Få vurdert ditt testament opp mot den nye arveloven

Har man skrevet testament og tror alt er i orden, bør man kontakte advokat i forbindelse med at den nye arveloven trer i kraft første januar 2021. Den viktigste grunnen til dette er at disposisjoner som var gyldige etter den tidligere loven, nå kan være ugyldige. Dette gjelder særlig den tidligere regelen at man kunne testamentere bort alt som oversteg en million per barn (Lex Michelsen). Denne er nå endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven § 50 En annen grunn til å få…

Continue reading »

Ny arvelov nye muligheter

Arverettsadvokat Den nye arveloven § 51 åpner for at testator kan bestemme over hvilke av arvingene som skal ha krav på de ulike eiendelene etter han, selv om arven er pliktdelsarv. Det samme var det ikke anledning til etter arveloven § 29 og § 30. Det er også mulighet til å bestemme at en arving skal få sin arv utlagt i kontanter. Dette innebærer at en arvelater nå kan bestemme hvem som skal gis rett til å overta eiendelene etter han. Det som er tilgodesett…

Continue reading »

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles. Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være…

Continue reading »

Er testament og ektepakt noe unge bør tenke på?

Mange tenker at testament og ektepakt er noe for eldre mennesker. Særlig hvis man er gift eller samboere med felles barn er det raskt å tenke at man er greit nok sikret gjennom retten til å sitte i uskifte. Problemet er imidlertid at uskifte ikke er en god løsning for unge mennesker. Den som sitter i uskifte kan ikke gifte seg på ny og kan ikke gi bort store gaver eller fast eiendom. Alt som gjenlevende senere erverver går inn i uskifteboet. Dette innebærer at…

Continue reading »

Ny arvelov med endring i reglene om pliktdel

Stortinget har vedtatt ny arvelov som ikke er trådt i kraft. Reglene om at livsarvinger er endret fra 1 000 000 til hvert barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Tidligere var det en særbestemmelse om at grensen skulle settes til 200 000 for barnebarn. Denne regelen er nå fjernet. I store trekk innebærer endringen økte begrensninger i hvilke midler som kan testamenteres bort.

Continue reading »

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner

Grunnen til at skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner er relevant er at adgangen til å gjøre dødsdisposisjoner er begrenset i både form og innhold etter arveloven. Dødsdisposisjoner må gjøres i testaments form, og disposisjonene kan ikke stride med arvelovens regler. En dødsdisposisjon er en handling som er ment å få virkning etter en persons død. En livsdisposisjon er på den andre siden en handling som får virkning mens personen er i live. Hvis disposisjonen får reell betydning for en person mens personen lever vil det…

Continue reading »

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet. De viktigste unntakene er følgende: Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd. Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19. Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten…

Continue reading »

Testament av person som sitter i uskifte.

Personer som sitter i uskifte har samme rett til å disponere over midler i testament som andre. Retten til å disponere over midler i testament gjelder imidlertid bare den delen av arven som skal gå til gjenlevendes arvinger etter arveloven § 18 andre ledd. I de fleste tilfeller innebærer dette at gjenlevende kan råde over halve boet, med de begrensninger som følger av reglene om pliktdelsarv. I tilfeller der ektefellene hadde helt eller delvis særeie er det noe mer komplisert hva gjenlevende kan råde over.…

Continue reading »

Hva er sammensatt skifte?

Sammensatt skifte betegnelse på tilfeller der det må gjennomføres både en deling av bo etter ekteskapsloven og etter arveloven. Sammensatt skifte er nødvendig der en ektefelle dør, og den andre ektefellen ikke vil eller kan sitte i uskiftet bo, eller når den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo dør. Ved gjennomføring av sammensatt skifte skal deling etter ekteskapsloven gjøres først. Etter deling etter ekteskapsloven sitter man igjen med et dødsbo og en gjenlevende ektefelle, eventuelt to dødsbo der det skiftes etter at ektefelle som…

Continue reading »

Trenger du advokat for å skrive testament eller ektepakt?

Som utgangspunkt er det ikke et krav om advokat for å skrive testament. Grunnen til at det likevel kan være lurt å bruke advokat er at testamentet vil ikke være gyldig hvis man ikke har fulgt formkravene i arveloven. Videre vil testament som strider med pliktdelsreglene være ugyldig. Får du hjelp av en advokat som er oppdatert på reglene kan du sikre et gyldig testament der du oppnår så mye som mulig av du ønsker. Ønsker du hjelp til å skrive testament eller bistand i…

Continue reading »