Skifte av bo – Advokatfirmaet Wulff

I avslutningen av en skifteprosess er det et sentralt element å meddele kjennelsen om booppgjøret til relevante parter. Denne prosessen er nøkkelen til å sikre at arvingene og kreditorene blir informert om hvordan boets eiendeler og forpliktelser fordeles, og hvordan kreditorene får dekning. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på prosessen med oversendelse av kjennelsen om booppgjøret, og hvilke instanser som skal motta denne informasjonen.

Kjennelsen og dens innhold

Kjennelsen om booppgjøret er et dokument som fastsetter hvordan boets eiendeler skal fordeles mellom arvingene og hvordan kreditorene får dekning. Det er en viktig del av skifteprosessen og markerer avslutningen av denne fasen. Når kjennelsen er klar, skal den straks meddeles arvingene og de kreditorene som ikke allerede har fått fullt oppgjør. Dette sikrer at alle relevante parter blir informert om utfallet av skiftet.

Mottakere av kjennelsen

Det er viktig å identifisere hvem som skal motta kjennelsen om booppgjøret. I følge loven skal kjennelsen sendes til arvingene og kreditorene som ennå ikke har fått fullt oppgjør. Dersom en arving er under vergemål, skal kjennelsen også sendes til statsforvalteren og vergen. Tilsvarende gjelder hvis en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted. I slike tilfeller skal kjennelsen sendes til vergen eller en annen representant som er oppnevnt for å ivareta personens interesser, samt til statsforvalteren i det fylket der personen sist var bosatt.

Spesielle tilfeller

I tilfeller der et testament går ut på opprettelse av en stiftelse, skal kjennelsen om booppgjøret sendes til Stiftelsestilsynet. Dette er relevant når det foreligger spesielle testamentariske vilkår som krever opprettelse av en stiftelse som en del av skifteprosessen.

Arveloven § 117 gir klare retningslinjer om fristene for å kreve privat skifte etter et dødsfall. Denne bestemmelsen, som har vært gjeldende siden lovens ikrafttredelse i 2019, spiller en viktig rolle i skifteprosessen etter et dødsfall, da den kan påvirke hvordan arven fordeles.

Første ledd i § 117 viderefører fristen fra skifteloven § 81. Ifølge denne bestemmelsen må en eller flere arvinger innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten bestemmer, påta seg ansvaret for den avdødes forpliktelser hvis boet skal skiftes privat. Denne fristen er av stor betydning da den angir tidsperioden som tingretten har til å åpne offentlig skifte av eget tiltak.

Hvis arvingene ikke klarer å overholde denne fristen, er det tingrettens oppgave og plikt å åpne offentlig skifte. Det er imidlertid verdt å merke seg at retten kan forlenge denne fristen basert på en skjønnsmessig vurdering. Et eksempel på et tilfelle der det kan være rimelig å forlenge fristen, er hvis det er utstedt proklama og fristen for proklamaet ikke er utløpt.

Annet ledd i § 117 erstatter skifteloven § 32 første ledd annet punktum. Dette punktet bekrefter at overføring fra offentlig til privat skifte kan finne sted uten hindring av fristen i første ledd. Reglene om slik overføring følger av § 158 i lovforslaget.

Dette betyr at muligheten til å skifte boet privat ikke er utelukket selv om fristen utløper. Dette er et viktig poeng, da det gir arvinger mer fleksibilitet og valgmuligheter når det kommer til å håndtere boet etter et dødsfall.

Selv om Arveloven § 117 setter klare grenser for når privat skifte kan kreves, gir den også mulighet for forlengelse og endring, noe som reflekterer lovens evne til å tilpasse seg de varierte omstendighetene som kan oppstå i etterkant av et dødsfall.

Meddelelse av kjennelsen om booppgjøret

En dypere forståelse av Arveloven § 117: Frist for å kreve privat skifte