gjenlevende ektefelle

Trygderett/pensjoner: Regler om etterlattepensjon

av
Etterlattepensjon, Lovendringer, Omstillingsstønad, Gjenlevende ektefelle, Folketrygdloven, Etterlattes rettigheter, Pensjonsgivende inntekt, Regler om etterlattepensjon, Pårørendes rettigheter, Endringer i folketrygdloven, Ny etterlatteytelser, Tidsbegrenset stønad, Etterlattepensjonens størrelse, Barnepensjon, Grunnbeløp (G), Pårørendeomsorg, Nytt regelverk, Etterlattes økonomi, Pensjonsberegning, Omstillingsstønadens varighet, Etterlattes situasjon, Juridisk oppdatering, Trygdeytelser, Folketrygdreformen, Arv og pensjon, Stønadsperiodens forlengelse

Lovendringer har brakt med seg vesentlige endringer i reglene om etterlattepensjon, og det er viktig å forstå disse endringene for å sikre rettighetene til etterlatte og deres pårørende. Vi skal nå se nærmere på de sentrale endringene som trådte i kraft i desember 2020 og hvordan de påvirker etterlatte.

Erstattet pensjon med omstillingsstønad

En av de mest betydningsfulle endringene er avskaffelsen av retten til pensjon for gjenlevende ektefelle basert på avdødes opptjening. Denne er nå erstattet med en omstillingsstønad, som er tidsbegrenset. Stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som per 1. mai 2023 er 22 241 kroner per måned (G = 118 620 kroner). Stønadens størrelse avhenger av avdødes trygdetid og utbetales i inntil tre år etter ektefellens bortgang. Stønadsperioden kan forlenges med opptil to år hvis den etterlatte er under nødvendig utdanning eller behøver tiltak for å komme i arbeid. For de etterlatte født i 1963 eller tidligere, kan stønaden likevel utbetales inntil de fyller 67 år. Dersom den etterlattes inntekt overstiger 0,5 ganger G (nå kr 59 310), vil stønaden bli redusert. Det er viktig å merke seg at stønaden regnes som pensjonsgivende inntekt.

Ny plassering av reglene

De nye reglene for etterlattepensjon finnes nå i folketrygdloven kapittel 17, og de omfatter gjenlevende ektefelle, fraskilt gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier. Tidligere var disse reglene i kapittel 16, nå er de § 17-15. Reglene for barnepensjon er også vesentlig endret og finnes nå i folketrygdloven kapittel 18. Barn som har mistet én av foreldrene, har rett til barnepensjon til de fyller 20 år. Beløpet utgjør G, 118 620 kroner per år. For barn som har mistet begge foreldrene, er beløpet 2,25 ganger G, 266 895 kroner per år.

Arveloven § 15: uskifte med særskilt livsarving

av
Arveloven, uskifte, særskilt livsarving, arverett, eiendomsfordeling, særkullsbarn, samtykke, mindreårig, rettslig handleevne, vergemål, statsforvalter, Arveloven § 15, arvelater, forhåndssamtykke, avtalefrihet, norsk lov, arv, gjenlevende ektefelle, rettslig beskyttelse, norsk arverett, arveregler, arvefordeling, arveavtale, testament, arv og testament, rettferdig arv, lov om arv, arv og uskifte, eiendomsrett, arveplanlegging.

Arveloven § 15 omhandler et sentralt tema innen arverett, nemlig uskifte med særskilt livsarving. Denne loven, som ble vedtatt i 2019, har som formål å klargjøre vilkårene for uskifte, og å legge til rette for rettferdig fordeling av eiendom etter en persons død.

Forståelse av uskifte og særskilt livsarving

Før vi dykker dypere inn i loven, er det viktig å forstå nøkkelbegrepene. Uskifte refererer til situasjonen hvor den gjenlevende ektefellen beholder felles eiendom uten å dele den med avdødes arvinger. En særskilt livsarving, også kjent som et særkullsbarn, er en arving fra avdødes tidligere forhold, det vil si en person som bare er barn av den avdøde, og ikke den gjenlevende ektefellen.

Samtykke fra særskilt livsarving

Ifølge Arveloven § 15, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskifte med arvelaterens særskilte livsarving bare hvis denne arvingen samtykker. Dette er ment å beskytte rettighetene til særkullsbarnet og sikre at de har en stemme i disposisjonen av deres arv.

Involvering av vergen og statsforvalteren

Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det i tillegg samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Dette er for å sikre at det blir tatt hensyn til den mindreårige eller rettslig ute av stand arvingens interesser, og for å beskytte dem fra potensielt ugunstige beslutninger.

Forståelse av Arveloven § 14: Retten til uskifte

av
uskifte, arverett, arv og uskifte, uskiftet bo, uskifteavtale, gjenlevende ektefelle, arveloven, testament, arvinger, formuesfordeling, dødsbo, arveavgift, gjenlevende samboer, uskiftet bo og skilsmisse, pensjon og uskifte, eiendom i uskifte, økonomiske konsekvenser av uskifte, uskifte og gjeld, arveoppgjør, uskifte og nytt ekteskap, uskifte og skifte, etterlatte barns rettigheter, juridisk rådgivning i uskifte, uskifte kontra skifte, uskifteprosess, fordeler med uskifte, ulemper med uskifte, hvordan håndtere uskifte, uskifte og arveforskudd, skifte etter uskifte

Arveloven § 14 adresserer spørsmålet om retten til uskifte for den lengstlevende ektefellen når den andre ektefellen dør. Denne bestemmelsen, som i stor grad korresponderer med § 9 i tidligere arvelov og § 12 i Arvelovutvalgets lovforslag i NOU 2014:1, er sentral for forståelsen av hvordan felles eiendeler håndteres etter et dødsfall.

Ifølge denne bestemmelsen har den lengstlevende ektefellen rett til å overta felleseiet uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven. Imidlertid har den lengstlevende også rett til å sitte i uskifte med særeie under bestemte forutsetninger. Det innebærer at de private eiendelene til den førstavdøde ektefellen kan også inngå i uskifteboet, med mindre det er avtalt noe annet eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at for arvinger som er mindreårige eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves det samtykke både fra vergen og statsforvalteren for å inngå uskifte. I tillegg kan det settes vilkår for dette samtykket.

Hvis arvelateren eller den lengstlevende allerede sitter i uskifte fra før av når arvelateren dør, må det første uskifteboet skiftes før det kan etableres et nytt uskifte etter arvelateren.

Dersom den lengstlevende er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren begjærer uskifte.

Denne bestemmelsen reflekterer en balanse mellom respekten for den lengstlevende ektefellens rett til å beholde familiens eiendeler, og behovet for å beskytte arvingene. Den legger også opp til en viss fleksibilitet ved at den tillater forutsetninger for uskifte å bli bestemt i ektepakt, avtale med arvingene, eller bestemt av giver eller testator.

Det er viktig å merke seg at det kan være betydelig juridisk kompleksitet forbundet med uskifte, og det kan være nyttig å søke juridisk rådgivning i forbindelse med denne prosessen. Som alltid er det viktig at alle berørte parter har forståelse for sine rettigheter og plikter under loven.

Uskiftet bo med særeie – En vei til trygghet og fleksibilitet ved arveoppgjør

av
samtykke, pasientrettigheter, helsehjelp, autonomi, samtykkekompetanse, informert samtykke, trekke tilbake samtykke, helseinformasjon, helsepersonell, pasientinformasjon, lovgrunnlag, rettigheter, pasientmedvirkning, pasientautonomi, helseopplysninger, samtykkeprosessen, modenhetsvurdering, helsestatus, barns rettigheter, barnevern, foreldreansvar, samtykke på vegne av barn, pasientopplysninger, helserettigheter, rettsgrunnlag, nødvendig informasjon, helsebehandling, samtykkeprinsipp, individuell vurdering, samtykkehåndtering.

Arveoppgjør kan være en krevende og følelsesmessig prosess for de etterlatte. For ektefeller kan det å sitte i uskiftet bo være en måte å utsette dette oppgjøret på. Men visste du at det også er mulig å avtale uskifte med særeie i en ektepakt? I dette blogginnlegget vil vi forklare hvordan dere kan avtale uskifte med særeie og hvilke vilkår og betingelser dere kan inkludere i ektepakten.

Uskiftet bo med særeie – En ektepaktbestemmelse For å kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidler, må dette avtales i en ektepakt. Denne bestemmelsen gir gjenlevende ektefelle muligheten til å utsette arveoppgjøret når den andre ektefellen går bort.

  1. Samtykke fra avdødes barn: Dersom avdøde har barn med andre enn gjenlevende ektefelle, må disse barna gi sitt samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med særeie. Dette samtykket kan ikke tinglyses, men det kan inkluderes i ektepaktskjemaet.
  2. Tilpassede betingelser for uskifte med særeie: Dere kan begrense uskifte med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dette gir dere muligheten til å tilpasse avtalen etter deres personlige ønsker og behov.
  3. Tidsbegrensning og vilkår: Det er også mulig å avtale at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Dere kan sette vilkår for denne ordningen, men det er viktig at vilkårene ikke strider mot ekteskapsloven eller annen relevant lovgivning.

Konklusjon: Avtale om uskiftet bo med særeie i en ektepakt kan gi ekstra trygghet og fleksibilitet for ektefeller ved arveoppgjør. Ved å tilpasse vilkårene og betingelsene etter deres individuelle behov og ønsker, kan dere skape en løsning som passer deres unike situasjon. Husk å ta hensyn til lovgivningen og å innhente nødvendig samtykke fra eventuelle stebarn for å sikre en gyldig og rettferdig avtale.

Ring oss