Hva en dødsdisposisjon er nærmere beskrevet her.
De fleste formkravene er de samme for ektepakt og testament. Den sentrale forskjellen er reglene om vitnenes habilitet i arveloven § 61. Så lenge disposisjonen ikke tilgodeser vitnene eller deres slektninger er det ikke noe i veien for at en dødsdisposisjon gjøres i form av ektepakt. Av hensyn til klarhet bør det imidlertid utarbeides to dokumenter.
Det finnes enkelte typer disposisjoner som i realiteten er dødsdisposisjoner, men som likevel må gjøres i ektepakt og som ikke begrenses av arvelovens regler selv om det er dødsdisposisjoner.
Dette er særeie i live, felleseie ved død etter ekteskapsloven § 42 tredje ledd, rett til usikfte med særeie etter ekteskapsloven § 43 første og fjerde ledd, og skjevdeling i live likedeling ved død etter ekteskapsloven § 44 tredje ledd.
Grunnen til at dette er dødsdisposisjoner er at virkningen ved død er en annen enn den er i ved skilsmisse. Det er likevel slik at denne type disposisjoner må gjøres i ektepakt. I og med at formkravene for ektepakt er de samme som for testament vil trolig et dokument som har navnet testament med disse disposisjonene anses som en gyldig ektepakt. Begge ektefellene må imidlertid underskrive da disposisjonene ikke er ensidige.
