Det å inngå ekteskap er en høytidelig seremoni som symboliserer kjærlighet og forpliktelse mellom to personer. I Norge er det ikke bare religiøse ledere og domstolene som har myndighet til å vie par. I denne bloggposten skal vi ta for oss en viktig endring i lovverket som utvider vigselsmyndigheten til også å inkludere kommunale aktører.
Denne lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, nå har vigselsmyndighet. Det betyr at de kan gjennomføre ekteskapsinngåelse. Beslutningen om hvem som skal ha denne myndigheten, utover ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre.
Når det gjelder hvem som kan bli tildelt vigselsmyndighet, stilles det ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. Med «ansatt» menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen spesifikt for denne oppgaven. Det er kommunen selv som må vurdere hvem som er egnet til å ivareta denne viktige rollen. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale.
Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt, eller hvis vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Myndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen.
Det er viktig at kommunen til enhver tid har oversikt over hvem som har vigselsmyndighet. Dette er fordi gyldigheten av ekteskapsinngåelsen er betinget av at vigsleren har vigselsmyndighet. For å unngå hyppige skifter og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode.
Kommunen bør også informere om hvem som er vigslere på sine nettsider. Dette vil være til hjelp for innbyggerne, slik at de vet hvem de kan henvende seg til.
Når det gjelder dokumentasjon, skal vigsleren sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Tildelingen av vigselsmyndighet må derfor være skriftlig.
En viktig detalj er at en kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han eller hun er folkevalgt eller ansatt i.
For kommuner som ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, beholder sin vigselsmyndighet, og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene.
Endringen i loven gir kommunene en viktig rolle i det høytidelige øyeblikket når to personer gifter seg. Dette gir mulighet for større fleksibilitet og tilgjengelighet for par som ønsker å gifte seg, og bidrar til å styrke den lokale forankringen av viktige samfunnstjenester.