ekteskapsoppløsning

Opphør av ektefellens arverett ved separasjon og skilsmisse

av
arverett, ektefelle, separasjon, skilsmisse, Arveloven § 11, arv og skifte, familielov, arverettigheter, testament, juridiske prosesser, arv etter separasjon, rettigheter ved skilsmisse, ekteskapsoppløsning, arv og rettslig oppgjør, familielovgivning, arv og ekteskapsstatus, arv etter dødsfall, arveoppgjør, arverettslige bestemmelser, ekteskapsrettslige konsekvenser

Ektefellers rettigheter når det gjelder arv er underlagt en rekke bestemmelser som tar hensyn til ekteskapets status og situasjonen ved arvelaterens død. En av disse bestemmelsene er nedfelt i Arveloven § 11, som regulerer hvordan ektefellens arverett påvirkes av separasjon og skilsmisse.

Bakgrunn og intensjon

Hensikten med denne bestemmelsen er å klargjøre konsekvensene av separasjon og skilsmisse når det gjelder ektefellens arverettigheter. Dette er av stor betydning for å sikre at arvelaterens ønsker blir ivaretatt i tråd med den faktiske familiesituasjonen.

Ektefellens arverett før opphør

Før vi går nærmere inn på hvordan separasjon og skilsmisse påvirker arveretten, la oss se på ektefellens arverett i utgangspunktet. Ifølge §§ 8 og 9 i Arveloven har ektefellen rett til en viss del av arven, avhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger eller nærmeste slektsarvinger. Dette utgjør normalt en andel som kan variere basert på familieforholdene.

Opphør av arverett ved separasjon og skilsmisse

Arveloven § 11 fastslår klart at dersom en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og denne begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren eller retten før dødsfallet, opphører ektefellens arverett etter §§ 8 og 9. Dette betyr at ektefellen ikke lenger har rett til å arve i samsvar med disse bestemmelsene.

Formålet med opphøret

Opphøret av arveretten i slike tilfeller tjener til å sikre at ektefellens ønske om å avslutte ekteskapet blir respektert og at arvelateren ikke blir tvunget til å etterlate arv til en ektefelle som ikke lenger er ønsket som arving.

Unntak fra opphøret

Det er likevel viktig å merke seg at det finnes unntak fra opphøret av ektefellens arverett. Hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om separasjon eller skilsmisse, gjelder ikke opphøret. Dette tar hensyn til situasjoner der det av praktiske eller følelsesmessige årsaker ikke har vært mulig å gi melding om slike juridiske prosesser.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

av
vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

av
forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Skjevdeling etter ekteskap: Hvordan fungerer det juridisk?

av
skjevdeling, ekteskapsloven, formuefordeling, arv og gave, økonomiske rettigheter, rettferdig fordeling, skjevdelingsregler, verdifastsettelse, skjæringstidspunkt, skjevdelingskrav, økonomisk oppgjør, juridisk rådgivning, skjevdeling av eiendeler, særeie, skjevdeling av gjeld, ekteskapsoppløsning, skjevdelingsprosessen, rettslig prosess, skilsmisse og formue, nettoverdi, skjevdelingsrett, skjevdeling av arv, skjevdeling av gaver, arv og formue, skjevdeling av eiendom, arv og rettigheter, skjevdeling av verdiøkning, skjevdeling av avkastning, ekteskap og verdifordeling, økonomisk tvist.

Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.

I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: “Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”

Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.

Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.

Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.

Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.

Hva er unntakene til likedeling av verdier i en skilsmisse?

av
ekteskapsskilsmisse, formuefordeling, likedeling, vermånsfordeling, skjæringstidspunkt, gjeld og verdifordeling, økonomisk oppgjør, ektefelleavtale, juridisk rådgivning, felleseiemidler, særeiemidler, skiftetakst, nettoverdi, økonomiske rettigheter, ektefellekonflikt, ekteskapsoppløsning, forholdsmessig fradrag, rettslig prosess, økonomisk tvist, skilsmisseavtale, verdi ved avtale, ekteskapsloven, eiendeler og gjeld, rettferdig fordeling, fordeling av formue, skjevdeling, verdifordelingsprosessen, avtalebrudd, verdifastsettelse, formuesoppgjør, overtakst, salg av eiendeler.

I utgangspunktet følger ekteskapsloven en klar og rettferdig prinsipp om at alle verdier skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles likedeling, og det er nedfelt i ekteskapsloven § 58. Men selv om dette prinsippet er klart, kan det oppstå unntakssituasjoner som gir rom for ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. La oss se nærmere på de faktorene som kan påvirke denne prosessen.

Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Dette betyr at hver part har rett til halvparten av verdien av det den andre ektefellen eier, inkludert eiendeler de eier sammen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er nettoverdien av eiendelene som skal deles. Dette betyr at ektefellene først kan trekke fra den gjelden hver av dem er ansvarlig for.

Når ektefeller er sammen ansvarlige for gjeld, vil det bli gjort et fradrag for den forholdsmessige delen av gjelden som ektefellen er forpliktet til overfor kreditorene. I tillegg, hvis en ektefelle bare har midler som tilhører felleseie, kan det gjøres fradrag for all gjeld de har.

Men hva skjer når gjelden er knyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie? I slike tilfeller kan det bare kreves fradrag hvis den totale verdien av særeiet og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag.

Det kan også oppstå situasjoner der en ektefelle har større gjeld enn verdien av hans eller hennes eiendeler. I slike tilfeller vil det ikke være likedelingsmidler tilgjengelig. Likevel har denne ektefellen krav på halvparten av verdien av felleseiemidlene som tilhører den andre ektefellen.

Det er viktig å merke seg at verdiene som skal inkluderes i delingsgrunnlaget er de som eksisterte ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet kan variere, og det kan være når separasjon eller skilsmisse ble begjært, da samlivet ble brutt, da ektefellene avtalte deling, eller når krav om deling ble levert til retten. Verdier og gjeld som ektefellene skaffer seg etter skjæringstidspunktet, skal normalt sett ikke inkluderes i likedelingen.

Selv om likedeling er hovedprinsippet, viser disse unntakene at det kan oppstå ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. Derfor er det viktig å forstå de juridiske aspektene knyttet til verdifordeling og søke juridisk rådgivning i tilfeller der det oppstår tvister eller spørsmål om fordelingen av eiendeler i en ekteskapsskilsmisse.

Fastsettelse av verdier ved ektefelleskifte: Hva skjer når avtalen mangler?

av
ektefelleskifte, verdifastsettelse, skiftetakst, omsetningsverdi, ektefelleavtale, verdifordeling, økonomisk skilsmisse, takstmann, eiendelsverdi, ekteskapsoppløsning, eiendomsfordeling, rettslig verdisetting, ektefelles rettigheter, skifterett, ekteskapsloven, formuesoppgjør, juridisk rådgivning, rettslig prosess, økonomisk tvist, avtalebrudd, ektefellekonflikt, økonomisk oppgjør, overtakst, salg av eiendeler, rettferdig fordeling, rettstvist, takstbransje, ekteskapsskilsmisse, verdifastsettelsesprosessen, skilsmisseavtale, verdiberegning.

I en tid hvor stadig flere ekteskap oppløses, er det viktig å forstå hvordan verdier skal fordeles når ektefeller går hver til sitt. En sentral problemstilling i denne sammenheng er fastsettelsen av verdien på eiendeler som skal deles mellom partene. Hva skjer når ektefellene ikke blir enige om verdien ved avtale?

Som en hovedregel vil omsetningsverdien av eiendelene legges til grunn hvis ektefellene ikke kommer til enighet. Dette innebærer at verdien som en gjenstand ville hente på det åpne markedet brukes som referansepunkt. Omsetningsverdien kan fastsettes ved å legge gjenstanden ut for salg eller ved å innhente en uavhengig takstmann som begge ektefellene er enige om.

Dersom ektefellene ikke klarer å enes om den fastsatte taksten, er det mulig å kreve en skiftetakst i henhold til ekteskapsloven § 69. Skiftetakst er en rettslig bindende verdifastsettelse av gjenstanden som gjennomføres av skifteretten. Normalt sett blir skiftetaksten satt til omsetningsverdien av eiendelen.

Skiftetakst kan kreves uavhengig av om skiftet skjer offentlig eller privat. Kostnadene knyttet til taksten eller skiftetaksten anses som en fellesutgift for ektefellene.

Men hva skjer hvis man er misfornøyd med skiftetaksten og ønsker en ny takst, kalt overtakst? Det er adgang til å begjære en overtakst, men det er viktig å merke seg at en ubegrunnet begjæring om overtakst, der den som begjærer overtakst ikke får medhold i at taksten må settes annerledes, kan føre til at den som begjærer overtakst må dekke alle omkostningene knyttet til overtaksten selv.

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene har også en løsning. Enhver av ektefellene kan kreve at slike eiendeler blir solgt i henhold til ekteskapsloven § 71.

I en tid hvor økonomiske interesser og verdier spiller en viktig rolle i ekteskapelige konflikter, er kunnskap om hvordan verdier fastsettes og fordeles en essensiell komponent. Det er derfor viktig å søke rådgivning fra en juridisk ekspert for å sikre en rettferdig og korrekt verdifastsettelse i tilfeller der ektefeller ikke kan enes om dette selv.

Kan et samlivsbrudd føre til skilsmisse?

av
samlivsbrudd, skilsmisse, Ekteskapsloven § 22, samlivsbruddsprosess, separasjon, rettslig skritt, samlivsbruddslov, skilsmisseregler, to års samlivsbrudd, separasjonstid, juridisk separasjon, skilsmisse etter samlivsbrudd, ekteskapssamliv, statsforvalter, ekteskapsoppløsning, separasjonsbevilling, rettslige krav, adskilt liv, parforholdsendring, familie- og ekteskapslov, juridisk separasjon, skilsmisseprosessen, samlivsavslutning, ekteskapsrådgivning, rettslig separasjon, samlivsavslutning, rettslig separasjon, ekteskapsoppløsning, skilsmisseadvokat, ekteskapsrådgivning, parforholdsbrudd, familielovgivning.

Når et ekteskap havarerer, er det ofte et tidspunkt der ektefellene vurderer sine rettslige alternativer. Ekteskapsloven, som regulerer ekteskapet og de juridiske aspektene knyttet til det, gir klare retningslinjer for hvordan skilsmisse kan oppnås etter et samlivsbrudd. Men hva sier loven egentlig om dette? La oss se nærmere på Ekteskapsloven § 22 og dens bestemmelser om skilsmisse etter samlivsbrudd.

Skilsmisse etter to års samlivsbrudd

Ifølge Ekteskapsloven § 22 har hver av partene i ekteskapet rett til direkte skilsmisse når samlivet faktisk har vært brutt i minst to år. Dette er en betingelse som må oppfylles for å kunne søke om skilsmisse på dette grunnlaget. Denne bestemmelsen gir ektefellene en rettslig vei ut av ekteskapet når de har vært adskilt i en lengre periode.

Krav til atskillelse og virkning etter bruddet

Når det gjelder kravet til atskillelse og virkningen av samlivet etter bruddet, er det mye som likner på bestemmelsene om separasjon i separasjonstiden, som vi tidligere har diskutert. Dette betyr at forholdet mellom ektefellene må være faktisk avsluttet i minst to år før de kan søke om skilsmisse etter § 22.

Søknad om skilsmisse etter separasjon

En interessant nyanse er at selv om det er gitt separasjonsbevilling etter § 20, kan ektefellene likevel begjære skilsmisse etter § 22 basert på faktisk samlivsbrudd. Dette gir ektefellene en alternativ rute til skilsmisse dersom de allerede har vært adskilt i to år uten en separasjonsbevilling.

Statsforvalterens rolle

Når det kommer til søknader om skilsmisse etter § 22, spiller statsforvalteren en viktig rolle. Hvis det foreligger en uttrykt enighet mellom ektefellene om at atskillelseskravet i § 22 er oppfylt, kan statsforvalteren behandle søknaden. Dette krever en aktiv bekreftelse fra begge parter om at de er enige om at de har vært adskilt i minst to år.

Hvis det ikke er enighet om dette mellom partene, eller den andre parten ikke svarer på henvendelsen fra statsforvalteren, skal saken avvises. Dette understreker viktigheten av å ha en uttrykt enighet i skilsmissesaken, da det ikke er tilstrekkelig med stilltiende samtykke eller mangel på uttrykt uenighet.

Selvstendig bevisvurdering

Selv når det foreligger enighet mellom partene, må statsforvalteren gjennomføre en selvstendig bevisvurdering av om atskillelseskravet i § 22 er oppfylt. Dette innebærer å innhente relevante opplysninger, inkludert informasjon fra folkeregisteret, for å bekrefte at ektefellene faktisk har vært adskilt i minst to år.

Domstolens kompetanse

I tilfeller der det ikke er uttrykt enighet mellom partene eller der det er tvil om atskillelseskravet er oppfylt, vil domstolen være ansvarlig for å treffe avgjørelsen om skilsmisse.

Oppsummering

Ekteskapsloven § 22 gir ektefellene en juridisk vei ut av ekteskapet når samlivet har vært brutt i minst to år. Prosessen innebærer en grundig vurdering av atskillelseskravet og en rolle for statsforvalteren i saker der det er enighet mellom partene. Denne bestemmelsen gir en juridisk ramme for å håndtere skilsmisse etter et samlivsbrudd og sikrer at prosessen utføres i samsvar med lovens krav.

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

av
Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Ring oss