrensninger. Det kan kun anvendes når det er et saklig behov for sikker identifisering, og dette behovet må være nødvendig for å oppnå korrekt identifisering. Dette følger av personopplysningsloven.

Virksomheter som ønsker å bruke fødselsnummeret må ha legitime grunner for å gjøre det. For eksempel er det vanlig å bruke fødselsnummeret ved innrapportering til skattemyndighetene eller under en kredittsjekk. I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke fødselsnummeret i skole- og barnehagesammenheng for å sikre tilstrekkelig identifisering.

Selv om fødselsnummeret er nyttig for å identifisere enkeltindivider, er det viktig å forstå at det ikke utgjør en legitimasjonsform. Når en virksomhet trenger å bekrefte identiteten til en person, må den bruke andre metoder, for eksempel elektronisk ID eller sjekk av gyldige ID-dokumenter.

Når fødselsnummeret sendes, enten det er via post eller digitalt, må det være tilstrekkelig beskyttet for å unngå uautorisert tilgang. Dette innebærer bruk av lukkede konvolutter ved postutsendelser og kryptering ved digital kommunikasjon. Virksomheter bør ta nødvendige forholdsregler for å sikre at fødselsnummeret håndteres på en trygg og lovlig måte.

I tillegg er det viktig å merke seg at nettbutikker og nettjenester ikke har lov til å samle inn fødselsnummer. Dette sikrer personvernet til enkeltpersoner og hindrer misbruk av sensitive opplysninger.

Samlet sett er håndteringen av fødselsnummeret underlagt klare retningslinjer og krav for å sikre personvernet og informasjonssikkerheten til alle involverte parter. Det er avgjørende at virksomheter respekterer disse retningslinjene for å opprettholde tilliten til deres behandling av personopplysninger.

Innstilling av skiftebehandlingen

13. februar 2024 av Advokaten

gi meg 40 SEO-vennlige spørsmål som svarer på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE)

Når et bo skal behandles etter arveloven, er det viktig å følge de riktige prosedyrene. En av disse prosedyrene er å innstille skiftebehandlingen under visse omstendigheter. Dette skjer når det viser seg at eiendelene i boet ikke er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke er mulig å stille sikkerhet for disse kostnadene. Dette kan være tilfelle selv om arvingene er solidarisk ansvarlige for arvelaterens forpliktelser inntil verdien av boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Skiftebehandlingen kan også innstilles hvis det oppdages at boet allerede er skiftet. Dette kan virke unødvendig ved første øyekast, men det er viktig for å unngå dobbeltarbeid og for å sikre at skifteprosessen følger riktige steg.

Innstillingen av skiftebehandlingen skjer ved en kjennelse, og det er viktige regler som må følges i denne prosessen. Disse reglene er fastsatt i arveloven for å sikre en rettferdig og effektiv skiftebehandling.

Det er også viktig å merke seg at det finnes regler om bostyrerens godtgjørelse ved innstilling av skiftebehandlingen. Disse reglene sikrer at bostyreren får rettferdig kompensasjon for sitt arbeid i skifteprosessen.

Alt i alt er innstilling av skiftebehandlingen en viktig del av arveprosessen som sikrer at alt blir håndtert på en rettferdig og korrekt måte i samsvar med loven. Det er derfor viktig å være klar over disse reglene og å følge dem nøye i skifteprosessen.

Tvangsakkord i arvesaker

12. februar 2024 av Advokaten

I arvesaker kan tvister oppstå når det gjelder fordelingen av midler og eiendeler etter en avdød person. En av de juridiske mekanismene som kan brukes for å løse slike tvister er tvangsakkord. Men hva innebærer egentlig tvangsakkord, og hvordan fungerer det i praksis? La oss utforske denne rettslige prosessen nærmere.

Tvangsakkord er et juridisk verktøy som arvinger kan bruke for å håndtere arvelaterens forpliktelser etter at proklamafristen har gått ut, men før booppgjøret er fastsatt. Dette kan være relevant når arvingene ønsker å overta ansvaret for å gjennomføre en akkord, eller hvis ektefellen eller samboeren ønsker å benytte sin rett til å sitte i uskifte under forutsetning av at akkorden blir gjennomført.

For å fremme en tvangsakkord må arvingene eller ektefellen/samboeren sende et skriftlig forslag til tingretten i samsvar med konkursloven § 30. Retten vil deretter vurdere om forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, og sende det til alle kjente kreditorer for deres vurdering.

Det er viktig å merke seg at retten vil uttale seg om utsiktene til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens/samboerens side. Dette sikrer at tvangsakkorden ikke bare er til fordel for arvingene, men også tar hensyn til kreditorenes interesser.

Videre gjelder reglene i konkursloven for gjennomføringen av tvangsakkorden, med noen unntak og tilpasninger. Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for det manglende beløpet.

Når akkorden er stadfestet, innstilles skiftebehandlingen, og kunngjøring sendes til alle kjente kreditorer. Deretter dekker retten massekravene og fortrinnsberettigede krav, eller setter inn nødvendige beløp i banken for å dekke omtvistede krav.

Tvangsakkord er derfor en nyttig juridisk mekanisme for å løse tvister i arvesaker, men det er viktig å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at både arvinger og kreditorer blir rettferdig behandlet.

I lovteksten, spesifikt i § 178, finner vi reglene om tvangsakkord, som tidligere var dekket av skifteloven §§ 110 a til 110 c. Departementet har foretatt visse språklige endringer og tilføyelser for å gjøre bestemmelsen mer presis og relevant for dagens juridiske landskap.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at tvangsakkord også gjelder for samboere, gitt visse vilkår, og at retten kan gjøre unntak fra visse møteplikter etter konkursloven.

Uanmodet telefonsalg – Sikring av forbrukerrettigheter ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler

18. desember 2023 av Advokaten

familierett, økonomiske rettsvirkninger, samlivsbrudd, ekteskap, separasjon, arverett, proformaekteskap, tvangsekteskap, felleseie, særeie, formuesforhold, ekteskapsloven, rettsforhold, juridiske spørsmål, samboerskap, pliktdelsarv, generasjonsovergang, skilsmisse, barnas velferd, juridisk kompleksitet, moderne familiestrukturer, økonomisk oppgjør, lovtiltak, ektepakt, arveloven, uskifte, testamente, økonomisk planlegging, underholdsplikt, obligatorisk mekling

I dagens moderne samfunn blir vi stadig mer utsatt for ulike former for markedsføring og salg. En av disse er telefonsalg, der den næringsdrivende tar kontakt med forbrukeren uanmodet for å presentere tilbud. For å sikre forbrukernes rettigheter og skape en trygg handelspraksis, har lovgiveren utarbeidet klare retningslinjer for denne typen salg, som er nedfelt i Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler, også kjent som angrerettsloven, § 10.

Hovedmålet med § 10 er å sikre at forbrukerne får nødvendig informasjon og tid til å vurdere tilbudet før de blir bundet av avtalen. Den næringsdrivende som foretar telefonsalget er pålagt å bekrefte tilbudet skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Dette gir forbrukeren en mulighet til å sette seg inn i tilbudet og gjøre en informert kjøpsbeslutning uten å bli presset til rask aksept.

Forbrukeren blir ikke bundet av avtalen før tilbudet er akseptert skriftlig. Den næringsdrivende har en opplysningsplikt om at skriftlig aksept er et gyldighetsvilkår, og dette må klart fremkomme i bekreftelsen som sendes til forbrukeren. Dette gir forbrukeren en trygghet om at avtalen ikke er bindende før de har gitt sin skriftlige aksept.

Det er viktig å merke seg at § 10 ikke gjelder ved salg av avisabonnement eller salg fra frivillige organisasjoner. Dette er en nødvendig avgrensning for å unngå unødvendige begrensninger i salgspraksisen for visse organisasjoner som driver veldedig arbeid.

Lovgiveren har også gitt departementet myndighet til å stille krav om registrering i frivillighetsregisteret etter frivillighetsregisterloven for å bli regnet som en frivillig organisasjon. Dette er en ytterligere sikkerhet for å unngå misbruk av unntaksregelen.

Gjennom § 10 blir forbrukernes interesser ivaretatt på en god måte. Den næringsdrivende er pålagt å gi alle nødvendige opplysninger om tilbudet, og forbrukeren har rett til å angre på avtalen dersom den ikke skulle være ønskelig. Forbrukerombudet har også påpekt viktigheten av at reglene om skriftlig aksept bør omfatte tilfeller der forbrukeren ringer den næringsdrivende, og den næringsdrivende benytter sjansen til å markedsføre andre varer eller tjenester. Dette er et viktig poeng, da forbrukeren bør ha full oversikt og kontroll over avtaler som inngås i slike situasjoner.

Samlet sett er § 10 et viktig bidrag for å sikre forbrukernes rettigheter ved uanmodet telefonsalg. Ved å pålegge den næringsdrivende å bekrefte tilbudet skriftlig og gi forbrukeren tid til å vurdere avtalen, skapes det en balanse mellom næringsdrivendes interesser og forbrukernes beskyttelse. Gjennom tydelige retningslinjer og forskrifter sørger loven for en ansvarlig og trygg handelspraksis som ivaretar både næringsdrivende og forbrukere på en rettferdig måte.

Opplysningsplikt; hvilke regler gjelder i helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven?

22. september 2023 av Advokaten

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

I Norge er det strenge regler som pålegger helsepersonell opplysningsplikt i visse situasjoner. Dette er viktige bestemmelser som er utformet for å beskytte både enkeltpersoner og samfunnet som helhet. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva opplysningsplikten innebærer, hvilke regler som gjelder, og hvorfor den er så viktig.

Hva sier helsepersonelloven om opplysningsplikt?

Helsepersonelloven, nærmere bestemt i Kapittel 6, fastsetter klare retningslinjer for helsepersonells opplysningsplikt. Denne loven krever at helsepersonell må gi informasjon og opplysninger i visse tilfeller, spesielt når det er fare for alvorlig skade på person eller eiendom. I tillegg pålegger den helsepersonell å melde fra til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging.

Når skal opplysninger gis?

Ifølge helsepersonelloven §31 skal brannvesen og politi varsles når helsepersonell anser at det kan oppstå alvorlig skade på person eller eiendom. Dette er en viktig bestemmelse som er utformet for å sikre rask respons i nødsituasjoner.

Videre, i henhold til helsepersonelloven §33, har helsepersonell en plikt til å melde til barnevernet dersom de mistenker grov omsorgssvikt eller manglende behandling/oppfølging. Dette er for å beskytte sårbare barn og unge.

Hva sier helse- og omsorgstjenesteloven?

I tillegg til helsepersonelloven, har vi også helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer opplysningsplikten. I § 5-8 av denne loven finner vi bestemmelser om meldingsplikt til kommuneadministrasjonen. Kommunen kan pålegge personell som yter tjenester etter denne loven å gi opplysninger til bruk for planlegging, styring og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger kan kun skje med samtykke fra den opplysningene angår, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.

Hvorfor gjennomfører Mattilsynet inspeksjoner?

29. august 2023 av Advokaten

Mattilsynet utøver tilsyn for å håndheve gjeldende regelverk som spenner over et bredt spekter av aktiviteter, fra produksjon og omsetning av mat og kosttilskudd til behandling av biprodukter, dyrehold, planter, veterinærer, kosmetikk og mer. Det er de som driver disse aktivitetene som har ansvaret for å sikre overholdelse av regelverket. Inspeksjonene er et virkemiddel for å sikre at slike ansvarlige parter faktisk følger loven.

Uanmeldte inspeksjoner

En signatur i Mattilsynets tilnærming er deres tilbøyelighet til å gjennomføre uanmeldte inspeksjoner. Denne praksisen er ment å gi et autentisk bilde av hvordan virksomheter håndterer regelverket i deres daglige operasjoner. Dette sikrer at inspektørene observerer situasjonen slik den er uten forutgående forberedelser.

Dialog og informasjon

Når inspektørene ankommer, starter de med å presentere sine legitimasjonskort og forklarer hensikten med inspeksjonen. Dette gir den som blir inspisert, innsikt i hvorfor Mattilsynet er til stede og hva de skal se etter. Dette gir også rom for spørsmål og dialog, og det blir klargjort hvilke deler av regelverket som vil bli vurdert.

Din rett til å være medvirkende

En viktig rettighet for den som blir inspisert, er muligheten til å ha med en person etter eget valg under inspeksjonen. Dette gir et ekstra lag av trygghet og sikrer at inspeksjonen utføres på en rettferdig måte. Personen som blir med må imidlertid kunne møte innen rimelig tid for å unngå utsettelse av inspeksjonen.

Klage og samarbeid

Dersom du føler at inspeksjonen ikke er berettiget, har du rett til å klage, både muntlig og skriftlig. Dette gir deg en mulighet til å uttrykke dine bekymringer eller innvendinger mot inspeksjonen. Et samarbeidsvillig forhold er også en plikt du har. Du er pålagt å bistå inspektørene ved å gi adgang til områder og gi nødvendig informasjon for å lette inspeksjonsprosessen.

Inspektørens ansvar

Etter inspeksjonen har inspektørene ansvar for å dokumentere sine observasjoner. Dette inkluderer notater, bilder og videoer. Dette sikrer en transparent prosess der grunnlaget for deres beslutninger er klart forståelig og kan overprøves ved behov. Inspektøren vil også diskutere funnene med deg og gi informasjon om hva som vil skje videre.

Oppfølging og konsekvenser

Etter inspeksjonen vil Mattilsynet sende deg en oppfølgingsmelding. Dersom ingen avvik er funnet, vil du motta informasjon om dette. Dersom brudd på regelverket er identifisert, vil du motta en beskrivelse av observasjonene og en forhåndsvarsel om eventuelle tiltak som må iverksettes for å rette opp i situasjonen.

Mattilsynets rolle i veien videre

Mattilsynet er ikke bare der for tilsyn, men også som en ressurs for veiledning. Du har rett til å motta veiledning om regelverket og prosessen rundt inspeksjoner. Dette sikrer at du har en dypere forståelse av hva som forventes og hvordan du kan samarbeide for å opprettholde helse, sikkerhet og kvalitet i dine aktiviteter.

Plikt til Internkontroll – En nødvendig plikt for å sikre helse, miljø og sikkerhet i virksomheter

18. august 2023 av Advokaten

Det er et essensielt krav til alle virksomheter å sikre helse, miljø, og sikkerhet gjennom systematisk arbeid. I Norge er dette regulert under forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, også kjent som Internkontrollforskriften. I dag vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 4, som handler om plikt til internkontroll.

Ifølge Internkontrollforskriften § 4, er det en plikt for den ansvarlige for virksomheten å sørge for at det innføres og utøves internkontroll. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, noe som innebærer at både ledelse og ansatte skal involveres i prosessen.

Denne plikten er av stor betydning, og den pålegger virksomhetens ledelse eller eier å innføre og utøve internkontroll. Dette innebærer at ledelsen skal påse at alle nødvendige rutiner og prosesser er på plass for å sikre helse, miljø, og sikkerhet i alle ledd i virksomheten. Det er også et krav at internkontrollen skal være en løpende prosess, og at den skal evalueres regelmessig for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Hvem som er “ansvarlig” for virksomheten vil variere ut fra hvordan virksomheten er organisert og hvilken lovgivning den er underlagt. Dette kan variere fra arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven, til produsenter, importører, og omsetningsledd i henhold til produktkontrolloven.

En viktig del av dette arbeidet er også involveringen av arbeidstakere og deres representanter. Ifølge forskriften har arbeidstakere plikt til å medvirke i dette arbeidet, og dette kan ses som en naturlig del av deres arbeidsplikt. Dette er også nedfelt i arbeidsmiljøloven, hvor det understrekes at internkontroll anses som et styrings- og planleggingssystem som de ansatte har rett til å medvirke i.

Det er viktig å merke seg at internkontroll er en integrert del av den overordnede styringen og planleggingen av virksomheten. Ved å gjøre helse, miljø, og sikkerhet til en del av virksomhetens strategi, kan dette bidra til å styrke virksomhetens profil og sørge for et mer miljøvennlig og trygt arbeidsmiljø.

Til slutt vil vi gjerne understreke at internkontroll er av stor betydning for alle typer virksomheter, enten det er snakk om sykehus, skoler, barnehager, hoteller eller andre. Alle virksomheter har et ansvar for å sikre helse, miljø, og sikkerhet for både ansatte og brukere. Derfor er det avgjørende at internkontrollen omfatter alle relevante lover og forskrifter, for å sikre at alle blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte.

Eiendomsmegling i Norge: Lovkrav og tillatelsesprosesser

17. august 2023 av Advokaten

Lov om eiendomsmegling regulerer virksomheten knyttet til eiendomsmegling i Norge og setter klare krav til de som ønsker å drive denne typen virksomhet. I henhold til § 2-1 i eiendomsmeglingsloven må enhver form for eiendomsmegling mot godtgjørelse kun drives av foretak som har fått tillatelse fra Finanstilsynet som eiendomsmeglingsforetak, eller av advokater med norsk advokatbevilling som har stilt sikkerhet i samsvar med domstolloven.

Det finnes imidlertid unntak fra kravet om tillatelse for banker som utfører oppgjør som nevnt i § 1-2 annet ledd. Departementet har også anledning til å fastsette i forskrift at rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse.

Videre gir loven departementet myndighet til å utstede forskrifter som tillater midlertidig drift av eiendomsmegling mot godtgjørelse av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat, med sikte på å drive denne virksomheten der. Departementet kan også gi nærmere regler om utøvelsen av slik virksomhet, herunder unntak fra de vanlige reglene i eiendomsmeglingsloven.

Når det gjelder rettshjelpsvirksomhet, tillater eiendomsmeglingsloven også at foretak som driver rettshjelpsvirksomhet kan drive eiendomsmegling mot godtgjørelse. Dette gjelder under visse forutsetninger, som at rettshjelpsvirksomheten er organisert som enkeltpersonforetak i henhold til domstolloven § 219a første ledd, og at rettshjelperen har drevet rettshjelpvirksomhet etter tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i minst tre år i samsvar med advokatforskriften § 1-1.

Det er viktig å merke seg at bestemmelser i eiendomsmeglingsloven og relevante forskrifter gjelder også for eiendomsmeglingsvirksomhet drevet av advokater i henhold til eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2.

Lov om eiendomsmegling gir dermed et solid regelverk som sikrer at eiendomsmeglere og rettshjelpere som driver med eiendomsmegling, har nødvendig tillatelse og oppfyller visse krav for å sikre kvalitet og trygghet i eiendomstransaksjoner. Det er viktig å være kjent med disse bestemmelsene for å sikre en trygg og profesjonell eiendomshandel i Norge.

Samordning av internkontroll i flervirksomhetsmiljøer: Ansvar og samarbeid

9. august 2023 av Advokaten

Når flere virksomheter opererer på samme arbeidsplass, inntrer spørsmålet om samordning av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, kjent som internkontroll. Internkontrollforskriften, som regulerer dette arbeidet, gir i sin § 6 detaljerte retningslinjer for hvordan slike samordningssituasjoner skal håndteres.

Først og fremst skal de berørte virksomhetene, når det er nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal være ansvarlig for å samordne internkontrollen for felles aktiviteter eller områder. Dersom en slik avtale ikke kommer i stand, kan tilsynsmyndighetene trå til og fastsette hvem som skal ha dette ansvaret. Videre kan tilsynsmyndighetene omgjøre en allerede inngått avtale, dersom de mener at hensynet til helse, miljø eller sikkerhet krever en annen ansvarsplassering.

Når det gjelder situasjoner hvor en virksomhet engasjerer oppdragstakere til å utføre arbeid på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers egen internkontroll legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget utføres av oppdragstakeren personlig, ved egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver har et ansvar for å informere om fellesregler og sikre at eventuelle mangler blir korrigert, eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen eller oppdragstakers internkontroll.