Arvingene – Advokatfirmaet Wulff

Arveloven § 124: Om Oppfyllelse av Testamentariske Bestemmelser

28. juli 2023 av Advokaten

Arverettens kompleksitet fortsetter å være utfordrende for mange, og det kreves en detaljert forståelse av lover og reguleringer for å navigere effektivt i dette juridiske landskapet. En spesiell bestemmelse som fortjener oppmerksomhet er Arveloven § 124, som omhandler oppfyllelse av testamentariske bestemmelser.

Arveloven § 124 er en milepæl i norsk arverett og dreier seg om plikten til å sørge for oppfyllelse av testamentariske bestemmelser. Dette er bestemmelser som er nedfelt i et gyldig testament, innenfor rammene av hva arvelateren kunne disponere over. Disse bestemmelsene skal oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene, såfremt det er midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret etter §§ 122 og 123.

Et viktig element i Arveloven § 124 er forholdet mellom testamentsarvinger og legalarvinger. Testamentsarvinger er de som er nevnt spesifikt i testamentet, mens legalarvinger er de som ville ha arvet hvis det ikke var et testament. Ifølge loven skal testamentsarvingene få utdelt sin del av arven før legalarvingene, forutsatt at det er midler igjen etter at kreditorene er dekket. Dette gir en trygghet for de som er nevnt i testamentet, og sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt.

I tilfelle boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke både kreditorene og alle testamentsarvingene, skal det skje en forholdsmessig avkorting. Dette betyr at alle parter får en redusert del av det som er igjen. Interessant nok gir loven en prioritet til en testamentsarving som skal arve en bestemt ting, over en som skal arve en pengesum, med mindre det er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet.

Arveloven § 124 erstatter enkelte bestemmelser i tidligere skiftelov, og dette understreker viktigheten av kontinuitet i lovgivningen. Den avløser blant annet skifteloven § 68, som hadde spesiell relevans ved privat skifte, og svarer til skifteloven §§ 97 og 110, som gjaldt ved offentlig skifte.

Avslutningsvis er det viktig å merke seg at Arveloven § 124 er sentral i norsk arverett. Det er avgjørende for å sikre at testamentsarvinger får deres rettmessige andel av arven, og det gir en rettferdig og ansvarlig prosedyre for å håndtere oppfyllelse av testamentariske bestemmelser.

Den fornyede arvefortolkningen: En analyse av den “nye” norske arveloven

8. juli 2023 av Advokaten

Den, fornyede, arvefortolkningen, dybdegående, analyse, nye, norske, arveloven, norsk arv- og skiftelov, overgangen, isolerte lovgivningsverktøy, arveloven fra 1972, skifteloven fra 1930, enkelt, omfattende, gjennomtenkt, arvelov, familiestrukturer, rettferdig arvefordeling, arveretten, ektefeller, samboere, livsarvinger, barn, barnebarn, testamentale autonomi, forenkling, beslutningstaking, arveretten, veiledning, privat skifte, hjørnesteinene, fleksibilitet, barnas rett, testament, ektefelle, samboer, arv, fordeling, avdødt barn, etterkommere, foreldre, arvingene, pliktdelsarv, størrelse, endring, gamle arveloven, million kroner, ektefellens arverett, firedel av arven, minstearv, enearving, samboers arverett, barn, grunnbeløp.

Vi står på dørstokken til et nytt kapittel i den norske arv- og skifteloven. Ved begynnelsen av 2021 markerte vi overgangen fra flere isolerte lovgivningsverktøy – inkludert den aldrende arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 – til en enkelt, omfattende og gjennomtenkt ny arvelov. Hovedmålet var å speile de gjeldende familiestrukturene og synspunktene på rettferdig arvefordeling i samfunnet.

Karakteristisk for den nye loven, iverksatt 1. januar 2021, er dens ivaretagelse av kjernen i den tidligere arvelovgivningen. Rettighetene til ektefeller, samboere og livsarvinger (som barn og barnebarn) er stort sett bevart. Loven har imidlertid utvidet arvelaterens testamentale autonomi gjennom forenkling og styrking av deres beslutningstaking, samt ved å styrke arveretten for livsarvinger.

Viktige endringer inkluderer bedre veiledning direkte i loven for de som velger privat skifte. La oss dykke dypere inn i noen sentrale elementer i denne nye lovgivningen.

Hjørnesteinene i den nye arveloven gir arvelateren rom for fleksibilitet, men bevarer fortsatt barnas rett til arv. Dersom det ikke finnes et testament, eller ektefelle eller samboer, vil barna arve alt. Fordelingen er lik mellom barna, og dersom et barn er avdødt, fordeles arven blant hans eller hennes barn. Hvis ingen barn eller etterkommere finnes, er foreldrene de nærmeste arvingene. Imidlertid kan arvelateren, gjennom et testament, justere arvefordelingen annerledes enn lovens standard.

Arvelateren har rett til å overlate to tredjedeler av arven som en “pliktdelsarv” til livsarvingene. Men selv med denne fleksibiliteten, kan arvelateren ikke testamentere bort denne pliktdelen. Størrelsen på pliktdelsarven er likevel aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn. Dette er en signifikant endring fra den gamle arveloven, hvor grensen var satt til en million kroner.

Ektefellens arverett blir også tatt hensyn til i den nye arveloven. Ektefellen har rett til en firedel av arven når livsarvinger finnes, men er garantert en minstearv på fire ganger grunnbeløpet. I mindre bo hvor nettoverdiene ikke overstiger 400 000 kroner, blir ektefellen enearving.

Samboers arverett blir også adressert i den nye loven. Hvis samboeren har hatt, har eller venter barn med arvelateren, har de rett til fire ganger grunnbeløpet.

Uskifte og Gaveoverføringer: En Dyptgående Tolkning av Arveloven

20. juni 2023 av Advokaten

Å navigere i arvejungelen kan være både utfordrende og komplisert, spesielt når man står overfor konseptet uskifte. Ett av de mest diskuterte områdene innen dette feltet er gaver gitt av gjenlevende i uskifte. Dagens blogginnlegg vil fokusere på å avklare dette komplekse juridiske aspektet i lys av arveloven.

Gaver fra Gjenlevende i Uskifte: En Oversikt

Arveloven § 19 første ledd er klar: gjenlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i mishøve til boets størrelse uten samtykke fra arvingene. Med andre ord, verdien av gaven må være i samsvar med verdien av boet, og uten samtykke fra arvingene, kan gaver som overskrider denne grensen omstøtes.

Det antas at gaveoverføringer på rundt 20% av boets midler vil stå i fare for å bli omstøtt. Dette er en viktig tommelfingerregel for å unngå potensielle juridiske konflikter.

Omstøtelse og Konsekvenser

Hva skjer om en slik gave likevel er gitt? Hvis mottakeren forstod eller burde ha forstått at den gjenlevende ektefellen ikke hadde rett til å gi gaven, kan gaven omstøtes. Manglende kunnskap om forbudet mot denne type gaver etter § 19 vil ikke være av betydning. Dette er et viktig punkt å merke seg for både gjenlevende og potensielle mottakere av slike gaver.

Tvilstilfeller oppstår særlig der det er betalt vederlag for en eiendom, men det er usikkerhet knyttet til om overføringen hadde et gaveelement. Disse situasjonene kan være spesielt utfordrende å navigere.

Når og Hvordan Reise Søksmål

Søksmål om omstøtelse må reises innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaveoverføringen. Det er viktig å merke seg at det ikke kreves at arvingene skal vite at gaveoverføring har skjedd. Det er tilstrekkelig at “arvingene – bedømt ut fra hva alminnelige, forstandige personer forstår – vet så mye at de har grunn til å aksjonere”, ifølge Høyesteretts dom Rt. 1997 s. 1037.