gjenlevende – Advokatfirmaet Wulff

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

25. juni 2023 av Advokaten

Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Uskifte og Gaveoverføringer: En Dyptgående Tolkning av Arveloven

20. juni 2023 av Advokaten

Å navigere i arvejungelen kan være både utfordrende og komplisert, spesielt når man står overfor konseptet uskifte. Ett av de mest diskuterte områdene innen dette feltet er gaver gitt av gjenlevende i uskifte. Dagens blogginnlegg vil fokusere på å avklare dette komplekse juridiske aspektet i lys av arveloven.

Gaver fra Gjenlevende i Uskifte: En Oversikt

Arveloven § 19 første ledd er klar: gjenlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse uten samtykke fra arvingene. Med andre ord, verdien av gaven må være i samsvar med verdien av boet, og uten samtykke fra arvingene, kan gaver som overskrider denne grensen omstøtes.

Det antas at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Dette er en viktig tommelfingerregel for å unngå potensielle juridiske konflikter.

Omstøtelse og Konsekvenser

Hva skjer om en slik gave likevel er gitt? Hvis mottakeren forstod eller burde ha forstått at den gjenlevende ektefellen ikke hadde rett til å gi gaven, kan gaven omstøtes. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Dette er et viktig punkt å merke seg for både gjenlevende og potensielle mottakere av slike gaver.

Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement. Disse situasjonene kan være spesielt utfordrende å navigere.

Når og Hvordan Reise Søksmål

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det er viktig å merke seg at det ikke kreves at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at «arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere», ifølge Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.

Hva er tillatt for gjenlevnede i uskifte å gjøre?

13. april 2019 av Advokaten

Utgangspunktet er at den som sitter i uskifte har rett til å råde over midlene fullt ut. Arveloven § 18 første ledd bestemmer at gjenlevende råder fritt med mindre det er hjemmel for annet.

De viktigste unntakene er følgende:

Ektefellen kan i testament bare råde over sin del av boet etter arveloven § 18 andre ledd.

Det kan ikke gis bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boet etter arveloven § 19.

Det kan ikke gis arveoppgjør til en av arvingene uten at alle arvingene får det samme etter arveloven § 21

Gjenlevendes rett til å sitte i uskifte faller bort etter arveloven § 23 hvis gjenlevende gifter seg på nytt. Det er heller ikke mulig å overta ett nytt bo i uskifte før det første boet er skiftet jf. arveloven § 28c andre ledd.

Uskifte – hva kan gjenlevende ektefelle disponere over?

28. juni 2016 av Advokaten

Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo fritt kan disponere over alt som tilhører boet. Enkelte disposisjoner kan imidlertid gjenlevende ektefelle ikke gjøre uten samtykke fra arvingene. Et eksempel følger av arveloven § 19:

19.¹Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.²

Hvis gjenlevende ektefelle har disponert over boet på en måte som ikke er forenelig med arveloven § 19, kan arvingene kreve at disposisjonen omstøtes. Her må en være oppmerksom på at det løper en frist på ett år for å reise søksmål.