Når en bedrift går konkurs, blir alle dens eiendeler og krav omgjort til penger. Dette er starten på prosessen med å fordele midlene blant kreditorene i henhold til dekningsloven og prioritetsrekkefølgen som er fastsatt i kapittel 9.
Massekrav, som inkluderer lønn for arbeid etter konkursåpningen, honorar til bostyrer og krav som oppstår under bobehandlingen, er de første som blir betalt. Disse kravene rettes mot konkursboet selv, ikke mot den konkursrammede bedriften. Massekravene blir tilgodesett før noe av boets midler går til dekning av andre typer krav.
Etter at massekravene er dekket, begynner fordelingen av gjenværende midler til kreditorene. Prioritetsrekkefølgen er fastsatt i dekningsloven kapittel 9, og den sikrer at visse typer krav får fortrinnsrett. For eksempel vil lønnskrav som er fortrinnsberettiget av første klasse motta dekning først. Fordelingen av midler skjer forholdsmessig, og hvis boet ikke kan dekke alle kravene i en bestemt klasse fullt ut, får kravene den samme prosentvise dekningen.
De fortrinnsberettigede lønnskravene som ikke kan dekkes av boets midler, blir normalt dekket av lønnsgarantiordningen. Staten har deretter et regresskrav mot boet for beløpet som lønnsgarantiordningen har dekket. Dette regresskravet har også fortrinnsrett i boet.
Etter at de fortrinnsberettigede kravene er dekket, blir gjenværende midler brukt til å betale fortrinnsberettigede krav av andre klasse, som inkluderer visse typer skatte- og avgiftskrav.
Hvis det fortsatt er midler igjen etter å ha dekket de fortrinnsberettigede kravene, blir de fordelt på de ikke-fortrinnsberettigede, alminnelige kravene. Dette kan inkludere reiseregninger eller lønnskrav som er eldre enn 4 måneder før fristdagen. Imidlertid er det sjelden nok midler i konkursboet til å dekke disse kravene i stor grad.