Å skape og vedlikeholde et inkluderende arbeidsmarked er en grunnleggende utfordring for ethvert samfunn. Tiltakspengeforskriften er et kraftfullt verktøy utformet for å oppmuntre og sikre inntekt til deltakere i arbeidsmarkedstiltak i Norge. I dette blogginnlegget vil vi ta en nærmere titt på hva denne forskriften innebærer og hvordan den fungerer.
Tiltakspengeforskriften har som formål å sikre inntekten til personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak. I denne forstand gjelder den for deltakere i en rekke tiltak, blant annet avklaring, arbeidstrening, oppfølging, opplæring, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidsforberedende trening, arbeid med støtte, og individuell jobbstøtte. Den inkluderer også deltakere fra Norge som deltar i arbeidsmarkedstiltak arrangert utenfor Norge, gitt at tiltaket er tildelt av Arbeids- og velferdsetaten.
Ytterligere, forskriften gir spesifikke regler om utbetaling av tiltakspenger og barnetillegg. For eksempel, tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som har fylt 18 år. Daglig utbetaling er satt til 268 kroner per dag, mens det også gis et barnetillegg på 52 kroner per dag for hvert barn under 16 år som tiltaksdeltakeren forsørger.
Forskriften er også klar over at livet kan by på uforutsette utfordringer. Derfor, for deltakere som mottar tiltakspenger, finnes det regler om meldeplikt. Hver fjortende dag må deltakere melde seg til Arbeids- og velferdsetaten, men det finnes unntak dersom dette vil være unødig tyngende for tiltaksdeltakeren.
En annen viktig del av forskriften handler om forholdet mellom tiltakspenger og andre ytelser. Hovedregelen er at tiltakspenger ikke gis for samme periode som tiltaksdeltakeren har rett til andre ytelser til livsopphold. Det er imidlertid unntak, som for eksempel at en tiltaksdeltaker som mottar barnetrygd eller kontantstøtte kan få barnetillegg.
Samtidig, forskriften er tydelig på at deltakere som mottar lønn fra tiltaksarrangør, ikke har krav på tiltakspenger for samme tidsrom. Men lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen fører ikke til reduksjon av tiltakspengene.
Tiltakspengeforskriften gir også regler for hvordan fravær og opphold i institusjoner, fengsel mv., påvirker retten til tiltakspenger. Generelt sett fører fravær til reduksjon av tiltakspenger, men det finnes unntak. Og det er spesifisert at tiltaksdeltakere som har opphold i institusjoner, fengsel mv., ikke kan motta tiltakspenger samtidig.
Til slutt fastsetter forskriften at utbetalingen av tiltakspenger skjer etterskuddsvis hver fjortende dag, hvilket gir en forutsigbar og regelmessig inntekt for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.