Det følger av ekteskapsloven § 59 første ledd at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er hovedregelen om skjevdeling ved ektefelleskifte.
La oss si at Per i 2017 arver en hytte av sin mor til en verdi av kr 1 000 000. Ved en eventuell skilsmisse i 2018 kunne Per krevd verdien skjevdelt, men la oss si at Per dør i 2018 og etterlater seg et særkullsbarn. Spørsmålet er da om et krav om skjevdeling kan gjøres gjeldende av Per sitt særkullsbarn.
Svaret er i utgangspunktet ja.
Forholdet mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger reguleres i ekteskapsloven § 77:
Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.
Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve:
| a. | forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d, |
| b. | vederlag etter § 63 eller |
| c. | lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65. |
Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven.
Bestemmelsen slår fast at reglene i ekteskapsloven kapittel 12 skal legges til grunn i arveoppgjøret. Det vil si at arvingene trer inn i avdødes rettigheter.
Dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet i uskiftet faller imidlertid retten til skjevdeling bort. Hvis et særkullsbarn ønsker å kreve skjevdeling må han derfor ikke samtykke til at gjenlevende overtar boet i uskifte.
Vurderingen blir da om verdien klart kan føres tilbake til midler en ektefelle har ervervet ved gave. Det må heller ikke medføre et åpenbart urimelig resultat jf. ekteskapsloven § 59 annet ledd om skjevdeling.
Rettspraksis viser imidlertid at gjenlevende ektefelle ofte får medhold i krav at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdelingen. Dette da det fort kan medføre et urimelig resultat for gjenlevende.
