ektefelleavtaler – Advokatfirmaet Wulff

Når forsvinner retten til å begjære offentlig skifte?

30. januar 2024 av Advokaten

Spørsmålet om offentlig skifte kan virke komplisert, spesielt når man vurderer retten til å begjære det og hva som kan føre til at denne retten bortfaller. I utgangspunktet er det ingen lovfestet frist for å begjære offentlig skifte i Norge. Imidlertid er det viktig å være klar over at retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort i visse situasjoner, spesielt når partene inngår en avtale om oppgjøret mellom dem.

Retten til offentlig skifte

Før vi dykker dypere inn i temaet, la oss først minne oss selv om hva offentlig skifte innebærer. Offentlig skifte er en juridisk prosess der en domstol intervenerer for å hjelpe ektefeller med å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle samlivsbrudd eller skilsmisse. Dette skjer når ektefellene ikke klarer å bli enige om en privat avtale for oppgjøret.

Avtale som utløsende faktor

Nå, til spørsmålet om når retten til offentlig skifte kan falle bort. Svaret er klart – retten til offentlig skifte vil normalt falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom dem. Dette prinsippet er hjemlet i ekteskapsloven, nærmere bestemt i § 65.

I følge denne loven skal oppgjøret mellom ektefellene først og fremst gjøres i form av en avtale mellom dem. Dette innebærer at hvis partene har klart å komme til enighet om hvordan de ønsker å fordele eiendeler og gjeld i tilfelle skilsmisse eller samlivsbrudd, vil retten til offentlig skifte normalt ikke lenger være tilgjengelig.

Avtalen som bindende dokument

Når ektefellene har en skriftlig avtale om oppgjøret, betraktes denne avtalen som bindende. Det betyr at begge parter er juridisk forpliktet til å følge avtalen. Dermed blir det ikke anledning til å begjære offentlig skifte i etterkant, med mindre det oppstår spesielle omstendigheter som gjør avtalen urimelig for en av partene.

Domstolens rolle ved tvist

Dersom det oppstår uenigheter eller tvister om tolkning eller tvangsfullbyrdelse av en eksisterende avtale om oppgjør, må disse tvistene normalt avgjøres i domstolen. Domstolen vil da vurdere om avtalen er rimelig for begge parter eller om den gir en part en urimelig fordel på bekostning av den andre.

Konklusjon

Så, for å oppsummere, retten til å begjære offentlig skifte kan falle bort når ektefellene inngår en bindende avtale om oppgjøret mellom seg. Det er derfor viktig å være klar over konsekvensene av en slik avtale og sørge for at den er rimelig og rettferdig for begge parter. Hvis det oppstår tvister, vil domstolen være ansvarlig for å avgjøre saken.

Rett til å sitte i uskifte med særeie: Er det riktig for dere?

31. desember 2023 av Advokaten

Selvstendig borett, Uskifte med særeie, Særeieavtale, Arveoppgjør, Ektepaktskjema, Ektepaktbetingelser, Gjenlevendes rettigheter, Ekteskapets økonomi, Særeie i praksis, Arverettigheter, Økonomisk beskyttelse, Rettigheter ved dødsfall, Ektefellers avtaler, Eiendomsfordeling, Juridiske avtaler, Ektepaktfordeler, Formelle avtaler, Arveregler, Juridisk samtykke, Økonomisk rådgivning, Særeie og barn, Uskifte og samtykke, Ektefelleavtaler, Samlivsøkonomi, Ekteskap og arv, Avdødes særeiemidler, Økonomisk sikkerhet, Uskifteavtale, Ektepakt og lovgivning, Formelle avtaler ved død, Arv og ektepaktsrettigheter

Når man går inn i et ekteskap, er det mange juridiske aspekter å vurdere, inkludert hvordan økonomiske forhold vil bli håndtert i tilfelle en av ektefellene skulle gå bort. En viktig bestemmelse som kan inkluderes i en ektepakt er retten til å sitte i uskifte med avdødes særeiemidler. Men hva innebærer egentlig denne retten, og er det noe som er relevant for dere?

Rett til å sitte i uskifte med særeie betyr at den overlevende ektefellen kan utsette arveoppgjøret og beholde avdødes særeiemidler uten umiddelbar deling. Dette kan være en betydelig fordel for den gjenlevende ektefellen, spesielt hvis det er behov for tid til å håndtere avdødes økonomiske forhold eller for å gi den gjenlevende tid til å tilpasse seg situasjonen.

Det er imidlertid viktig å merke seg at retten til å sitte i uskifte med særeie ikke automatisk gjelder. Dette må avtales i ektepakt, og den andre ektefellen må samtykke til denne avtalen. Hvis avdøde har barn med noen andre enn den gjenlevende ektefellen, må også disse gi sitt samtykke til at den gjenlevende ektefellen får sitte i uskifte.

Det er verdt å merke seg at dette samtykket ikke kan tinglyses som en offentlig dokumentasjon, men det kan inkluderes i ektepakten selv, vanligvis på en separat side, som for eksempel side fire i ektepaktskjemaet.

I tillegg har dere muligheten til å begrense retten til å sitte i uskifte med særeie i ektepakten. Dette kan inkludere spesifikke vilkår som begrenser bruken av denne retten til bestemte eiendeler eller verdier. Dere kan også avtale at retten til uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode.

Det er imidlertid viktig å merke seg at de vilkårene dere avtaler i ektepakten ikke kan stride mot eksisterende ekteskapslovgivning eller annen relevant lovgivning. Det er derfor viktig å søke juridisk rådgivning for å sikre at ektepakten deres er i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser.

Så, er retten til å sitte i uskifte med særeie riktig for dere? Dette er en viktig beslutning som avhenger av deres individuelle omstendigheter og ønsker. Å konsultere med en erfaren juridisk rådgiver kan hjelpe dere med å forstå konsekvensene og fordeler ved denne retten og hvordan den kan tilpasses deres spesifikke situasjon. Det er en beslutning som kan påvirke økonomisk trygghet og fremtidig planlegging for den gjenlevende ektefellen, så det er verdt å vurdere nøye.

Hva er forlodds krav i ekteskapsloven?

16. november 2023 av Advokaten

forlodds krav, ekteskapsoppløsning, ektefelleavtaler, formuefordeling, juridisk rådgivning, personlige verdier, rettigheter i ekteskap, ekteskapsloven, økonomisk oppgjør, likedeling, formuebeskyttelse, ekteskapets opphør, eiendelsfordeling, arv og gave, familiebilder, familiepapirer, rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger, livsforsikring, gjenkjøpsverdi, personlig bruksrett, unntak fra deling, økonomisk rettferdighet, skjevdeling, vederlag ved forlodds, personskadeerstatning, trygd og forsikring, verdifordeling, omsorg for barna, barnevogn og lekegrind, rettslige rettigheter.

I ekteskapsloven § 61 finner vi bestemmelser som omhandler forlodds krav, en juridisk term som kan virke komplisert, men som har stor betydning når det gjelder fordeling av formue ved ekteskapets opphør. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og forstå hva den innebærer.

Forlodds krav er regler som gir ektefeller muligheten til å ta ut visse aktiva før den endelige fordelingen av boet. Dette er viktige unntak fra hovedregelen om likedeling, som gir ektefeller rett til å kreve visse eiendeler som sine egne, uten å inkludere dem i den samlede formuefordelingen.

Hva kan tas ut som forlodds? Først og fremst er helt personlige verdier unntatt fra delingen. Dette inkluderer eiendeler som klær, familiepapirer og familiebilder, som ofte har stor følelsesmessig verdi for ektefeller.

I tillegg kan visse økonomiske rettigheter også holdes utenfor delingen. Dette inkluderer rettigheter i offentlige trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente eller livsforsikringer som ikke har gjenkjøpsverdi som kan realiseres.

Dersom den ene ektefellen eier verdier som verken kan selges eller overdras på annen måte, er også disse unntatt fra delingen. Eksempler kan være en personlig bruksrett til en hytte eller annen eiendom som ikke kan deles.

Ved større verdier som er unntatt fra delingen, har den andre ektefellen likevel mulighet til å kreve vederlag for å unngå å bli urimelig stilt i økonomisk forstand. Dette sikrer en rettferdig balanse mellom ektefellene.

En annen viktig situasjon der forlodds krav kan gjøre seg gjeldende, er når en ektefelle har vært utsatt for personskade. I slike tilfeller har vedkommende rett til å holde den beholdne verdien av utbetalt erstatning, trygd eller forsikring utenfor likedelingen. Dette er under forutsetning av at beløpet skal dekke fremtidige tap som følge av skaden.

Til slutt, ting som er anskaffet til særlig bruk for barna, for eksempel barnevogn, lekegrind og lignende, beholdes av den ektefellen som har omsorgen for barna. Verdier knyttet til slike ting blir heller ikke inkludert i likedelingen.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

17. mai 2023 av Advokaten

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.