unntak

Arbeidsavklaringspenger: Medlemskap og trygdeavtaler

av
Hvordan søke arbeidsavklaringspenger? Hva er kravene for å få arbeidsavklaringspenger? Hvilke endringer har skjedd i lovverket angående medlemskap? Hvilke unntak finnes fra medlemskapskravet? Hvordan påvirker trygdeavtaler med andre land retten til trygdeytelser? Hva er betydningen av forutgående medlemskap i folketrygden? Hvor lang tid må man være medlem for å få arbeidsavklaringspenger? Hvordan kan flyktninger påvirkes av endringer i lovverket? Hvilke rettigheter har man ved arbeidsavklaring? Hvilken rolle spiller botid i forhold til trygdeordninger? Hvordan søker man om unntak fra medlemskapskravet? Hva er konsekvensene av lovendringene fra 2019? Hvilke muligheter finnes for internasjonalt samarbeid om trygdeytelser? Hvordan påvirkes søknadsprosessen av endringer i lovverket? Hvilke økonomiske rettigheter har man ved arbeidsuførhet? Hva er forskjellen mellom arbeidsavklaringspenger og andre trygdeytelser? Hvordan sikrer man seg rettigheter i forhold til sosialt sikkerhetsnett? Hvilken betydning har Nordisk konvensjon for trygdeordninger? Hvor kan man finne informasjon om EØS-avtalens betydning for trygderegelverk? Hvilken støtte kan man få i perioder med arbeidsavklaring? Hvordan kan man navigere gjennom regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger? Hvordan påvirker lovendringene fra 2021 søknadsprosessen? Hvilke muligheter finnes for å få informasjon om rettigheter ved arbeidsavklaring? Hvordan kan man sikre seg rettigheter i forhold til trygdeytelser i utlandet? Hva er forskjellen mellom trygdeordninger i Norge og i andre land? Hvordan påvirker endringer i regelverket søknadsprosessen? Hvilken betydning har internasjonalt samarbeid for norske trygdeytelser? Hvordan kan man få økonomisk støtte ved arbeidsuførhet? Hvor kan man finne informasjon om rettigheter ved arbeidsavklaring?

Medlemskap og Forutgående Tidsperiode: Ifølge gjeldende regler må en person som søker arbeidsavklaringspenger som hovedregel ha minst fem års forutgående medlemskap i folketrygden. Dette kravet er implementert for å sikre en tilstrekkelig tilknytning til Norge før man blir berettiget til trygdeytelser. Ved å etablere en lengre forutgående tidsperiode, unngår man situasjoner der personer med kort botid kan dra nytte av trygdeordninger uten å ha tilstrekkelig tilknytning til landet. Det finnes imidlertid unntak fra denne regelen, og visse tilfeller kan kreve kun ett års forutgående medlemskap.

Endringer i Lovverket: Tidligere var det et spesifikt unntak fra medlemskapsvilkåret for flyktninger. Denne særregelen ble imidlertid fjernet gjennom Lov av 20. desember 2019 nr. 84. Samtidig ble kravet til forutgående medlemskap økt fra tre til fem år. Disse endringene trådte i kraft fra 1. januar 2021 og gjelder for alle søknader om arbeidsavklaringspenger innsendt fra dette tidspunktet.

Trygdeavtaler og Unntak: Trygdeavtaler med andre land kan påvirke kravene til forutgående medlemskap i folketrygden. Enkelte av disse avtalene tillater medregning av medlemstid i avtalelandet for å oppfylle kravet om forutgående medlemskap i Norge. Imidlertid vil relevansen av slike avtaler variere, og vurderingen av medregning av medlemstid vil avhenge av den konkrete avtalen som gjelder.

Tomtefeste – Unntak fra festerens rett til innløsning

av
Tomtefeste, Innløsning, Rettigheter, Unntak, Festetomt, Bortfester, Tomtefesteloven, Bygdeallmenning, Statsallmenning, Finnmarkseiemdom, Landbrukseigedom, Innløsningsretten, Lovgivning, Rettsgrunnlag, Tredjeperson, Festeforhold, Eiendomsrett, Juridisk rådgivning, Forskrifter, Fleksibilitet, Bolighus, Fritidshus, Tomtefesteloven § 32, Juridisk bistand, Gjeldende lover.

Tomtefesteloven gir normalt festere av tomter til bolig- eller fritidshus rett til innløsning. Denne rettigheten gir festere en mulighet til å overta eiendomsretten til festetomten mot et engangsvederlag. Imidlertid finnes det unntak fra denne innløsningsretten, og disse unntakene er viktige å forstå for både festere og bortfestere.

Unntakene fra innløsningsretten er nedfelt i tomtefesteloven, og de gir bortfestere visse rettigheter til å opprettholde festeforholdet uten å risikere innløsning. Her vil vi gå gjennom de viktigste unntakene og hva de innebærer.

1. Rettens begrensning i forhold til bortfesterens rettigheter

Retten til innløsning gjelder bare så langt denne kan sameinast med bortfestarens rettsgrunnlag etter lov eller avtale. Dette betyr at festere ikke kan kreve innløsning dersom det ville stride mot bortfesterens rettslige grunnlag for eiendommen, enten det er basert på lov eller avtale.

2. Samtykke fra tredjepersoner

En tredjeperson som har rettigheter til bortfestereiendommen, kan ikke sette seg imot senere innløsning av festetomten hvis det kan anses at han eller hun har gitt samtykke til festingen uten begrensninger når det gjelder innløsning. Dette sikrer at tredjepersoner ikke kan hindre innløsning hvis de tidligere har akseptert festeforholdet uten reservasjoner.

3. Bygdeallmenninger, statsallmenninger og Finnmarkseiemdom

Dersom det er krav om innløsning av en festetomt til et bolighus eller fritidshus som tilhører en bygdeallmenning, kan bortfestaren i stedet tilby festaren en forlengelse av festetiden i henhold til § 33. Det samme gjelder for festetomter til fritidshus som tilhører en statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.

4. Unntak for landbrukseigedommer

Kongen kan fastsette i forskrift at det samme som i de tidligere nevnte leddene skal gjelde så lenge tomt festet bort til fritidshus hører til en landbrukseigedom, og inntekten fra festearealet som tilhører bruket, tilseier at innløsning ikke finner sted. Dette gir en viss fleksibilitet i forhold til innløsningsregler for tomter til fritidshus på landbrukseiendommer.

Det er viktig å merke seg at unntakene i denne paragrafen kun gjelder så langt innløsningsretten er regulert i henhold til § 32 i tomtefesteloven. Det er derfor avgjørende å kjenne til bestemmelsene i § 32 for å forstå om og hvordan innløsning kan være aktuelt i en gitt situasjon.

For juridisk rådgivning eller spesifikke spørsmål om innløsning av tomtefeste, anbefales det å søke profesjonell juridisk bistand. Unntakene fra innløsningsretten kan være komplekse, og det er viktig å være grundig informert om gjeldende lover og forskrifter i slike saker.

Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse: Hva endrer seg?

av
tvangsfullbyrdelse, sakskostnader, erstatning, tvangsfullbyrdelsesloven, saksøktes ansvar, rettsgebyrloven, tvangssalg, fast eiendom, borettslagsandeler, merverdiavgift, kostnader, begjæring, tvangsdekning, registre, attester, rettsgebyr, forskrift, Justis- og beredskapsdepartementet, tvangsbruk, fravikelse, gebyr, oppmøte, salgspanthaver, løsøre, verdipapirer, prosessfullmektig, unntak, mer arbeid, hovedregel, klart, begrunnelse

Tvangsfullbyrdelse er en viktig del av det norske rettssystemet, og det er nødvendig å ha regler som regulerer saksøktes ansvar for sakskostnader i slike saker. Denne forskriften, som trådte i kraft 1. februar 2021, gir retningslinjer for hvordan saksøktes ansvar for sakskostnader skal håndteres i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Virkeområdet for forskriften

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er viktig å merke seg at forskriften ikke gjelder for alle typer saker om tvangsfullbyrdelse. Den gjelder ikke for saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI, saker om tvangsdekning etter kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk. Den gjelder heller ikke for saker om fravikelse av fast eiendom etter kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, eller saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Hovedregelen for erstatning

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14, pluss et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dette gjelder med mindre mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig. I så fall forhøyes satsen med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.

Tvangsdekning i spesifikke tilfeller

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i hovedregelen.

Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren også tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Unntak fra hovedregelen

Det finnes unntak fra hovedregelen når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må da begrunnes.

Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver, utlevering av løsøre eller verdipapirer, eller fravikelse av fast eiendom, kan saksøkeren uavhengig av hovedregelen tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen.

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Avsluttende merknader

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021, og den erstatter forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Det er viktig å være oppmerksom på at forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at den trådte i kraft.

Er det lov å kutte trær som går over grensen?

av
naboloven, trær på grensen, naboeiendom, rettigheter, trær og greiner, nabolovens § 12, ulempe, skade, erstatning, konflikter, nabolovens bestemmelser, vederlag, kutte trær, grener, rett til å kutte, merketre, skog, grenselinje, røtter, naboskap, håndtering, unntak, fjerning, regler, eierskap, naboens eiendom, oppskjæring, juridisk ansvar, naboskikk, overhengende trær, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Hva gjør man når trær, greiner og røtter fra ens eget land går over grensen og begynner å forårsake skade eller ulempe på naboeiendommen? Dette er et spørsmål som kan oppstå i naboskapets dynamikk, og heldigvis gir naboloven noen klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner.

Ifølge naboloven § 12 har naboen rett til å kutte eller skjære av trær, greiner og røtter som strekker seg inn på hans eller hennes eiendom og forårsaker skade eller ulempe. Dette er et prinsipp som søker å balansere rettighetene til eiendomseiere og sikre at ingen blir unødig belastet av trær som utvider sitt territorium.

Det er imidlertid viktig å merke seg at denne retten kun gjelder under visse omstendigheter. Først og fremst må det gis varsel til eieren av trærne eller greinene. Varselet gir en mulighet for dialog og samarbeid mellom naboene før eventuelle handlinger blir utført. I tillegg må trærne og greinene ikke ha blitt fjernet innen en rimelig tidsramme etter at varselet ble gitt.

Det er viktig å merke seg at nabolovens § 12 har visse unntak. Regelverket gjelder for eksempel ikke for merketre – trær som er markert for å markere eiendomsgrenser. Disse trærne er ofte en del av den historiske identiteten til eiendommen og er beskyttet fra slike inngrep.

Videre gjelder § 12 heller ikke der det er skog på begge sider av grenselinjen. Dette tar hensyn til situasjoner der vegetasjonen på begge sider av grensen spiller en naturlig rolle i økosystemet og landskapet.

Naboloven har som formål å balansere rettigheter og plikter mellom naboer for å sikre et harmonisk naboskap. Regelverket tar hensyn til både eiendomsrettigheter og hensyn til miljøet. Det er derfor viktig å kjenne til de relevante bestemmelsene i loven og forstå rettighetene og pliktene som kommer med å være en ansvarlig eiendomseier.

Arbeidsbelastning utover den ordinære arbeidstiden – hva er det, og hvilke rettigheter har du?

av
overtid, arbeidstid, arbeidsmiljøloven, rettigheter, ekstra betalt, avtalt arbeidstid, alminnelig arbeidstid, grenser, overtidsarbeid, merarbeid, fleksitid, tilleggsbetaling, timelønn, øvre grenser, arbeidstaker, arbeidsgiver, unntak, tilpasninger, ledende stilling, uavhengig stilling, tariffavtale, regler, arbeidsplass, SEO, søkeord, organisk trafikk, blogginnlegg, norsk bokmål, formelt språk, informasjon, original oppbygging.

Arbeid som utføres utover de lovfestede grensene for vanlig arbeidstid kalles overtidsarbeid. Som arbeidstaker har du rett til ekstra betaling for overtidsarbeid. I denne artikkelen vil vi utforske reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder for overtidsarbeid.

Den avtalte arbeidstiden er utgangspunktet for en arbeidstakers arbeidstid. For at arbeidsgiver kan pålegge overtidsarbeid må det være et spesielt og tidsavgrenset behov for det, i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd. Overtidsarbeid skal derfor ikke være en fast praksis.

Før vi går videre og definerer overtidsarbeid, er det viktig å forstå to begrep: avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid: Avtalt arbeidstid er den arbeidstiden som er fastsatt i den ansattes arbeidsavtale, i henhold til § 14-6 første ledd bokstav j. Arbeidstiden refererer til tiden en arbeidstaker er tilgjengelig for arbeidsgiveren, slik som angitt i § 10-1. Enkelt sagt, det er den tiden du skal være til stede på jobben. Alminnelig arbeidstid er arbeid som utføres innenfor grensene fastsatt i § 10-4. Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av en uke.

Når arbeidstiden overskrider grensene for alminnelig arbeidstid, regnes den ekstra tiden som overtidsarbeid, i henhold til § 10-6 andre ledd. Med andre ord, dersom du arbeider mer enn 9 timer i løpet av 24 timer, eller mer enn 40 timer i løpet av en uke, regnes dette som overtidsarbeid.

Dersom en arbeidstaker jobber mer enn den avtalte arbeidstiden, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid, kalles det ikke overtidsarbeid, men heller merarbeid. La oss ta et eksempel: En arbeidstaker med en avtalt 8-timers arbeidsdag jobber en dag i 8,5 timer. Den ekstra halvtimen anses ikke som overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven, men som merarbeid. For de som har fleksitid, vil merarbeidet gi mulighet for opptjening av ekstra tid som kan tas ut senere.

Når det gjelder overtidsarbeid, skal arbeidstakeren motta høyere lønn enn den vanlige timelønnen. Det skal betales en tilleggsbetaling som utgjør minst 40 %, i henhold til § 10-6 ellevte ledd. Dette betyr at timelønnen for overtidsarbeid skal være minst 140 % av den vanlige timelønnen.

Det finnes også øvre grenser for hvor mye overtidsarbeid en arbeidstaker kan pålegges. Ifølge arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd, skal overtidsarbeidet «ikke overstige ti timer i løpet av en uke, 25 timer over en sammenhengende periode på fire uker, og 200 timer i løpet av 52 uker».

Det er imidlertid unntak og tilpasninger når det gjelder overtidsarbeid. Arbeidstakere i ledende stillinger eller i spesielt uavhengige stillinger er ikke omfattet av bestemmelsene om overtidsarbeid, i henhold til § 10-12 første og andre ledd.

Det er også muligheter for tilpasninger av reglene om overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven, for eksempel gjennom tariffavtaler. Derfor bør du undersøke hvilke regler som gjelder på din arbeidsplass for å være sikker på hva som defineres som arbeidstid, overtidsarbeid og merarbeid.

Ring oss