Finansiering av gjeldsforhandlingen: Forskudd og ansvar for omkostninger

I dette blogginnlegget skal vi utforske paragraf 3 i konkursloven, som omhandler finansieringen av gjeldsforhandlingen. Vi vil se nærmere på rettens mulighet til å kreve passende forskudd for å dekke omkostningene ved gjeldsforhandlingen, samt hvordan staten har ansvar for å dekke kostnader som skyldneren ikke kan betale. Vi vil også diskutere skifterettens skjønnsmessige adgang til å kreve sikkerhet for kostnader ved gjeldsforhandlingen.

Forskudd og sikkerhet for omkostninger:

Ifølge paragraf 3 i konkursloven, har retten rett til å forlange at skyldneren betaler passende forskudd for å dekke omkostninger ved gjeldsforhandlingen som ikke dekkes av rettsgebyret etter lov om rettsgebyr. Alternativt kan retten kreve at skyldneren stiller sikkerhet for disse omkostningene.

Rettsgebyrloven, som regulerer gebyrene for rettshandlinger, har også bestemmelser som gjelder for gjeldsforhandlingen i henhold til konkursloven. Dette sikrer en enhetlig tilnærming til finansieringen av rettssystemet og gjeldsforhandlingen.

Staten sitt ansvar for omkostninger:

Dersom skyldneren ikke er i stand til å betale omkostningene, pålegger paragraf 3 staten å dekke disse kostnadene. Det er et vilkår for at skifteretten skal behandle en begjæring om gjeldsforhandling at kostnadene for behandlingen av begjæringen blir betalt på forskudd. Skifteretten kan også kreve at skyldneren betaler eller stiller sikkerhet for de øvrige kostnadene ved gjeldsforhandlingen.

Hensikten bak reglene:

Reglene om forskudd og statens ansvar for omkostninger tar hensyn til skyldnerens likviditetssituasjon. Ved å tillate skifteretten å vurdere krav til forskuddsbetaling eller sikkerhet, unngår man å binde beløp som skyldneren kanskje ikke har tilgjengelig. Skifteretten kan dermed ta hensyn til den aktuelle situasjonen og sikre en forsvarlig håndtering av omkostningene.

Risiko og hensiktsmessighet:

Reglene her medfører vanligvis liten risiko for at skyldneren ikke kan dekke kostnadene, ettersom gjeldsforhandlingen ikke vil bli behandlet hvis skifteretten anser det som usannsynlig at skyldneren vil oppnå frivillig gjeldsforhandling eller tvangsakkord. Likevel understreker konkurslovutvalget at det offentlige bør akseptere muligheten for ekstra arbeid og eventuelt tap ved inndriving av kostnadene for å sikre en hensiktsmessig tilgang til gjeldsforhandling.

Paragraf 3 i konkursloven regulerer finansieringen av gjeldsforhandlingen, inkludert krav til forskudd og statens ansvar for omkostningene. Ved å gi skifteretten skjønnsmessig adgang til å kreve forskudd eller sikkerhet, tilpasses finansieringen skyldnerens likviditetssituasjon. Regelverket sikrer en rettferdig og effektiv behandling av gjeldsforhandlingen, samtidig som det tar hensyn til den offentlige sektorens rolle og mulig risiko.

Ring oss