Trenger vi en ektepakt?

Ektepakt, Ekteskap, Økonomi, Formuefordeling, Særeie, Skjevdeling, Juridisk avtale, Arv, Gaver, Skilsmisse, Uskiftet bo, Ektefeller, Økonomisk trygghet, Familiejuss, Ekteskapsloven, Formkrav, Rådgivning, Deling av verdier, Eiendeler, Økonomisk avtale, Ektepar, Økonomisk planlegging, Ekteskapskontrakt, Juridisk beslutning, Arverett, Gaveoverføring, Formuesforhold, Økonomisk frihet, Familierett, Ekteskapsrådgivning

Når vi inngår ekteskap, er det mange aspekter å vurdere, og en av dem er spørsmålet om vi trenger en ektepakt. En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer økonomiske forhold i ekteskapet. Men er det virkelig nødvendig å ha en ektepakt? La oss utforske forskjellene mellom å ha en ektepakt og ikke ha en.

Uten ektepakt gjelder felleseie som hovedregel. Dette betyr at all formue i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller i tilfelle en av ektefellene dør, etter at gjeld er trukket fra. Selv om dere fortsatt har råderett over de eiendelene dere eier hver for dere, er det viktig å merke seg at det finnes unntak, særlig når det kommer til felles bolig og innbo.

En fordel ved å ikke ha ektepakt er muligheten til å kreve skjevdeling. Dette innebærer at du kan kreve å beholde visse deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor den vanlige delingen. Dette kan gjelde verdier du hadde med deg inn i ekteskapet eller verdier du har fått som arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Videre har du rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler hvis din ektefelle skulle dø. Dette betyr at du kan overta alt dere sammen eier, og arveoppgjøret blir utsatt. Imidlertid må eventuelle barn fra avdødes tidligere forhold samtykke til dette.

På den annen side kan en ektepakt gi dere muligheten til å tilpasse ekteskapets økonomiske rammer mer etter deres eget ønske. Dere kan avtale fullt særeie, delvis særeie, eller til og med særeie i live med overgang til felleseie ved død. Dere kan også regulere gaver mellom dere som ektefeller og til og med avstå fra retten til å kreve skjevdeling.

Det er viktig å forstå at en ektepakt er en bindende avtale, og den må signeres i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Imidlertid betyr ikke opprettelsen av en ektepakt at dere mister all fleksibilitet. Selv om dere har en ektepakt, har dere fremdeles avtalefrihet ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at dere kan endre fordelingen av verdier hvis dere begge er enige om det.

Så, trenger vi en ektepakt? Svaret avhenger av deres individuelle omstendigheter og ønsker. Det kan være lurt å diskutere dette grundig og eventuelt konsultere med en juridisk rådgiver for å ta en informert beslutning som passer best for dere som ektepar.

Gaver fra gjenlevende i uskifte

Etter arveloven § 19 første ledd kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse med mindre gjenlevende har fått samtykke fra arvingene.

Det er antatt at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt.

Hvis en slik gave likevel er gitt kan den omstøtes hvis gavemottakeren forstod eller burde ha forstått at ektemaken ikke hadde rett til å gi gaven. Hvis gavemottakeren var klar over at gjenlevende satt i uskiftebo burde gavemottakeren av en fast eiendom forstått at gjenlevende ikke kunne gi en slik gave. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement.

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det kreves ikke at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere» jf. Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Gaver i uskifte
Ring oss