formuefordeling

Bør du vurdere prosessrisiko før du begjærer offentlig skifte?

av
Offentlig skifte, Prosessrisiko, Økonomisk oppgjør, Skilsmisse, Rettferdig fordeling, Ektefellers formue, Boets verdier, Utestående lån, Privat skifte, Alternativer til offentlig skifte, Rettssak, Advokatbistand, Økonomisk vurdering, Eiendeler og gjeld, Skifteprosess, Prosessrisikoen, Rettslig oppgjør, Juridisk rådgivning, Økonomisk situasjon, Boets verdi, Risikovurdering, Ektefelles økonomi, Offentlig rettssak, Skilsmisseavtale, Offentlig skifteprosess, Formuefordeling, Rettslig hjelp, Eiendomsdeling, Gjeldsfordeling, Advokatrådgivning.

Når man står overfor utfordringen med et økonomisk oppgjør etter en skilsmisse, er det naturlig å vurdere ulike alternativer. Ett av disse alternativene er å begjære offentlig skifte. Men før du går videre med denne prosessen, er det viktig å forstå og vurdere prosessrisikoen nøye.

Hva er offentlig skifte?

Offentlig skifte er en prosess der retten involveres i oppgjøret av ektefellers økonomiske forhold etter en skilsmisse. Det innebærer at retten tar hånd om delingen av formuen, eiendeler og gjeld, og sørger for en rettferdig fordeling i henhold til loven.

Risikoen ved offentlig skifte

Å begjære offentlig skifte innebærer visse risikoer som må vurderes nøye. En av de viktigste risikoene er knyttet til boets totale verdi. Dersom boets verdier er begrenset og knapt overstiger gjelden som må dekkes, kan det hende at det ikke er lønnsomt å gå gjennom den offentlige skifteprosessen. Dette er en viktig faktor å ta hensyn til før du begjærer offentlig skifte.

Økonomisk vurdering

Det første skrittet i vurderingen av prosessrisikoen er å få en klar oversikt over boets økonomiske situasjon. Dette inkluderer å identifisere alle eiendeler, gjeld og eventuelle utestående lån. Deretter må du vurdere om boets samlede verdier er tilstrekkelig til å dekke gjelden og fortsatt gi en rettferdig fordeling mellom partene.

Alternativer til offentlig skifte

Dersom du finner at boets verdier er knappe og risikoen ved offentlig skifte er betydelig, kan det være lurt å vurdere alternative løsninger. Privat skifte er en slik løsning, der ektefellene selv kan avtale hvordan de ønsker å fordele eiendelene og gjelden uten rettens involvering. Dette kan være en mer kostnadseffektiv og mindre risikofylt måte å håndtere økonomisk oppgjør på.

Konklusjon

Prosessen med offentlig skifte kan være nødvendig i visse tilfeller, men det er viktig å nøye vurdere prosessrisikoen før du begjærer det. Å få en klar oversikt over boets økonomiske situasjon og vurdere alternativene kan hjelpe deg med å ta den riktige beslutningen for din spesifikke situasjon. Husk at rådføring med en erfaren advokat eller juridisk rådgiver kan være til stor hjelp i denne vurderingsprosessen.

Trenger vi en ektepakt?

av
Ektepakt, Ekteskap, Økonomi, Formuefordeling, Særeie, Skjevdeling, Juridisk avtale, Arv, Gaver, Skilsmisse, Uskiftet bo, Ektefeller, Økonomisk trygghet, Familiejuss, Ekteskapsloven, Formkrav, Rådgivning, Deling av verdier, Eiendeler, Økonomisk avtale, Ektepar, Økonomisk planlegging, Ekteskapskontrakt, Juridisk beslutning, Arverett, Gaveoverføring, Formuesforhold, Økonomisk frihet, Familierett, Ekteskapsrådgivning

Når vi inngår ekteskap, er det mange aspekter å vurdere, og en av dem er spørsmålet om vi trenger en ektepakt. En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer økonomiske forhold i ekteskapet. Men er det virkelig nødvendig å ha en ektepakt? La oss utforske forskjellene mellom å ha en ektepakt og ikke ha en.

Uten ektepakt gjelder felleseie som hovedregel. Dette betyr at all formue i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller i tilfelle en av ektefellene dør, etter at gjeld er trukket fra. Selv om dere fortsatt har råderett over de eiendelene dere eier hver for dere, er det viktig å merke seg at det finnes unntak, særlig når det kommer til felles bolig og innbo.

En fordel ved å ikke ha ektepakt er muligheten til å kreve skjevdeling. Dette innebærer at du kan kreve å beholde visse deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor den vanlige delingen. Dette kan gjelde verdier du hadde med deg inn i ekteskapet eller verdier du har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Videre har du rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler hvis din ektefelle skulle dø. Dette betyr at du kan overta alt dere sammen eier, og arveoppgjøret blir utsatt. Imidlertid må eventuelle barn fra avdødes tidligere forhold samtykke til dette.

På den annen side kan en ektepakt gi dere muligheten til å tilpasse ekteskapets økonomiske rammer mer etter deres eget ønske. Dere kan avtale fullt særeie, delvis særeie, eller til og med særeie i live med overgang til felleseie ved død. Dere kan også regulere gaver mellom dere som ektefeller og til og med avstå fra retten til å kreve skjevdeling.

Det er viktig å forstå at en ektepakt er en bindende avtale, og den må signeres i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Imidlertid betyr ikke opprettelsen av en ektepakt at dere mister all fleksibilitet. Selv om dere har en ektepakt, har dere fremdeles avtalefrihet ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at dere kan endre fordelingen av verdier hvis dere begge er enige om det.

Så, trenger vi en ektepakt? Svaret avhenger av deres individuelle omstendigheter og ønsker. Det kan være lurt å diskutere dette grundig og eventuelt konsultere med en juridisk rådgiver for å ta en informert beslutning som passer best for dere som ektepar.

Vederlagskrav i ekteskapsloven: Når kan det kreves?

av
vederlagskrav, økonomisk oppgjør, ekteskapsloven, formuefordeling, særeie, skilsmisse, separasjon, deling av eiendeler, ekteskapets opphør, juridisk rådgivning, likedeling, økonomisk kompensasjon, formuefordeling ved skilsmisse, økonomisk rettferdighet, ekteskapsoppløsning, formue, ekteskapsavtaler, rettigheter ved skilsmisse, familierett, økonomisk ansvar, samlivsbrudd, rettslige rettigheter, rettferdig økonomisk oppgjør, deling av formue, juridisk hjelp ved skilsmisse, skjevdeling, personlig formue, særeieavtaler, økonomisk avtale, ekteskapspartnere.

I skilsmisse- og separasjonsprosesser er spørsmålet om økonomisk oppgjør ofte en sentral del av diskusjonen. Mens hovedregelen er likedeling av felleseiet, gir ekteskapsloven rom for ektefeller til å kreve vederlag under visse omstendigheter. La oss utforske når og hvordan vederlagskrav kan gjøres gjeldende.

Hva er vederlag? Vederlag er en form for kompensasjon som en ektefelle kan kreve fra den andre ektefellen i forbindelse med delingen av formue ved ekteskapets opphør. Dette kan være relevant i situasjoner der den ene ektefellen har brukt felleseiemidler på en måte som har ført til økning av sitt eget særeie eller ervervelse av visse rettigheter eller eiendeler som kan holdes utenfor delingen.

En av de viktigste bestemmelsene som regulerer vederlagskrav, finner vi i ekteskapsloven § 63. Denne bestemmelsen fastslår at vederlag kan kreves når en ektefelle har brukt felleseiemidler til å forøke sitt eget særeie. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen begrenser seg til tilfeller der felleseiemidler har blitt brukt til å forbedre eller øke verdien av særeiegjenstander. Det er ikke ment å dekke vanlig vedlikehold av særeiet.

Vederlag kan også kreves når en ektefelle har på utilbørlig vis vesentlig svekket delingsgrunnlaget. Denne bestemmelsen er skjønnsmessig og krever at handlingene til ektefellen har hatt en betydelig negativ innvirkning på det økonomiske grunnlaget for delingen. Det skal mye til for å få medhold i et slikt krav, og det må kunne påvises sterkt kritikkverdige forhold.

Det er også en viktig forutsetning for å kunne kreve vederlag at ektefellens kreditorer allerede har blitt tilfredsstilt i forbindelse med oppgjøret. Dette betyr at vederlagskravet ikke kan gjøres gjeldende dersom det ikke er tilstrekkelige midler tilgjengelige for å dekke det.

I noen tilfeller kan det også avtales at vederlaget skal betales i avdrag, avhengig av partenes avtale.

Vederlag kan også tilkjennes av domstolen etter ekteskapsloven § 73 dersom en ektefelle i vesentlig grad har medvirket til å øke den andres særeie. Her vurderes både direkte og indirekte bidrag, samt årsaken til at partene har særeie og karakteren av dette særeiets opprinnelse.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

av
forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Skjevdeling etter ekteskap: Hvordan fungerer det juridisk?

av
skjevdeling, ekteskapsloven, formuefordeling, arv og gave, økonomiske rettigheter, rettferdig fordeling, skjevdelingsregler, verdifastsettelse, skjæringstidspunkt, skjevdelingskrav, økonomisk oppgjør, juridisk rådgivning, skjevdeling av eiendeler, særeie, skjevdeling av gjeld, ekteskapsoppløsning, skjevdelingsprosessen, rettslig prosess, skilsmisse og formue, nettoverdi, skjevdelingsrett, skjevdeling av arv, skjevdeling av gaver, arv og formue, skjevdeling av eiendom, arv og rettigheter, skjevdeling av verdiøkning, skjevdeling av avkastning, ekteskap og verdifordeling, økonomisk tvist.

Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.

I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: “Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”

Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.

Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.

Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.

Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.

Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.

Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.

Hva er unntakene til likedeling av verdier i en skilsmisse?

av
ekteskapsskilsmisse, formuefordeling, likedeling, vermånsfordeling, skjæringstidspunkt, gjeld og verdifordeling, økonomisk oppgjør, ektefelleavtale, juridisk rådgivning, felleseiemidler, særeiemidler, skiftetakst, nettoverdi, økonomiske rettigheter, ektefellekonflikt, ekteskapsoppløsning, forholdsmessig fradrag, rettslig prosess, økonomisk tvist, skilsmisseavtale, verdi ved avtale, ekteskapsloven, eiendeler og gjeld, rettferdig fordeling, fordeling av formue, skjevdeling, verdifordelingsprosessen, avtalebrudd, verdifastsettelse, formuesoppgjør, overtakst, salg av eiendeler.

I utgangspunktet følger ekteskapsloven en klar og rettferdig prinsipp om at alle verdier skal deles likt mellom ektefellene. Dette kalles likedeling, og det er nedfelt i ekteskapsloven § 58. Men selv om dette prinsippet er klart, kan det oppstå unntakssituasjoner som gir rom for ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. La oss se nærmere på de faktorene som kan påvirke denne prosessen.

Likedelingsregelen innebærer at verdien av det hver av ektefellene eier skal deles likt med den andre ektefellen. Dette betyr at hver part har rett til halvparten av verdien av det den andre ektefellen eier, inkludert eiendeler de eier sammen. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er nettoverdien av eiendelene som skal deles. Dette betyr at ektefellene først kan trekke fra den gjelden hver av dem er ansvarlig for.

Når ektefeller er sammen ansvarlige for gjeld, vil det bli gjort et fradrag for den forholdsmessige delen av gjelden som ektefellen er forpliktet til overfor kreditorene. I tillegg, hvis en ektefelle bare har midler som tilhører felleseie, kan det gjøres fradrag for all gjeld de har.

Men hva skjer når gjelden er knyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie? I slike tilfeller kan det bare kreves fradrag hvis den totale verdien av særeiet og eventuelle skjevdelingsmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden. For annen gjeld, som for eksempel studiegjeld, kan det gjøres et forholdsmessig fradrag.

Det kan også oppstå situasjoner der en ektefelle har større gjeld enn verdien av hans eller hennes eiendeler. I slike tilfeller vil det ikke være likedelingsmidler tilgjengelig. Likevel har denne ektefellen krav på halvparten av verdien av felleseiemidlene som tilhører den andre ektefellen.

Det er viktig å merke seg at verdiene som skal inkluderes i delingsgrunnlaget er de som eksisterte ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet kan variere, og det kan være når separasjon eller skilsmisse ble begjært, da samlivet ble brutt, da ektefellene avtalte deling, eller når krav om deling ble levert til retten. Verdier og gjeld som ektefellene skaffer seg etter skjæringstidspunktet, skal normalt sett ikke inkluderes i likedelingen.

Selv om likedeling er hovedprinsippet, viser disse unntakene at det kan oppstå ulikheter i fordelingen av verdier mellom ektefellene. Derfor er det viktig å forstå de juridiske aspektene knyttet til verdifordeling og søke juridisk rådgivning i tilfeller der det oppstår tvister eller spørsmål om fordelingen av eiendeler i en ekteskapsskilsmisse.

Særeie: Et dyptpløyende perspektiv på ektefellers rettigheter og avtaler

av
særeie, ekteskapsloven, ektepakt, felleseie, delingsoppgjør, arv, skilsmisse, uskiftebo, formueavtale, ektefeller, juridisk avtale, økonomisk beskyttelse, ekteskapsrettigheter, testament, særkullsbarn, ektefelles død, eiendeler, rettigheter, avkastning, formuefordeling, ekteskapsforhold, arveplanlegging, arvelover, gaveavtale, rettslige krav, ektepar, økonomisk avtale, særeieklausul, rettighetssikring, familierett

Hva er egentlig særeie, og hvordan kan det påvirke ektefellers økonomiske forhold? Dette er spørsmål som ofte dukker opp når man diskuterer ekteskapsloven og de rettighetene og pliktene den pålegger ektefeller. I dette blogginnlegget vil vi gå nærmere inn på begrepet særeie, dets juridiske betydning og hvordan det kan brukes som et verktøy for å sikre formue og eiendeler i et ekteskap.

Særeie er en avtale mellom ektefeller som gjør at visse eiendeler og verdier holdes utenfor delingsoppgjøret ved en eventuell skilsmisse eller ved den enes død. Dette er et viktig unntak fra hovedregelen om felleseie i ekteskapet. Særeieavtalen kan inngås både før ekteskapet inngås og i løpet av ekteskapet, og den kan gjelde enten begge ektefellers formue eller kun den enes.

For at en særeieavtale skal være juridisk bindende mellom ektefellene og deres arvinger, må den inngås i form av en ektepakt, i henhold til ekteskapsloven § 54. Dette er en viktig formalitet som må følges nøye for å sikre gyldigheten av avtalen.

Det finnes ulike former for særeie, avhengig av hvor omfattende avtalen er. Ved fullstendig særeie holdes all eiendom og formue som ektefellene eier utenfor delingsoppgjøret. Delvis særeie kan begrenses til spesifikke eiendeler eller en andel fastsatt i brøk, prosent eller beløp. Det er også mulig å avtale at visse verdier skal være felleseie, mens andre skal være særeie. Ekteskapspartnere kan tilpasse særeieavtalen etter sine spesifikke behov, men det er viktig å merke seg at det ikke er tillatt å avtale spesifikke delingsbrøker for den samlede formuen.

En interessant aspekt ved særeie er muligheten for å knytte betingelser til avtalen. For eksempel kan ektefellene avtale at særeiet blir felleseie hvis ekteskapet varer over et visst antall år eller hvis de får felles barn. På denne måten kan de beskytte seg mot likedeling ved en eventuell skilsmisse, samtidig som den gjenlevende ektefellen får de rettighetene som følger av lovens hovedregel.

Videre kan ektefeller med særeieavtale avtale at den gjenlevende ektefellen får sitte i uskiftet bo med den avdødes særeie eller deler av dette. Dette gir ekstra sikkerhet for den gjenlevende ektefellen og kan være spesielt viktig i tilfeller hvor det er særkullsbarn involvert.

Endring eller opphevelse av en særeieavtale må også skje i form av en ektepakt, i henhold til ekteskapsloven § 46. Dette gir ektefellene fleksibilitet til å tilpasse avtalen i tråd med endrede omstendigheter.

Det er viktig å merke seg at ektefellene ikke kan avtale andre formuesordninger enn de som følger av ekteskapsloven kapittel 9. Avtaler som går utenfor lovens rammer, vil ikke være juridisk bindende for ektefellene eller deres arvinger.

Særeie kan også knyttes til arv og gaver. En arvelater eller giver kan bestemme at arven eller gaven skal være mottakerens særeie, og dette må spesifiseres i et testament eller en gaveavtale. Det er ingen spesifikke formkrav for gaver, men det er viktig å dokumentere overdragelsen skriftlig for å unngå tvister.

Endelig er det verdt å merke seg at hvis særeiemidler brukes til å skaffe nye midler eller eiendeler, vil disse også være særeie. Dette prinsippet gjelder for eksempel hvis salgs-, forsikrings- eller erstatningsbeløp brukes til å erverve eiendeler. Imidlertid blir eiendelen bare særeie i den grad den er finansiert med midler som erklæres som særeie. Hvis det er brukt felleseiemidler, vil forholdet mellom kjøpesummen og verdier fra felleseiet være avgjørende.

Det samme prinsippet gjelder for avkastning av særeie. Renter av bankinnskudd, utbytte av aksjer eller leieinntekter fra eiendom som erklæres som særeie, vil også være særeie.

Arveloven § 21: Hvordan Eiendeler Påvirker Uskifteformuen

av
Arveloven § 21, uskifteformue, norske arveregler, eiendeler i uskifte, særeie, ektepakt, livsforsikringsutbetaling, gave under uskifte, arv under uskifte, norsk arvelov, arv og eiendom, formuefordeling, rettslig skifte, eiendeler etter dødsfall, uskiftet bo, håndtering av arv, arvefordeling, arv og ekteskap, rettigheter til lengstlevende, arveprosess, testator, lov om arv, arv og eiendomsrett, særkullsbarn, norsk lov, arveordninger, regler for arv, samtykke til uskifte, håndtering av uskifte, arverett og ekteskap.

Arveloven § 21 regulerer hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet. Dette er et viktig aspekt av arveretten og kan påvirke hvordan formuefordelingen oppfattes og håndteres.

Hovedpunkter i Arveloven § 21

Først og fremst, alt som den lengstlevende ektefellen blir eier av, går inn i uskifteformuen. Dette inkluderer alle eiendeler den lengstlevende mottar etter at boet er overtatt i uskifte.

Unntaket for dette er eiendeler som skal være særeie for den lengstlevende etter en ektepakt mellom ektefellene, eller som en giver eller testator har bestemt at skal være særeie, i henhold til ekteskapsloven § 48.

Hvis den lengstlevende har overtatt arvelaterens særeie uskiftet i henhold til § 14 annet ledd, gjelder de samme reglene.

Gave, Arv og Livsforsikring

Når den lengstlevende mottar en gave, arv eller utbetaling fra en livsforsikring, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder etter at gaven, arven eller utbetalingen ble mottatt. Dette er ment å gi lengstlevende ektefelle en rimelig tid til å bestemme om de vil inkludere disse eiendelene i uskifteboet eller kreve skifte for å holde dem separat.

Ring oss