Odelsretten er et viktig prinsipp i norsk jordbrukseiendomsrett og er nedfelt i odelsloven. I denne loven finner vi bestemmelser som regulerer hvem som har odelsrett og under hvilke betingelser denne retten kan gjøres gjeldende.
I henhold til odelsloven § 8, har ikke bare selve odlaren odelsrett, men også etterkommerne hans kan ha odelsrett. Dette gjelder dersom en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller dersom en av besteforeldrene var siste eier av hele eiendommen med odel. For etterkommerne av sameieren med odelsrett gjelder imidlertid ikke kravet om at foreldrene eller besteforeldrene må ha eid hele eiendommen med odel. Dette unntaket gjelder altså kun dersom eiendommen eies i sameie sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold.
Det er viktig å merke seg at for at en etterkommer av odlaren skal ha odelsrett, må vedkommende være født før eiendommen går over til noen som ikke har odelsrett. Dersom eiendommen blir løst på odel, vil både barn av løsningsmannen og barn av odelsberettigede lenger ute i slekten få odelsrett, selv om de er født etter at eiendommen ble solgt ut av slekten. Hvis eiendommen derimot kommer tilbake til selgeren før foreldingsfristen er utløpt, regnes det som om den aldri har vært utenfor hans eie.
For å gjøre lovteksten mer dekkende, kan det vurderes å presisere at unntaket for etterkommerne av sameiere med odelsrett gjelder dersom de eier eiendommen sammen med ektefelle eller samboer i et ekteskapslignende samboerforhold. Dette vil klargjøre at det kun er i tilfeller der eiendommen eies i et slikt samlivsforhold at kravet om at foreldre eller besteforeldre må ha eid hele eiendommen med odel, ikke gjelder.
