Vigselsmyndighet i kommunen: En gjennomgang av lovgivningen

Opplysningsplikt, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, taushetsplikt, nødsituasjon, omsorgssvikt, meldingsplikt, psykolog, rettssak, samtykke, alvorlig skade, kommunale tjenester, lovgivning, pasientrettigheter, helsepersonell, barnevern, regelverk, sikkerhet, informasjon, vitne, samfunnets interesse, rettssystem, taushetsbelagte opplysninger, justisminister, politi, sårbarhet, kommunale helse- og omsorgstjenester, planlegging, styring, utvikling.

Det å inngå ekteskap er en høytidelig seremoni som symboliserer kjærlighet og forpliktelse mellom to personer. I Norge er det ikke bare religiøse ledere og domstolene som har myndighet til å vie par. I denne bloggposten skal vi ta for oss en viktig endring i lovverket som utvider vigselsmyndigheten til også å inkludere kommunale aktører.

Denne lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, nå har vigselsmyndighet. Det betyr at de kan gjennomføre ekteskapsinngåelse. Beslutningen om hvem som skal ha denne myndigheten, utover ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre.

Når det gjelder hvem som kan bli tildelt vigselsmyndighet, stilles det ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. Med «ansatt» menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen spesifikt for denne oppgaven. Det er kommunen selv som må vurdere hvem som er egnet til å ivareta denne viktige rollen. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale.

Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt, eller hvis vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Myndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen.

Det er viktig at kommunen til enhver tid har oversikt over hvem som har vigselsmyndighet. Dette er fordi gyldigheten av ekteskapsinngåelsen er betinget av at vigsleren har vigselsmyndighet. For å unngå hyppige skifter og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode.

Kommunen bør også informere om hvem som er vigslere på sine nettsider. Dette vil være til hjelp for innbyggerne, slik at de vet hvem de kan henvende seg til.

Når det gjelder dokumentasjon, skal vigsleren sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Tildelingen av vigselsmyndighet må derfor være skriftlig.

En viktig detalj er at en kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han eller hun er folkevalgt eller ansatt i.

For kommuner som ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, beholder sin vigselsmyndighet, og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene.

Endringen i loven gir kommunene en viktig rolle i det høytidelige øyeblikket når to personer gifter seg. Dette gir mulighet for større fleksibilitet og tilgjengelighet for par som ønsker å gifte seg, og bidrar til å styrke den lokale forankringen av viktige samfunnstjenester.

Ekteskapsloven § 11 – «Fremgangsmåten ved vigsel»

ektefellers underholdsplikt, ekteskapsloven § 38, gjensidig økonomisk ansvar, husholdningsutgifter, felles økonomi i ekteskap, oppfostring av barn, ektefellers juridiske ansvar, økonomisk bidrag i ekteskapet, økonomisk samarbeid mellom ektefeller, familieøkonomi, forsørgelsesplikt, ektefellers plikter i ekteskapet, rettigheter og plikter i ekteskap, økonomiske rettigheter i ekteskapet, økonomisk trygghet i ekteskapet, rettslige spørsmål i ekteskap, samarbeid om økonomi, bidrag til felles utgifter, underhold av barn, økonomisk forpliktelse i ekteskap, avtaler om økonomi i ekteskapet, rettferdig fordeling av økonomiske byrder, samlivsbrudd og økonomi, juridisk rådgivning om ekteskapsøkonomi, familiejuss, rettslige spørsmål ved separasjon, økonomiske avtaler ved samlivsbrudd, barnebidrag etter skilsmisse, rettigheter ved ekteskapelig separasjon, skilsmisseavtaler, økonomisk beskyttelse ved samlivsbrudd.

I det vi navigerer gjennom labyrinten av våre daglige liv, er det flere milepæler som markerer vår reise. En slik markant hendelse er inngåelsen av ekteskap, en tradisjon med røtter dypt forankret i vår samfunnsmessige struktur. I Norge reguleres dette av ekteskapsloven, som gir en omfattende veiledning om betingelsene og prosedyrene knyttet til inngåelse av ekteskap. I denne artikkelen vil vi dykke dypt inn i en spesifikk bestemmelse av ekteskapsloven, nemlig § 11, som omhandler «Fremgangsmåten ved vigsel».

Paragraf 11 i ekteskapsloven spesifiserer hvordan et ekteskap formelt skal inngås. Ifølge denne paragrafen må de to som skal gifte seg, det vil si brudefolkene, møte for en vigsler. Begge må være til stede og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Vigsleren skal da, i nærværet av minst to vitner, erklære dem som ektefolk.

Her er det viktig å merke seg en nøkkeldetalj – vigsleren og vitnene skal være fysisk tilstede under seremonien. Dette betyr at ekteskap inngått i Norge via stedfortreder, eller gjennom digitale løsninger som telefon eller Skype, ikke er gyldig ifølge loven. Dette er en streng regel og det finnes ingen unntak.

Vitnenes rolle i denne prosessen er like viktig, da de fungerer som uavhengige bekreftelser på at seremonien har funnet sted i henhold til loven. Ekteskapsloven krever at minst to vitner over 18 år skal være til stede under vigselen. Disse kan, men trenger ikke å være, forloverne til brudefolkene.

Dersom noen av kravene i Ekteskapsloven § 11 ikke overholdes, er vigselen ugyldig ifølge § 16.

Gjennom denne diskusjonen kan vi se at loven legger vekt på personlig deltakelse, ærlighet og klar hensiktserklæring fra brudefolkene, samt bekreftelse fra uavhengige vitner. Dette bidrar til å sikre at ekteskapet er basert på samtykke og fri vilje, verdier som er av grunnleggende betydning for det norske samfunnet.

I en tid hvor digitalisering har gjennomtrengt nesten alle aspekter av livet, kan det virke restriktivt å nekte muligheten for virtuelle bryllup. Men loven forsøker å opprettholde ekteskapets grunnleggende prinsipper, og sikrer at begge parter har en likeverdig mulighet til å uttrykke sin vilje til å binde seg i denne hellige foreningen.

Prøving av ekteskapsvilkår og formaliteter for ekteskapsinngåelse

prøving av ekteskapsvilkår, Ekteskapsloven § 6, folkeregistermyndigheten, norske statsborgere, utenriksstasjonen, utenrikstjenesteloven, nordiske land, konvensjon, digitalisert prøvingsattest, beviskrav, forlovererklæring, dokumentasjon, ekteskapelig inngåelse, formaliteter, vigselsattest, vigsler, ekteskapelig gyldighet, juridiske forhold, rettigheter og plikter, norsk utenrikstjenestemann, personlig møte, norsk internasjonal privatrett, oppdatering av sivilstandsopplysninger, vigslerens kontor, Justisdepartementets rundskriv, utenlandsk rett.

I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av § 6 i Ekteskapsloven, som pålegger prøving av ekteskapsvilkår før inngåelse av ekteskap. Vi vil også se på spesifikke unntak og prosedyrer som gjelder for norske statsborgere bosatt i utlandet. Videre vil vi belyse beviskravene og dokumentasjonsprosessen som er nødvendig for en vellykket prøving. La oss nå ta en nærmere titt på denne viktige lovgivningen som legger grunnlaget for ekteskapelig inngåelse i Norge.

Paragraf 6 – Prøving av ekteskapsvilkår

§ 6 i Ekteskapsloven fastsetter at før ekteskap kan inngås, må en prøving av ekteskapsvilkårene finne sted. Denne prøvingen utføres som hovedregel av folkeregistermyndigheten, men det er viktige unntak som vi vil utforske nærmere.

Unntak for norske statsborgere uten fødselsnummer

Det er et interessant unntak når det gjelder prøving for norske statsborgere som aldri har vært registrert i Det sentrale folkeregister, altså de som ikke har fått tildelt fødselsnummer. I slike tilfeller vil prøvingen bli foretatt av den norske utenriksstasjonen hvor vedkommende er fast bosatt.

Tilgang til opplysninger via utenrikstjenesteloven

Utenriksstasjonen har fått tilgang til opplysningene i folkeregisteret gjennom utenrikstjenesteloven § 14a. Regelverket for utenriksstasjonens prøving er nærmere beskrevet i forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann.

Samarbeid med nordiske land

Dersom prøving av ekteskapsvilkårene allerede er foretatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige, kan vigsel etter norsk rett gjennomføres uten ny prøving. Dette gjelder så lenge prøvingen fortsatt er gyldig, og det er basert på en konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige.

Beviskrav og dokumentasjon

I lovens § 7 er det en detaljert oppregning av bevisene som brudefolkene må skaffe i forbindelse med prøvingen av ekteskapsvilkårene. Begge parter må fylle ut egen erklæring før prøvingen, og det kreves også forlovererklæringer for hver av brudefolkene.

Ny digital praksis for prøvingsattesten

Prøvingsattesten er nå digitalisert, og den sendes ikke lenger til vigsler, men til brudefolkene selv. De må selv printe ut attesten og ta den med til vigsler. Dette endringen ble innført i mai 2018, med primært digital forsendelse, men fysisk forsendelse for de som ikke er digitale brukere.

Oppbevaring av erklæringer og dokumenter

Brudefolkenes egenerklæringer skal oppbevares i fem år, sammen med forlovererklæringer og andre relevante papirer. Dette gjelder også erklæring om skifte etter lovens § 8. Vigselsbøker skal beholdes ved vigslerens kontor inntil de skal avleveres til et passende statsarkiv.

Konklusjon

Ekteskapslovens § 6 er en viktig bestemmelse som pålegger prøving av ekteskapsvilkårene før ekteskap inngås. Regelverket er utformet for å sikre at alle nødvendige forhold blir grundig vurdert før to personer binder seg sammen juridisk. Vi har sett på spesielle unntak, dokumentasjonsprosessen, samt samarbeidet med nordiske land. Disse tiltakene er avgjørende for å opprettholde ekteskapets gyldighet og sikre at både rettigheter og plikter blir ivaretatt på en korrekt måte.

Ring oss