Når et ekteskap tar slutt skal verdiene som hovedregel likedeles mellom ektefellene. Det er likevel flere grunner til at eierforhold kan være av betydning ved skifte etter endt ekteskap.
For det første gir eierskap rett til å beholde selve tingen etter ekteskapsloven § 66. Det er noen unntak fra dette etter ekteskapsloven § 67 for felles bolig og innbo, men det kreves her «særlige grunner» for at man skal få overta en annens eiendel. Eiendeler skal verdsettes til markedsverdi, og ofte er markedsverdien lav i forhold til bruksverdien av egne ting. Som eksempel kan man tenke en sofa som ble kjøpt for en måned siden. Hvis denne skal selges brukt vil man få begrenset igjen for denne og det er dette som er sofaens markedsverdi. For ektefellene kan det derfor være av stor betydning å få beholde sofaen selv om halve verdien av sofaen må betales til den andre ektefellen.
For det andre knyttes skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 seg til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder at man bare kan ha særeie i det man selv eier.
For det tredje vil eierforholdene være av betydning ved fradrag for annen gjeld etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.
Og for det fjerde vil eierskap være av betydning der en, eller begge av ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefeller blir ikke ansvarlig for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjeld før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, går det ikke noe til likedeling fra denne, så denne vil ikke betale deg noe for eiendelene denne beholder.