uskiftet bo – Advokatfirmaet Wulff

Trenger vi en ektepakt?

17. desember 2023 av Advokaten

Ektepakt, Ekteskap, Økonomi, Formuefordeling, Særeie, Skjevdeling, Juridisk avtale, Arv, Gaver, Skilsmisse, Uskiftet bo, Ektefeller, Økonomisk trygghet, Familiejuss, Ekteskapsloven, Formkrav, Rådgivning, Deling av verdier, Eiendeler, Økonomisk avtale, Ektepar, Økonomisk planlegging, Ekteskapskontrakt, Juridisk beslutning, Arverett, Gaveoverføring, Formuesforhold, Økonomisk frihet, Familierett, Ekteskapsrådgivning

Når vi inngår ekteskap, er det mange aspekter å vurdere, og en av dem er spørsmålet om vi trenger en ektepakt. En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer økonomiske forhold i ekteskapet. Men er det virkelig nødvendig å ha en ektepakt? La oss utforske forskjellene mellom å ha en ektepakt og ikke ha en.

Uten ektepakt gjelder felleseie som hovedregel. Dette betyr at all formue i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller i tilfelle en av ektefellene dør, etter at gjeld er trukket fra. Selv om dere fortsatt har råderett over de eiendelene dere eier hver for dere, er det viktig å merke seg at det finnes unntak, særlig når det kommer til felles bolig og innbo.

En fordel ved å ikke ha ektepakt er muligheten til å kreve skjevdeling. Dette innebærer at du kan kreve å beholde visse deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor den vanlige delingen. Dette kan gjelde verdier du hadde med deg inn i ekteskapet eller verdier du har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Videre har du rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler hvis din ektefelle skulle dø. Dette betyr at du kan overta alt dere sammen eier, og arveoppgjøret blir utsatt. Imidlertid må eventuelle barn fra avdødes tidligere forhold samtykke til dette.

På den annen side kan en ektepakt gi dere muligheten til å tilpasse ekteskapets økonomiske rammer mer etter deres eget ønske. Dere kan avtale fullt særeie, delvis særeie, eller til og med særeie i live med overgang til felleseie ved død. Dere kan også regulere gaver mellom dere som ektefeller og til og med avstå fra retten til å kreve skjevdeling.

Det er viktig å forstå at en ektepakt er en bindende avtale, og den må signeres i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Imidlertid betyr ikke opprettelsen av en ektepakt at dere mister all fleksibilitet. Selv om dere har en ektepakt, har dere fremdeles avtalefrihet ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at dere kan endre fordelingen av verdier hvis dere begge er enige om det.

Så, trenger vi en ektepakt? Svaret avhenger av deres individuelle omstendigheter og ønsker. Det kan være lurt å diskutere dette grundig og eventuelt konsultere med en juridisk rådgiver for å ta en informert beslutning som passer best for dere som ektepar.

Den Lengstlevende Ektefellens Råderett og Gavegivning i Uskifteboet: Arveloven § 22 og § 23

7. juli 2023 av Advokaten

Arveloven, uskifte, lengstlevende ektefelle, råderett, uskifteformue, testament, avtale, arvinger, pliktdelsarv, gavegivning, gaver av uskifteformuen, gavesalg, omstøttelse av gave, søksmål, offentlig skifte, tingretten, norsk arvelov, regulering av uskifte, arveloven § 22, arveloven § 23, arverett, norske lover, uskiftet bo, formuesforvaltning, rettigheter i uskifte, arvingers interesser, samtykke i arveprosesser, testasjonskompetanse, norske arvelover, forståelse av arveloven.

Norsk arvelovgivning gir den lengstlevende ektefellen rett til å råde over eiendelene i et uskiftet bo, med visse begrensninger.

Arveloven § 22: Råderetten over Uskifteformuen

Arveloven § 22 fastsetter at den lengstlevende ektefellen har råderett over uskifteformuen som en eier i levende live, med unntakene som følger av lov, testament eller avtale. Dette betyr at den lengstlevende ektefellen står fritt til å disponere over formuen, med mindre det er lagt begrensninger i lovverk, et testament, eller en avtale mellom ektefellene.

Den lengstlevende kan også råde over en andel av uskifteformuen gjennom testament som tilsvarer det den lengstlevendes egne arvinger skal ha når den lengstlevende dør, jf. § 29. Dette er dog under forutsetning av at det ikke strider mot reglene om livsarvingenes pliktdelsarv.

Arveloven § 23: Adgangen til å Gi Gaver av Uskifteformuen

§ 23 i Arveloven regulerer den lengstlevende ektefellens rett til å gi gaver fra uskifteformuen. Hovedregelen er at den lengstlevende ektefellen ikke kan gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet uten samtykke fra arvingene. Dette gjelder også gavesalg.

Hvis den lengstlevende ektefellen har gitt en gave av uskifteformuen og mottakeren forsto eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med reglene, kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt. Dette innebærer at mottakeren må tilbakeføre gavens verdi. Kravet må reises ved søksmål innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Dersom det kreves omstøtelse mens uskifteboet er under offentlig skifte, kan kravet avgjøres av tingretten i samsvar med § 168 første ledd bokstav f. Kravet må være sendt tingretten innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven.

Både Arveloven § 22 og § 23 er sentrale i å regulere hvordan den lengstlevende ektefellen kan håndtere formuen i et uskiftet bo. De sikrer balansen mellom den lengstlevendes rettigheter og arvingenes interesser, og understreker behovet for klar kommunikasjon og samtykke i prosessen.

Arveloven § 21: Hvordan Eiendeler Påvirker Uskifteformuen

6. juli 2023 av Advokaten

Arveloven § 21, uskifteformue, norske arveregler, eiendeler i uskifte, særeie, ektepakt, livsforsikringsutbetaling, gave under uskifte, arv under uskifte, norsk arvelov, arv og eiendom, formuefordeling, rettslig skifte, eiendeler etter dødsfall, uskiftet bo, håndtering av arv, arvefordeling, arv og ekteskap, rettigheter til lengstlevende, arveprosess, testator, lov om arv, arv og eiendomsrett, særkullsbarn, norsk lov, arveordninger, regler for arv, samtykke til uskifte, håndtering av uskifte, arverett og ekteskap.

Arveloven § 21 regulerer hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet. Dette er et viktig aspekt av arveretten og kan påvirke hvordan formuefordelingen oppfattes og håndteres.

Hovedpunkter i Arveloven § 21

Først og fremst, alt som den lengstlevende ektefellen blir eier av, går inn i uskifteformuen. Dette inkluderer alle eiendeler den lengstlevende mottar etter at boet er overtatt i uskifte.

Unntaket for dette er eiendeler som skal være særeie for den lengstlevende etter en ektepakt mellom ektefellene, eller som en giver eller testator har bestemt at skal være særeie, i henhold til ekteskapsloven § 48.

Hvis den lengstlevende har overtatt arvelaterens særeie uskiftet i henhold til § 14 annet ledd, gjelder de samme reglene.

Gave, Arv og Livsforsikring

Når den lengstlevende mottar en gave, arv eller utbetaling fra en livsforsikring, går dette ikke inn i uskifteformuen hvis det blir krevd skifte innen tre måneder etter at gaven, arven eller utbetalingen ble mottatt. Dette er ment å gi lengstlevende ektefelle en rimelig tid til å bestemme om de vil inkludere disse eiendelene i uskifteboet eller kreve skifte for å holde dem separat.

Forståelse av Arveloven § 14: Retten til uskifte

2. juli 2023 av Advokaten

Arveloven § 14 adresserer spørsmålet om retten til uskifte for den lengstlevende ektefellen når den andre ektefellen dør. Denne bestemmelsen, som i stor grad korresponderer med § 9 i tidligere arvelov og § 12 i Arvelovutvalgets lovforslag i NOU 2014:1, er sentral for forståelsen av hvordan felles eiendeler håndteres etter et dødsfall.

Ifølge denne bestemmelsen har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven. Imidlertid har den lengstlevende også rett til å sitte i uskifte med særeie under bestemte forutsetninger. Det innebærer at de private eiendelene til den førstavdøde ektefellen kan også inngå i uskifteboet, med mindre det er avtalt noe annet eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at for arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke både fra vergen og statsforvalteren for å inngå uskifte. I tillegg kan det settes vilkår for dette samtykket.

Hvis arvelateren eller den lengstlevende allerede sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres et nytt uskifte etter arvelateren.

Dersom den lengstlevende er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.

Denne bestemmelsen reflekterer en balanse mellom respekten for den lengstlevende ektefellens rett til å beholde familiens eiendeler, og behovet for å beskytte arvingene. Den legger også opp til en viss fleksibilitet ved at den tillater forutsetninger for uskifte å bli bestemt i ektepakt, avtale med arvingene, eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at det kan være betydelig juridisk kompleksitet forbundet med uskifte, og det kan være nyttig å søke juridisk rådgivning i forbindelse med denne prosessen. Som alltid er det viktig at alle berørte parter har forståelse for sine rettigheter og plikter under loven.

Avtaler som ikke kan tinglyses i en ektepakt

17. mai 2023 av Advokaten

Når par beslutter å opprette en ektepakt, kan det være aspekter de ønsker å inkludere som ikke kan tinglyses. Selv om slike avtaler ikke er tinglysbare, kan de fortsatt være vesentlige for å regulere forholdet mellom partene. Derfor finnes det et eget område, side fire i ektepakten, dedikert til slike avtaler, noe som kan hjelpe dere med å dekke et større utvalg av økonomiske og juridiske forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at avtaler som er klart ugyldige, ikke vil bli akseptert. Hvis det er usikkerhet rundt gyldigheten av en avtale, er det anbefalt å søke råd og veiledning fra en advokat.

Følgende avtaler kan tas med på side fire, men ikke tinglyses:

Avtaler om lån og gjeld mellom dere.
Avtaler om borett, bruksrett og forkjøpsrett, med mindre rettigheten er knyttet til en gave.
Samtykke til retten til å sitte i uskiftet bo.
Avtale om arvefordeling, men det er viktig å huske at dere må sørge for at testamentets krav er oppfylt.

Ved å inkludere disse ikke-tinglysbare avtalene i ektepakten, oppnår dere en mer helhetlig og omfattende avtale som tar hensyn til deres felles interesser og preferanser. Husk at profesjonell hjelp og veiledning kan være uvurderlig for å sikre at avtalen er gyldig og tilpasset deres spesifikke behov.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

11. mai 2023 av Advokaten

samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Trenger man en ektepakt?

11. mai 202310. mai 2023 av Advokaten

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.