I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.
Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.
En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.
Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.
Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.
I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.
Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.