Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.
Erstattet pensjon med omstillingsstønad
En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.
Ny plassering av reglene
De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.