Kan et samlivsbrudd føre til skilsmisse?

samlivsbrudd, skilsmisse, Ekteskapsloven § 22, samlivsbruddsprosess, separasjon, rettslig skritt, samlivsbruddslov, skilsmisseregler, to års samlivsbrudd, separasjonstid, juridisk separasjon, skilsmisse etter samlivsbrudd, ekteskapssamliv, statsforvalter, ekteskapsoppløsning, separasjonsbevilling, rettslige krav, adskilt liv, parforholdsendring, familie- og ekteskapslov, juridisk separasjon, skilsmisseprosessen, samlivsavslutning, ekteskapsrådgivning, rettslig separasjon, samlivsavslutning, rettslig separasjon, ekteskapsoppløsning, skilsmisseadvokat, ekteskapsrådgivning, parforholdsbrudd, familielovgivning.

Når et ekteskap havarerer, er det ofte et tidspunkt der ektefellene vurderer sine rettslige alternativer. Ekteskapsloven, som regulerer ekteskapet og de juridiske aspektene knyttet til det, gir klare retningslinjer for hvordan skilsmisse kan oppnås etter et samlivsbrudd. Men hva sier loven egentlig om dette? La oss se nærmere på Ekteskapsloven § 22 og dens bestemmelser om skilsmisse etter samlivsbrudd.

Skilsmisse etter to års samlivsbrudd

Ifølge Ekteskapsloven § 22 har hver av partene i ekteskapet rett til direkte skilsmisse når samlivet faktisk har vært brutt i minst to år. Dette er en betingelse som må oppfylles for å kunne søke om skilsmisse på dette grunnlaget. Denne bestemmelsen gir ektefellene en rettslig vei ut av ekteskapet når de har vært adskilt i en lengre periode.

Krav til atskillelse og virkning etter bruddet

Når det gjelder kravet til atskillelse og virkningen av samlivet etter bruddet, er det mye som likner på bestemmelsene om separasjon i separasjonstiden, som vi tidligere har diskutert. Dette betyr at forholdet mellom ektefellene må være faktisk avsluttet i minst to år før de kan søke om skilsmisse etter § 22.

Søknad om skilsmisse etter separasjon

En interessant nyanse er at selv om det er gitt separasjonsbevilling etter § 20, kan ektefellene likevel begjære skilsmisse etter § 22 basert på faktisk samlivsbrudd. Dette gir ektefellene en alternativ rute til skilsmisse dersom de allerede har vært adskilt i to år uten en separasjonsbevilling.

Statsforvalterens rolle

Når det kommer til søknader om skilsmisse etter § 22, spiller statsforvalteren en viktig rolle. Hvis det foreligger en uttrykt enighet mellom ektefellene om at atskillelseskravet i § 22 er oppfylt, kan statsforvalteren behandle søknaden. Dette krever en aktiv bekreftelse fra begge parter om at de er enige om at de har vært adskilt i minst to år.

Hvis det ikke er enighet om dette mellom partene, eller den andre parten ikke svarer på henvendelsen fra statsforvalteren, skal saken avvises. Dette understreker viktigheten av å ha en uttrykt enighet i skilsmissesaken, da det ikke er tilstrekkelig med stilltiende samtykke eller mangel på uttrykt uenighet.

Selvstendig bevisvurdering

Selv når det foreligger enighet mellom partene, må statsforvalteren gjennomføre en selvstendig bevisvurdering av om atskillelseskravet i § 22 er oppfylt. Dette innebærer å innhente relevante opplysninger, inkludert informasjon fra folkeregisteret, for å bekrefte at ektefellene faktisk har vært adskilt i minst to år.

Domstolens kompetanse

I tilfeller der det ikke er uttrykt enighet mellom partene eller der det er tvil om atskillelseskravet er oppfylt, vil domstolen være ansvarlig for å treffe avgjørelsen om skilsmisse.

Oppsummering

Ekteskapsloven § 22 gir ektefellene en juridisk vei ut av ekteskapet når samlivet har vært brutt i minst to år. Prosessen innebærer en grundig vurdering av atskillelseskravet og en rolle for statsforvalteren i saker der det er enighet mellom partene. Denne bestemmelsen gir en juridisk ramme for å håndtere skilsmisse etter et samlivsbrudd og sikrer at prosessen utføres i samsvar med lovens krav.

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.

Skilsmisse og arveoppgjør med borettslagsleilighet som har fellesgjeld

Ved opphør av ekteskap skal det gjøres verdien av felleseiemidlene fordeles. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet skjevdeles. Hvis en eiendel er beheftet med lån ved inngåelsen av ekteskap kan bare den ikke-belånte andelen av eiendelen skjevdeles. Er en bolig verd kr. 1 000 000 og beheftet med kr. 800 000 i gjeld er det altså 1/5 av boligens verdi på skjæringstidspunktet som kan skjevdeles.

Når det gjelder borettslagsleiligheter med fellesgjeld skal det tas hensyn til fellesgjelden både ved inngåelsen av ekteskapet, men også ved beregningen av skjevdelingskravet på skjæringstidspunktet. Det er altså leilighetens antatte totalpris (Pris for andelen i borettslaget + fellesgjeld) er avgjørende.

Hvis den ene ektefellen ved inngåelsen av ekteskapet eier en borettslagsleilighet og andelen fellesgjeld knyttet til andelen i borettslaget er kr. 400 000, mens leilighetens totalpris er kr. 1 000 000 kan altså 3/5 av leilighetens totalpris ved ekteskapets slutt skjevdeles, mens den resterende nettoverdien skal likedeles. Er det ved ekteskapets slutt kr. 200 000 i fellesgjeld knyttet til andelen og leiligheten er verd kr. 2 000 000 kan altså kr. 1 200 000 av verdien skjevdeles. Det gjenstår da kr. 800 000 av totalprisen. Kroner 200 000 kan det gjøres fradrag for i likedleingsmidlene. Til likedeling går da kroner 600 000 og den andre ektefellen har da krav på kr. 300 000.

Har du spørsmål knyttet til skifteoppgjør kan du kontakte oss her for en gratis og uforpliktende vurdering av saken.

Advokatfirmaet Wulff

Hvilken betydning har pantesikkerhet ved fradrag for gjeld ved skilsmisse?

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland – Ring 751 75 800

Er du ikke jurist bør dette innlegget leses først. Ved spørsmål om gjelden kan trekkes fra likedelingsmidlene har det ingen betydning hvilken pantesikkerhet gjelden har.

Hvis kvinnen som eksempel har en bolig som er skjevdelingsmidler, og det blir tatt opp et lån i boligen for anskaffelse av en hytte som er likedelingsmidler, kan det gjøres fradrag for lånet som ble brukt til erverv eller anskaffelse av hytta i likedelingsmidlene. Dette innebærer at skjevdelingskravet knyttet til boligen er i behold selv om boligen er blitt belånt.

Hvis det er tatt opp forbruksgjeld på boligen vil det kunne gjøres forholdsmessig fradrag for dette som “annen gjeld”, selv om lånet er pantesikret i boligen.

Trenger du hjelp i ditt skifte, ring 751 75 800

Skilsmisse der ektefellen har sløst bort pengene.

Som utgangspunkt vil begge ektefelle få mindre ved en skilsmisse hvis den ene av ektefellene har brukt opp likedelingsmidlene. Hvis den ene har brukt penger på en utilbørlig måte som har svekket delingsgrunnlaget kan det imidlertid kreves vederlag etter ekteskapsloven § 63 (2).

Det kan også kreves vederlag etter samme bestemmelse hvis ektefellen kort tid før ekteskapets slutt har brukt likedelingsmidler for å betale ned på gjeld som som ikke skal trekkes fra likedelingsmidlene etter § 58. Som eksempel kan tilfelle nevnes der en ektefelle dager før skjæringstidspunktet bruker midler på konto som er likedelingsmidler til å betale ned på studielån som det ikke fullt ut kan gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. En slik disposisjon, hvis den fremstår motivert av det forestående skifte, vil fremstår som utilbørlig svekking av delingsgrunnlaget.

Advokatfirmaet Wulff

Bruk av likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie.

Hvis den ene ektefellen bruker midler som ellers skulle blitt likedelt etter ekteskapsloven § 58 til å øke verdien på eiendeler som skal skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, vil verdiøkningen som følge av dette være gjenstand for likedeling. Dette følger av NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov side 83 til 84 som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Dette kan illustreres med et eksempel. Hvis mannen har en bolig med seg inn i ekteskapet og boligen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet, er boligen ved ekteskapets slutt fullt ut skjevdelingsmidler etter ekteskapsloven § 59. Har han i ekteskapet bruk lønnen sin, som er likedelingsmidler til å øke verdien på eiendommen, er verdiøkningen fullt ut gjenstand for likedleing etter ekteskapsloven § 59.

Bruker han derimot likedelingsmilder til å øke verdien på særeie, er det imidlertid ingen automatikk i at verdiøkningen blir likedelingsmidler. Etter ekteskapsloven § 63 kan det imidlertid kreves vederlag for de midlene som er brukt.

Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 som gjaldt frem til ekteskapsloven slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Skilsmisseadvokat på Helgeland

Hva skjer med barnas eiendeler ved skilsmisse?

Etter ekteskapsloven § 61 bokstav e) kan eiendeler som er kjøpt til særskilt bruk for barna holdes utenfor deling som forloddskrav av den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barna. Dette innebærer at det ikke skal gjøres et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Før ekteskapsloven ble vedtatt i 1991 var det en tilsvarende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke gav et “åpenbart urimelig” resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må altså anses å gjelde selv om det fører til et resultat som fremstår urimelig.

Midler på konto som er satt på barnas konto er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen står i en av ektefellenes navn skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig minnelig løsning i en slik situasjon er at det opprettes en egen konto for barnet som midlene settes inn på og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Advokatfirmaet Wulff

Skilsmisse og nettokrav

Både likedeling etter ekteskapsloven § 58 og skjevdeling etter ekteskapsloven 59 er nettokrav. Det innebærer at det man kan kreve likedelt fra den annen parts rådighetsdel er verdien med fratrekk for gjeld.

Skjevdelingskravet og også et nettokrav hvilket innebærer at det bare er nettoverdien som klart kan føres tilbake til før ekteskapet, arv eller gave som kan skjevdels.

Hvis en bolig var fullt ut belånt ved inngåelsen av ekteskapet vil det ikke være et skjevdelingskrav da det ikke er brakt inn en nettoverdi i ekteskapet. Er boligen delvis belånt er hovedregelen at den andelen av verdien som var belånt ved ekteskapets inngåelse skal likedeles. Hvis boligen øker i verdi som følge av oppussing under ekteskapet vil denne verdien være likedelingsmidler, da dette ikke er en verdi som kan føres tilbake til før ekteskapet.

Advokat Helgeland

Hva betyr rådighetsdel i forbindelse med oppgjør etter ekteskap?

Rådighetsdel er et uttrykk som brukes for å beskrive det ektefellen eide ved skjæringstidspunktet.

En ektefelle har som utgangspunkt rett til å beholde eiendelene på sin rådighetsdel etter ekteskapsloven § 66, men må ofte fordele verdien av eiendelene etter reglene om likedeling i ekteskapsloven § 58.

Når noe går til likedeling etter ekteskapsloven § 58 innebærer det at verdien av tingen på personens rådighetsdel skal deles likt mellom ektefellene. Når noe går til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 innebærer det at verdien tingen ikke skal deles.

Advokatfirmaet Wulff på Helgeland



Har man krav på halvparten ved skilsmisse?

Utgangspunktet ved skilsmisse er likedeling. Det vil si at ektefellen har krav på halvparten av verdiene. Det gjelder imidlertid unntak fra dette for midler som klart kan føres tilbake til føre ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen eller midler i særeie. Som oftest innebærer dette at det meste skjevdeles ved korte ekteskap og det meste likedeles ved langvarige ekteskap.

Det kan imidlertid være store skjevdelingskrav ved langvarige ekteskap. Dette gjelder særlig der en av partene har brakt med seg en bolig inn i ekteskapet. Det er her verdt å vite at det bare er nettoverdien av bolig som tas inn i ekteskapet som kan skjevdeles. Det innebærer at hvis en ektefelle tar en belånt bolig inn i ekteskapet skal denne likedeles.

Har du spørsmål i forbindelse med skilsmisse. Kontakt oss her for gratis råd og vurdering av saken.

Ring oss