Høyesterett har avsagt en dom med referansen
HR-2018-2344-A .
Lovdata sammenfatter dommen slik:
Fastlegen sykmeldte en pasient med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», etter at pasientens sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykmeldingen forlenget, etter at pasienten hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren. Høyesterett kom til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten selv hadde vært syk. Hun hadde derfor ikke krav på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Det ble lagt avgjørende vekt på de begivenhetsnære bevisene. Verken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen til NAV i tilknytning til den aktuelle sykmeldingsperioden inneholdt således opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som viste at pasienten da hadde en «sykdom» i lovens forstand. Det fikk da ikke avgjørende betydning at fastlegen og pasienten hadde gitt utfyllende opplysninger i lagmannsretten tre år senere. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet ble frifunnet.
Folketrygdloven § 8-4 første ledd lyder
§ 8-4.Arbeidsuførhet
Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.
Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.