likedeling – Advokatfirmaet Wulff

Private eller offentlige eiendelsfordeling: Hva er den beste tilnærmingen?

4. januar 2024 av Advokaten

Eiendelsfordeling, Privat skifte, Offentlig skifte, Ektefeller, Skilsmisse, Separasjon, Eiendelsavtale, Skifterett, Juridisk rådgivning, Fordeling av verdier, Formuesgjenstander, Ektepakt, Avtalefrihet, Forhandlinger, Konflikthåndtering, Rettslig bindende, Juridiske spørsmål, Rettferdig fordeling, Økonomisk sårbarhet, Beskyttelse, Eiendelsfordelingssaker, Ekteskapsloven, Likedeling, Advokathjelp, Avtalevilkår, Rettslige beslutninger, Rettslige prosesser, Familiejuridikk, Privat avtale, Offentlig rett, Eiendelskonflikter.

Ektefeller som står overfor eiendelsfordeling etter en separasjon eller skilsmisse, har ofte valget mellom to hovedmetoder: privat skifte eller offentlig skifte. Hva er forskjellene, fordelene og ulempene ved hver tilnærming? Dette blogginnlegget vil utforske disse spørsmålene og hjelpe deg med å ta en informert beslutning om hvilken vei du bør gå.

Privat skifte: Ektefellenes autonomi

De fleste ektepar velger å gjennomføre et privat skifte. Dette alternativet gir ektefellene full kontroll over hvordan de ønsker å fordele sine verdier og formuesgjenstander, i henhold til ekteskapsloven § 65. Med mindre det foreligger lovbestemte krav, ektepakt eller spesifikke vilkår fra givere eller arvelaters testament, har ektefellene betydelig frihet til å bestemme fordelingen på egen hånd.

Fordeler med privat skifte:

Avtalefrihet: Ektefellene har stor frihet til å tilpasse skifteavtalen til deres spesifikke behov og ønsker, så lenge det overholder gjeldende lover og begrensninger.
Forhandlingsmuligheter: Privat skifte gir rom for konstruktive forhandlinger mellom ektefellene. Målet bør være å oppnå en løsning som begge parter er tilfredse med.
Lavere kostnader: Privat skifte involverer vanligvis mindre juridiske kostnader enn offentlig skifte. Advokathjelp er valgfritt, ikke pålagt.

Offentlig skifte: Når konflikter ikke kan løses

I noen tilfeller er det nødvendig med offentlig skifte. Dette kan være når ektefellene ikke kan bli enige om fordelingen av verdier og eiendeler, til tross for forsøk på forhandlinger. Offentlig skifte utføres av skifteretten, og resultatet er en rettslig bindende beslutning om eiendelsfordelingen.

Når bør du vurdere offentlig skifte?

Manglende enighet: Hvis ektefellene ikke kan komme til enighet om fordelingen gjennom private forhandlinger eller med bistand fra advokater.
Komplekse juridiske spørsmål: Når det er komplekse juridiske spørsmål knyttet til eiendelsfordelingen som krever rettens inngrep.
Behov for beskyttelse: Hvis en ektefelle føler seg økonomisk sårbar eller truet i prosessen.

Offentlig skifte kan være en nødvendig mekanisme for å sikre en rettferdig eiendelsfordeling når privat skifte ikke er en levedyktig løsning.

Konklusjon

Valget mellom privat skifte og offentlig skifte avhenger av de spesifikke omstendighetene i din situasjon. Mens privat skifte gir frihet og kontroll, er offentlig skifte et viktig redskap når konflikter ikke kan løses på annen måte. Uansett hvilken tilnærming du velger, er det viktig å søke juridisk rådgivning for å sikre at dine rettigheter og interesser blir ivaretatt under prosessen.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

16. november 2023 av Advokaten

vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

16. november 2023 av Advokaten

forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Hva er unntakene til likedeling av verdier i en skilsmisse?

16. november 2023 av Advokaten

ekteskapsskilsmisse, formuefordeling, likedeling, vermånsfordeling, skjæringstidspunkt, gjeld og verdifordeling, økonomisk oppgjør, ektefelleavtale, juridisk rådgivning, felleseiemidler, særeiemidler, skiftetakst, nettoverdi, økonomiske rettigheter, ektefellekonflikt, ekteskapsoppløsning, forholdsmessig fradrag, rettslig prosess, økonomisk tvist, skilsmisseavtale, verdi ved avtale, ekteskapsloven, eiendeler og gjeld, rettferdig fordeling, fordeling av formue, skjevdeling, verdifordelingsprosessen, avtalebrudd, verdifastsettelse, formuesoppgjør, overtakst, salg av eiendeler.

I utgangspunktet følger ekteskapsloven en klar og rettferdig prinsipp om at alle verdier skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles likedeling, og det er nedfelt i ekteskapsloven § 58. Men selv om dette prinsippet er klart, kan det oppstå unntakssituasjoner som gir rom for ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. La oss se nærmere på de faktorene som kan påvirke denne prosessen.

Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Dette betyr at hver part har rett til halvparten av verdien av det den andre ektefellen eier, inkludert eiendeler de eier sammen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er nettoverdien av eiendelene som skal deles. Dette betyr at ektefellene først kan trekke fra den gjelden hver av dem er ansvarlig for.

Når ektefeller er sammen ansvarlige for gjeld, vil det bli gjort et fradrag for den forholdsmessige delen av gjelden som ektefellen er forpliktet til overfor kreditorene. I tillegg, hvis en ektefelle bare har midler som tilhører felleseie, kan det gjøres fradrag for all gjeld de har.

Men hva skjer når gjelden er knyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie? I slike tilfeller kan det bare kreves fradrag hvis den totale verdien av særeiet og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag.

Det kan også oppstå situasjoner der en ektefelle har større gjeld enn verdien av hans eller hennes eiendeler. I slike tilfeller vil det ikke være likedelingsmidler tilgjengelig. Likevel har denne ektefellen krav på halvparten av verdien av felleseiemidlene som tilhører den andre ektefellen.

Det er viktig å merke seg at verdiene som skal inkluderes i delingsgrunnlaget er de som eksisterte ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet kan variere, og det kan være når separasjon eller skilsmisse ble begjært, da samlivet ble brutt, da ektefellene avtalte deling, eller når krav om deling ble levert til retten. Verdier og gjeld som ektefellene skaffer seg etter skjæringstidspunktet, skal normalt sett ikke inkluderes i likedelingen.

Selv om likedeling er hovedprinsippet, viser disse unntakene at det kan oppstå ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. Derfor er det viktig å forstå de juridiske aspektene knyttet til verdifordeling og søke juridisk rådgivning i tilfeller der det oppstår tvister eller spørsmål om fordelingen av eiendeler i en ekteskapsskilsmisse.

Navigering av Likedelings- og Skjevdelingsmidler i Ekteskap

19. juni 2023 av Advokaten

Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.

Likedeing og Skjevdeling: En Innføring

I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.

Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander

Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.

Likdedelingsmidler og Særeie

Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Advokaten

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et “åpenbart urimelig” resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Skilsmisse der gjeld overstiger midlene

25. august 202121. mai 2020 av Advokaten

Kravet på midler fra den andre ektefellen i forbindelse med likedeling etter ekteskapsloven § 58 forutsetter at det netto er midler til likedeling. Det vil si at hvis gjeld overstiger eiendelene på den ene ektefellens rådighetsdel vil det ikke være midler til deling. Ektefellen kan da beholde sine eiendeler uten å betale den andre noe for dette. I slike tilfeller vil eierforholdene være av stor betydning.

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død.

25. august 202114. mai 2020 av Advokaten

Når et ekteskap tar slutt skal verdiene som hovedregel likedeles mellom ektefellene. Det er likevel flere grunner til at eierforhold kan være av betydning ved skifte etter endt ekteskap.

For det første gir eierskap rett til å beholde selve tingen etter ekteskapsloven § 66. Det er noen unntak fra dette etter ekteskapsloven § 67 for felles bolig og innbo, men det kreves her “særlige grunner” for at man skal få overta en annens eiendel. Eiendeler skal verdsettes til markedsverdi, og ofte er markedsverdien lav i forhold til bruksverdien av egne ting. Som eksempel kan man tenke en sofa som ble kjøpt for en måned siden. Hvis denne skal selges brukt vil man få begrenset igjen for denne og det er dette som er sofaens markedsverdi. For ektefellene kan det derfor være av stor betydning å få beholde sofaen selv om halve verdien av sofaen må betales til den andre ektefellen.

For det andre knyttes skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 seg til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder at man bare kan ha særeie i det man selv eier.

For det tredje vil eierforholdene være av betydning ved fradrag for annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.

Og for det fjerde vil eierskap være av betydning der en, eller begge av ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefeller blir ikke ansvarlig for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjeld før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, går det ikke noe til likedeling fra denne, så denne vil ikke betale deg noe for eiendelene denne beholder.

Praktisk eksempel på gjeldsfradrag ved skilsmisseoppgjør

19. desember 2019 av Advokaten

Likedeling etter ekteskapsloven § 58 er et nettokrav. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for gjeld før midlet går til likedeling. Et enkelt eksempel på dette er hvis mannen i ekteskapet har kjøpt et hus, som ble fullt ut lånefinansiert. Huset har steget noe i verdi, og noe gjeld er betalt ned slik at huset er verd 4 000 000 og gjelda er 3 000 000. I dette eksemplet har huset en nettoverdi på 1 000 000 som skal likedles mellom ektefellene ved skilsmisse eller død.

Hvis midler ikke holdes utenfor deling kan det kreves fullt fradrag for all gjeld. Dette gjøres ved at aktiva og passiva summeres opp, og summen går til likedeling. Det er alltid et poeng å holde rådighetsdelene fra hverandre, siden ekteskapet ikke medfører ansvar for den annens gjeld. Hvis vi tenker et eksempel der begge bare har likedelingsmidler, det vil si midler som er skapt i ekteskapet. Ektefellene eier 50% hver av en bolig som er verd 4 000 000. Det felles lånet på boligen er 3 500 000 som begge er ansvarlige for. Mannen har et studielån på 300 000, mens kvinnen ikke har annet lån enn boliglånet. Oppsettet blir da slik:

Eiendel/ gjeld

Bolig

Boliglån

Studielån

Netto

Mannen

2 000 000

1 750 000

300 000

– 50 000

Kvinnen

2 000 000

1 750 000

250 000

Som det følger av oversikten har mannen 50 000 mer gjelde enn verdier. Det går da 0 til likedeling fra mannen. Kvinnen blir ikke ansvarlig for gjelden til mannen. Kvinnen har 250 000 i nettomidler som skal likedeles.

Hvis ektefellene i dette eksemplet selger boligen og sitter igjen med 4 000 000 for den etter utgiftene til salget er det 500 000 som skal deles mellom ektefellene. Mannen beholder sine 250 000, mens kvinnen må dele disse. Dette innebærer at mannen får 375 000 fra salget, men kvinnen får 125 000.

Når er det fornuftig å avtale særeie i ektepakt?

22. april 2019 av Advokaten

Særeie innebærer et unntak for likedeling etter ekteskapsloven. Midler som klart kan føres tilbake til før ekteskapet kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59, men det kan ofte oppstå tvister knyttet til verdistigning på skjevdelingsgjenstander.

Det er flere gode grunner til å avtale særeie. I det følgende skal tre av disse grunnene nevnes.

Den første gode grunnen er er hvis den ene parten har en bedrift og ønsker å holde bedriften utenfor deling. Hvis ektefelle A har en bedrift og ektefelle B dør, risikerer ektefelle A å måtte betale halve bedriftens verdi til ektefelle Bs arvinger. I en slik situasjon vil ektefellen risikere å komme i en situasjon der han eller hun må legge ned bedriften og det kan gå ut over egen og andres arbeidsplass.

Den andre gode grunnen er å hinder uklarheter ved et fremtidig oppgjør mellom ektefellene eller mellom ektefellene og arvingene. Det kan for eksempel være at den ene brakte en eiendom inn i ekteskapet og begge har pusset denne eiendommen opp. I en slik situasjon vil den delen av eiendommens verdi som knyttes til oppussingen være gjenstand for likedeling, mens det resterende er skjevdelingsmidler, forutsatt at eiendommen ikke var belånt ved inngåelsen av ekteskapet. I denne situasjonen kan det være fornuftig å avtale en eierandel til hver av ektefellene og at denne eierandelen er særeie. Avtales det ikke særeie risikeres det at den som brakte eiendelen inn kan skjevdele sin andel mens den andre må likedele sin andel.

Den tredje gode grunnen er hvis ektefellene ønsker å sikre hverandre på bekostning av arvinger. Gjennom ektepakt kan pliktdelsreglene i arveloven delvis omgås ved at det kan avtales særeie i live og at førstavdødes særeie blir felleseie ved død.