I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver leder for Oslo Høyre Heidi Nordby Lunde at det er økonomisk høyrisikosport for kvinner å være hjemmeværende med barna. Det vises i denne sammenheng til tapte trygde- og pensjonsrettigheter.
Reglene for alderspensjon og uføretrygd er kompliserte, og man kan,
på grunn av beregningsreglene i folketrygdloven § 12-9 jf. § 12-11, få en ubehagelig overraskelse hvis man ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 3 av de siste 5 årene. Videre vil retten til alderspensjon bli mindre som følge av lavere inntekt.
Et annet problem, som ikke løftes av Lunde, er at mange velger å bo sammen uten å gifte seg. I en slik situasjon vil den som velger å være hjemme med barna som utgangspunkt ikke ha krav på deler av verdien av den andres eiendeler ved samlivsbrudd.
Når to personer lever som samboere endrer det som utgangspunkt ikke formuesforholdet mellom partene. Hvis de gifter er imidlertid utgangspunktet likedeling av verdiene som skapes i ekteskapet. Når den ene ektefellen er hjemme med barna og den andre har inntekt og kan opparbeide seg formue, er det rimelig at denne formuen deles.
Det er imidlertid de færreste som gifter seg for å inngå en juridisk avtale. For mange samboere er derfor en samboerkontrakt et godt alternativ.
Å være hjemme med barn uten å gifte seg er derfor økonomisk høyrisikosport. Det finnes imidlertid noe som kan gjøres for å redusere denne risikoen. Dette er forsikringer og ekteskap eller samboerkontrakt.
Den andre siden av mynten, er at det i barnefordelingssaker vektlegges av domstolene hvem som har hatt hoveddelen av omsorgen for barne frem til samlivsbrudd. I og med at norske domstoler er varsomme med i idømme delt bosted blir det som regel enten mor eller far som får den daglige omsorgen for barna hvis saken skulle havne i rettsystemet. I en slik situasjon vil den forelderen som har vært ute i arbeid stille dårligere enn den som har vært hjemme med barna. Barnefordelingssaker avgjøres imidlertid konkret, og det er flere andre faktorer som spiller inn.
