skifte – Advokatfirmaet Wulff

Arveloven § 120: Beslutninger under skifte – krav om enighet

25. juli 2023 av Advokaten

Arvelovens § 120 handler om hvordan beslutninger under et privat skifte skal treffes mellom arvingene. Det stilles krav om enighet mellom arvingene for å treffe avgjørende beslutninger. Arvingene har imidlertid mulighet til å gi en eller noen myndighet til å treffe beslutninger som skal være bindende for alle. Dette kan avhjelpe den praktiske utfordringen ved å oppnå enstemmighet blant et større antall arvinger.

Bestemmelsen oppstiller en hovedregel om forholdet mellom arvingene under skiftet. Den slår fast at det i utgangspunktet kreves enstemmighet blant arvingene for å treffe avgjørelser under skiftet. Det understrekes likevel at det er rom for fleksibilitet og pragmatisme i praksis.

Kravet om enighet gjelder generelt sett alle arvinger, men med visse unntak. For eksempel omfatter kravet ikke en arving som etter testament kun skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Dette kan bidra til en mer effektiv prosess for håndtering av skiftet. Kravet om enighet omfatter heller ikke en arving med ukjent adresse eller en arving som ikke svarer på henvendelser om skiftet.

Det er også viktig å merke seg at en arving kan forplikte de øvrige arvingene på boets vegne når det gjelder tiltak som er nødvendige og forholdsmessige for å verne verdier i boet. Dette gir en enkelt arving muligheten til å handle på en måte som beskytter boets interesser, selv om det ikke er oppnådd enighet blant alle arvingene.

Arveloven § 120 er en viktig bestemmelse som bidrar til å balansere hensynet til en effektiv håndtering av skiftet med hensynet til arvingenes interesser. Det er derfor av stor betydning at arvinger er klar over reglene og forstår hvordan de skal anvendes.

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

25. juni 2023 av Advokaten

Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Inngå nytt ekteskap etter skilsmisse eller tap av ektefelle – Veien videre

1. juni 2023 av Advokaten

eiendomsregistrering, anleggseigedom, matrikulering, plan- og bygningsloven, dokumentasjon, byggetillatelse, privatrettslige avtaler, oppretting av anleggseiendom, grenser for anleggseiendom, eiendomsutvikling, eigarseksjon, eiendomsskjønn, lovkrav for anleggseiendom, eiendomsrettigheter, eiendomsforvaltning, eiendomslov, eiendomsutviklingsprosessen, juridiske krav for anleggseiendom, eiendomsrettslige spørsmål, eiendomsprosedyrer, byggeprosjekter, eiendomsdokumentasjon, eiendomsbehandling, eiendomslovverk, eiendomstilganger, eiendomsavtaler, matrikuleringsprosessen, eiendomsregulering, matrikkeldata, eiendomsinformasjon, eiendomslovgivning

Når livet tar nye vendinger, og du står overfor muligheten for å inngå et nytt ekteskap etter en skilsmisse eller tapet av en ektefelle, er det visse formelle prosedyrer som må følges. En av disse prosedyrene inkluderer å søke om en prøvingsattest fra Skatteetaten (folkeregisteret).

Prøvingsattesten er en viktig dokumentasjon som kreves av norske myndigheter for at ekteskapet skal være gyldig. I denne sammenhengen vil Skatteetaten be deg og din tilkommende ektefelle om nødvendig dokumentasjon som bekrefter at det har vært et skifte med tidligere ektefelle eller eventuelle arvinger. Ved spørsmål angående dokumentasjonen for skiftet, kan du enkelt ta kontakt med Skatteetaten for veiledning og assistanse.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner der du ikke har eller kan skaffe til veie dokumentasjon som bekrefter at det har vært et skifte eller at tidligere ektefelle er bortgangen. I slike tilfeller er det mulig å søke om fritak fra dokumentasjonskravet ved å henvende deg til Statsforvalteren.

Statsforvalteren vil behandle søknaden din dersom det har gått mindre enn to år siden skilsmissen eller tapet av din ektefelle. Det er viktig å samarbeide med Statsforvalteren og følge deres prosedyrer for å sikre en smidig behandling av søknaden din.

Å inngå et nytt ekteskap er en betydningsfull begivenhet i livet ditt, og det er viktig å være oppmerksom på de juridiske kravene og prosedyrene som er knyttet til denne prosessen. Ved å følge nødvendige steg og samarbeide med relevante myndigheter som Skatteetaten og Statsforvalteren, kan du trygt og effektivt ta dette neste skrittet i ditt personlige liv.

Husk at hvert tilfelle kan være unikt, og det kan være fornuftig å konsultere med fagpersoner for å sikre at dine spesifikke omstendigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Livet byr på nye muligheter, og med riktig veiledning kan du se frem til en lykkelig og lovlig inngåelse av ditt nye ekteskap.

Gaver mellom ektefeller – Ektepakt

15. mai 2023 av Advokaten

odelsrett, odelsloven, etterkommere, arverett, jordbruk, eiendomsrett, odelsarv, norsk lov, odelsberettiget, jordeiere, odelshevd, odelsrettshavere, familiearv, juridiske rettigheter, nedarving, eiendomsarv, odelsrettigheter, odelslovgivning, odelsrettstvister, odelsrettslige krav, samboere, ektefeller, odelsloven § 8, unntak fra odelsrett, odelsrett i praksis, odelsrett og sameie, odelsrett og samlivsbrudd, odelsrettshjemmel, odelslovgivning i Norge. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når ektefeller ønsker å gi hverandre gaver av større verdi, som eiendom, båt eller bil, er det viktig å være oppmerksom på hvordan dette skal dokumenteres og sikres. For å sikre at gaven er gyldig og rettskraftig, må den inkluderes i en ektepakt. Tinglysing av ektepakten er nødvendig for å oppnå rettsvern for gaven.

Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder gaver som anses som vanlige, eller gaver som består av pensjon, livsforsikring, livrente eller lignende økonomiske ordninger som sikrer den andre ektefellen.

Dere kan også avtale spesifikke vilkår for gaven, slik som borett, bruksrett og forkjøpsrett. Imidlertid er det ikke tillatt å avtale at gaven skal returneres til giveren dersom ekteskapet skulle ta slutt.

Hvis du planlegger å gi eiendom i gave til din ektefelle, må du også huske på å tinglyse det nye eierforholdet hos Kartverket for å sikre rettsvern for gaven.

Det er viktig å huske at når dere gir hverandre gaver, er det eiendomsretten til gaven som overføres. Med mindre gaven er gjort til mottakerens særeie, vil verdien av gaven være en del av felleseie som i utgangspunktet skal deles likt ved skifte. Så selv om gaven er gitt i kjærlighet og omtanke, er det viktig å tenke nøye gjennom hvordan den skal behandles juridisk og økonomisk for å unngå misforståelser og konflikter i fremtiden.

Ektepakt etter ekteskapsloven kapittel 11

17. mars 2023 av Advokaten

Ektepakter er et viktig tema innenfor norsk ekteskapslovgivning. Kapittel 11 i ekteskapsloven omhandler ektepakter og regulerer kravene for at en ektepakt skal være gyldig og bindende for ektefellene og deres arvinger.

For det første må ektepakten være skriftlig og signert av begge ektefellene samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. Det er også viktig at vitnene er klar over at det er en ektepakt som skal inngås. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Hvis en ektefelle krever samtykke fra verge, må samtykket gis på samme måte.

For at en ektepakt skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. Hvis ektepakten overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må den også tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige reglene. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Ektepakter gir ektefellene mulighet til å avtale økonomiske og andre rettsforhold seg imellom. Det kan for eksempel være avtale om fordeling av formue ved skilsmisse eller død, eller om hvem som skal ha ansvar for felles gjeld. Ektepakter kan være særlig nyttig når ektefellene har ulik økonomisk styrke eller dersom en av ektefellene har arvet eller fått en større gave.

Det er viktig å merke seg at ektepakter kan være komplekse, og det kan være lurt å søke juridisk rådgivning før man inngår en ektepakt. En ektepakt som ikke oppfyller kravene i loven, kan nemlig være ugyldig og dermed ikke ha rettsvern. Det kan også være vanskelig å endre eller oppheve en ektepakt etter at den er inngått.

I sum er ektepakter et viktig verktøy for å regulere rettigheter og plikter mellom ektefeller. Det er derfor viktig å forstå kravene for at en ektepakt skal være gyldig og å søke profesjonell hjelp dersom man er usikker på hvordan man skal gå fram.

Skiftetakst

5. juni 20239. januar 2023 av Advokaten

separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.

Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.

Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.

En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.

Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.

Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:

Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
Skiftetakst ved dødsbo
Skiftetakst ved konkurs
Skiftetakst ved odelsrett

For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.

Når bør man velge uskifte og når bør man velge arv?

22. september 202018. juni 2020 av Advokaten

Når en ektefelle dør, har gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felles livsarvinger. Det samme har samboere, men uskifte er begrenset til felles bolig og innbo samt fritidsbolig og bil som har tjent til felles personlig bruk. En livsarving er barn, barnebarn, oldebarn etc. En ektefellen eller samboer kan istedet for å sitte i uskifte velge å motta arv. Det er ikke mulig å både motta arv og sitte i uskifte, men velger man uskifte vil man motta arv hvis man skifter senere mens man fortsatt lever. Arveretten for en ektefelle er på 1/4 av dødsboets nettoverdier eller 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Samboere har bare krav på 4 G.

Hvorvidt det er fornuftig å velge arv eller uskifte avhenger av flere forhold. Er den gjenlevende ung, vil det som regel være fornuftig å velge å motta arv. Grunnen til dette er at alt gjenlevende har av inntekt etter at uskifteboet tok til vil inngå i uskifteboet. Den som sitter i uskifte må videre skifte hvis han eller hun gifter seg eller har en samboer i mer enn to år. Skal man uansett skifte mens man lever, er det som regel lurt å gjøre dette så tidlig som mulig.

Hvis dødsboets formue var på 4 G eller mindre er det aldri fornuftig å velge usikifte. Grunnen til dette er at ektefellen i stedet kan velge å arve verdiene i boet og vil sitte igjen med like mye uten uskifteboets begrensninger.

Hvis avdøde hadde flere arvinger, og noen av disse var ikke gjenlevendes livsarvinger, vil det ofte være fornuftig å ta arv i stedet for å sitte i uskifte, hvis man ønsker å sikre egne arvinger.

Eksempel: A og B er gift. A har sønnene C og D i fra før av som ikke er B sønner. A og B har datteren E sammen. A dør. A og B har en samlet formue på kr. 4 millioner. De har bare likedelingsmidler jf. ekteskapsloven § 58. I dette tilfeller vil det være kr. 2 millioner i arv som skal fordeles. Velger B å ta arv, mottar hun 1/4 i arv det vil si kr. 500 000, mens hennes datter E mottar kr. 500 000, og C og D mottar kr. 500 000 hver. Velger B i stedet å sitte i uskifte kan hun sitte med kr. 666 667 i uskifte, mens sønnene C og D har krav på 666 667 kr hver i arv. B sitter i dette tilfellet igjen med kr. 166 667 mer ved å velge uskifte, men blir underlagt begrensingene som uskifte medfører, og hennes datter må vente til hun dø før hun mottar arv.

Ønsker du hjelp i din skiftesak? Kontakt vår skifteekspert her: Kontaktskjema

Hvem er parter ved oppgjør etter ekteskapsloven?

7. januar 2020 av Advokaten

Alle ekteskap avsluttes. Enten ved skilsmisse eller ved død. Det er dermed tre ulike partskonstellasjoner som kan oppstå ved det økonomiske oppgjøret etter ekteskap.

Den første er oppgjør mellom to ektefeller. Ved skilsmisse lever begge parter og det må gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem.

Den andre mulige partskonstellasjonen er en ektefelle og et dødsbo. Hvis den ene dør, og den andre ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, blir det et oppgjør mellom den gjenlevende ektefelle og dødsboet til avdøde. Dette skifte gjennomføres etter de samme regler som for skifte mellom ektefeller, men etter skiftet er gjennomført må dødsboet skiftes. Denne type skifter kalles sammensatt skifte.

Den tredje mulige partskonstellasjonen er to dødsbo. Hvis den ektefellen som døde sist satt i uskifte frem til hun døde, vil det måtte skiftes mellom de to dødsboene før arven gjøres opp. Dette er uproblematisk hvis ektefellene bare hadde felles barn som arvinger og ikke har skrevet testament, da arvingene etter begge dødsboene da er de samme, og det er da ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det er skrevet testament eller arvingene er ektefellenes foreldre, eller en av ektefellene hadde særkullsbarn, så vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer, og det vil måtte skiftes mellom boene før dødsboene skiftes. Som utgangspunkt deles formuen i uskifteboet i to like store deler, men det er unntak fra dette ved særeie jf. arveloven § jf. arveloven § 26.

Hva betyr felleseie?

7. desember 2019 av Advokaten

Felleseie er et begrep for det ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie oppstår bare ved ektepakt eller ved at det bestemmes fra giver eller arvelater.

Utgangspunktet er at felleseie skal likedeles, men dette er bare utgangspunktet. Alt som ektefellen kan føre tilbake til midler han hadde før ekteskapet kan skjevdeles. Videre kan arv og gave skjevdeles.

Når ekteskapet oppløses må felleseie skiftes, enten ved privat skifte eller offentlig skifte.

Hva er skifte?

7. november 2019 av Advokaten

Skifte betyr deling og brukes i for å beskrive delingen delingen som skjer ved opphører av ekteskap eller ved fordeling av arv i forbindelse med død eller skifte av uskifte.

hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes. Felleseie er et begrep for alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie er bare det som er bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver eller arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. I de fleste sakene er privat skifte det som har mest for seg ved skifte mellom ektefellene, men begge kan begjære offentlig skifte, og i enkelte saker kan offentlig skifte være fornuftig.

Hvis ekteskapet oppløses ved død kan kan den gjenlevende under gitte forutsetninger sitte i uskifte, eller velge å skifte. Når et skifte innebærer både fordelingen etter ekteskapet og fordelingen av dødsboet kalles det for et sammensatt skifte. Gangen i et sammensatt skift er at det først gjøres en fordeling mellom gjenlevende og dødsboet etter ekteskapslovens regler før dødsboet gjøres opp etter arvelovens regler.

Prosessen med å gjøre opp et dødsbo kalles også skifte. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge hvorvidt de ønsker å overta boet til privat skifte, eller om de ønsker offentlig skifte. Om offentlig eller privat skifte er fornuftig avhenger av om det er tvist, hva tvisten gjelder, samt gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er rimeligst og er derfor som hovedregel å foretrekke.