Straffelovens anvendelse i tid

straffeloven forsvarer

Straffeloven endrer seg over tid. Enkelte handlinger gjøres straffbar ettersom utviklingen teknologisk eller i samfunnet tilsies det, mens andre handlinger avkriminaliseres ettersom den politiske vinden snur.

Spørsmålet blir hvilken versjon av straffeloven skal anvendes dersom den har endret seg etter handlingen, men før dom?

Det følger av straffeloven § 3 at det er lovgivningen slik den var på handlingstidspunktet som gjelder, men at dersom lovendringen fører til et gunstigere resultat or den som er siktet så skal likevel lovgivningen slik den er på avgjørelsestidspunktet gjelde.

Straffeloven § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.

Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.

Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.