fradrag for gjeld

Ved skilsmisse skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at hver av partene beholder sine ting. Hvis man eier ting sammen må man bli enige om hvem som skal beholde tingen, eller selge den.

Når tingene er fordelt skal det gjøres et økonomisk oppgjør. Utgangspunktet er at verdien av tingene skal likedeles. Dette gjelder imidlertid ikke midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller midler han har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Hvis en ektefelle beholder bilen sin med en verdi på kr. 100 000 som ble kjøpt under ekteskapet, så må han som utgangspunkt betale den andre kr. 50 000.

Men hvis bilen ble finansiert gjennom lån, og dette lånet er på 100 000 eller mer, så tar ikke ektefellen med seg en nettoverdi ut av boet, og må følgelig heller ikke betale den andre ektefellen noe.

Hvis ektefellene bare har likedelingsmidler. Det vil si at de ikke skjevdeler noe som følge av arv eller gave, og ikke har midler fra før ekteskapet eller særeie, så kan de gjøre fradrag for all gjeld i likedelingsmidlene. Dette fører til at verdien av eiendelene ektefellen tar med seg ut av ekteskapet summeres opp. Etter dette gjøres det fradrag for all gjeld ektefellen er ansvarlig for. Det nettobeløp som gjenstår er det som skal likedeles.

Hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler eller særeie skal det gjøres fradrag fra gjeld etter hvilke aktiva gjelden knytter seg til. Gjeld knyttet til likedelingsmidler kan det gjøres fradrag for i likedelingsmidlene. Gjeld knyttet til skjevdelingsmidler kan det bare kreves fradrag for hvis skjevdelingsmildlenes aktiva er mindre enn passiva knyttet til disse midlene.

For annen gjeld skal det gjøres forholdsmessig fradrag. «Annen gjeld» er midler som ikke knytter seg til objekter, som for eksempel forbrukgjeld eller studiegjeld. Hvis netto likedelingsmidler er kr. 100 000 og
netto skjevdelingsmidler er kr. 200 000 mens studiegjelden er 150 000 kan det kreves fradrag for 50 000 i likedelingsmidlene.

Har du spørsmål knyttet til det økonomiske oppgjøret etter ekteskap kan du kontakte oss her for gratis råd.

Fradrag for gjeld er regulert i ekteskapsloven § 58 andre og tredje ledd:

«En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie,^​ eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a.	Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b.

Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.​

c.	For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del»

I Ot.prp. nr. 28 (1990–1991) Om lov om ekteskap side 120 gir departementet følgende kommentarer til bestemmelsen:

Andre ledd regulerer fradrag for gjeld når en ektefelle bare har formue som er gjenstand for deling; det vil si verken særeie eller midler som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om ektefellen også har eiendeler som er særskilt unntatt fra deling etter § 61. I tilfellene som omfattes av andre ledd, kan ektefellen fullt ut gjøre fradrag for gjeld i sin del av formue som er felleseie. Særreglene i tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det gjelder uansett hva slags gjeld det er snakk om. Regelen er i samsvar med gjeldende rett. Den er også i samsvar med utvalgets forslag, men her er regelen bare forutsatt. Av pedagogiske grunner har departementet valgt å stille opp en uttrykkelig regel i loven.

Tredje ledd har særregler om i hvilken utstrekning det kan gjøres fradrag for gjeld i formue som er felleseie, når en ektefelle har særeie eller holder midler utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Etter § 59 skal skjevdeling ikke skje automatisk; det er et vilkår at en ektefelle begjærer at skjevdeling skal finnes sted. § 58 tredje ledd gjelder bare der skjevdeling faktisk er begjært, jf formuleringen «holder».

Bokstav a fastsetter at gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er felleseie, fullt ut skal kunne trekkes fra i den delen av ektefellens formue som er felleseie. Slik er det også etter gjeldende rett. Unntak gjelder etter utkastet for gjeld som knytter seg til felleseiemidler som omfattes av bokstav b, f.eks midler som skal skjevdeles. Se nærmere om bestemmelsen i delinnstilling II s 128 til 129 (merknadene til andre ledd andre punktum).

Bokstav b første punktum omfatter gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved erverv eller påkostning av eiendeler som er særeie eller som holdes utenfor delingen etter § 59 om skjevdeling. Slik gjeld kan bare trekkes fra i formue som er felleseie, hvis den samledeverdien av særeie- og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. Det innebærer at hvis gjelden som knytter seg til særeiemidler, er større enn verdien av disse midlene, kan differansen likevel ikke trekkes fra i formue som er felleseie, hvis ektefellen også har skjevdelingsmidler som har en nettoverdi som overstiger differansen. Bestemmelsen svarer langt på vei til skifteloven § 45 andre ledd. Det har skjedd en utvidelse av regelens anvendelsesområde ved at den også skal gjelde gjeld som knytter seg til eiendeler som skal skjevdeles. «Påkostning» i utkastet tilsvarer «forøkelse» i skifteloven § 45 andre ledd. For eksempel må vedlikehold omfattes.

Andre punktum gjelder for det første gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c. I tillegg omfatter den gjeld som en ektefelle har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. Slik gjeld kan bare trekkes fra i fellesmidler hvis verdien av særeiemidlene eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Om alternativet gjeld som ektefellen har pådratt seg ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen, se delinnstilling II s 129. Andre punktum tilsvarer skifteloven § 45 andre ledd, bortsett fra at skjevdelingsmidler også skal tas i betraktning etter utkastet. – Se nærmere om bokstav b første og andre punktum i delinnstilling II s 128 til 129.

Bokstav c er ny. Den omfatter gjeld som verken faller inn under bokstav a eller bokstav b, f.eks studiegjeld eller annen forbruksgjeld. For slik gjeld kan det gjøres fradrag i felleseiemidler med en forholdsmessig del. Se nærmere delinnstilling II s 128 om beregningen av fradraget